Tomt liv uten barn?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan bli litt tomt, eller hvertfall litt "overfladisk/lettvint" på en måte. Men du vil jo ikke merke det selv, for du har ikke opplevd "andre siden".

Merker at mine barnløse venninner kan sitte å diskutere leeenge om hudpleie/trening/småting i forholdet de irriterer seg over osv. Ting som jeg nå føler er litt...tja..overfladisk. Føler man blir litt selvsentrert om man dropper barn. Men det er jo ikke noe galt i det, men jeg føler hvertfall at jeg hadde gått glipp av de helt store følelsene og opplevelsene i livet om jeg hadde droppet barn.

Anonymous poster hash: c530e...e69

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan bli litt tomt, eller hvertfall litt "overfladisk/lettvint" på en måte. Men du vil jo ikke merke det selv, for du har ikke opplevd "andre siden".

Merker at mine barnløse venninner kan sitte å diskutere leeenge om hudpleie/trening/småting i forholdet de irriterer seg over osv. Ting som jeg nå føler er litt...tja..overfladisk. Føler man blir litt selvsentrert om man dropper barn. Men det er jo ikke noe galt i det, men jeg føler hvertfall at jeg hadde gått glipp av de helt store følelsene og opplevelsene i livet om jeg hadde droppet barn.

Anonymous poster hash: c530e...e69

Samme her. Jeg vil oppleve så mye jeg klarer i løpet av livet. Og barn er en veldig stor ting å gå glipp av.

Anonymous poster hash: b698c...1a3

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kan bli litt tomt, eller hvertfall litt "overfladisk/lettvint" på en måte. Men du vil jo ikke merke det selv, for du har ikke opplevd "andre siden".

Merker at mine barnløse venninner kan sitte å diskutere leeenge om hudpleie/trening/småting i forholdet de irriterer seg over osv. Ting som jeg nå føler er litt...tja..overfladisk. Føler man blir litt selvsentrert om man dropper barn. Men det er jo ikke noe galt i det, men jeg føler hvertfall at jeg hadde gått glipp av de helt store følelsene og opplevelsene i livet om jeg hadde droppet barn.

Anonymous poster hash: c530e...e69

Det handler nok mer om at man er seg selv nærmest.

Jeg har barnløse venninner som er samfunnsengasjerte og har jobbet i fredskorps i Afrika. De diskuterer ikke overflatiske ting. Og så andre som bare er opptatt av treningen og jobben sin.

Og jeg har venninner med barn som diskuterer barneklær og bleiepriser. Det synes jeg er snevert og litt navlebeskuende. Men føles sikkert viktig nok for dem som er midt oppi det. Mens andre venninner med barn er politisk aktive og kulturelt oppdaterte som få.

Ellers kan man ha opplevd ting som gjør eksistensielle ting med en selv om en ikke har fått barn. Barnløse venninner som har overvunnet kreft eller som lever med kroniske lidelser som legger sterke begrensininger på livsutfoldelsen har minst like mye livsvisdom og modenhet som barnløse som ikke har gått gjennom sterkere opplevelser enn fødsel og moderskap.

Anonymous poster hash: ee977...421

[AnonymBruker]

Overhode ikke. Ikke alle ønsker seg barn, og vi har ikke noe tommere eller mer overflatisk liv enn de med barn. Det er ikke kun barn som gir livet mening og kvalitet, selv om enkelte foreldre har en formening om det. Mer lettvint blir det, fordi vi slipper å ta hensyn til et barn hele veien.

Har man ikke barn, så fyller man livet med andre ting. Interesser, venner, reiser etc. Det gir like mye kvalitet som barn.

Et liv for en som er frivillig barnefri er ikke tomt, men et liv uten barn for en som er ufrivilig barnløs er nok mye tommere vil jeg tippe, for da vil det alltid være et savn og en lengsel der.

Anonymous poster hash: d11d5...649

[AnonymBruker]

Det handler nok mer om at man er seg selv nærmest.

Jeg har barnløse venninner som er samfunnsengasjerte og har jobbet i fredskorps i Afrika. De diskuterer ikke overflatiske ting. Og så andre som bare er opptatt av treningen og jobben sin.

Og jeg har venninner med barn som diskuterer barneklær og bleiepriser. Det synes jeg er snevert og litt navlebeskuende. Men føles sikkert viktig nok for dem som er midt oppi det. Mens andre venninner med barn er politisk aktive og kulturelt oppdaterte som få.

Ellers kan man ha opplevd ting som gjør eksistensielle ting med en selv om en ikke har fått barn. Barnløse venninner som har overvunnet kreft eller som lever med kroniske lidelser som legger sterke begrensininger på livsutfoldelsen har minst like mye livsvisdom og modenhet som barnløse som ikke har gått gjennom sterkere opplevelser enn fødsel og moderskap.

Anonymous poster hash: ee977...421

Joda, jeg har også reist mye, masse utdannelse, er samfunnsengasjert osv. Men føler likevel at det å få sitt eget barn, og se det vokse opp overgår alt.

Mener det er viktig å få fram dette, når ts faktisk vurderer å droppe å få barn. Det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt hva man vil med livet sitt. Men jeg syns det er viktig å få sagt at det å få barn ikke bare handler om våkenetter/bleier/tidsklemme, selv om det er det folk med barn gjerne diskuterer, for det er utfordringer man har i hverdagen. Men heller de største følelsene, på godt og vondt. Uforbeholden kjærlighet/hjertet på utsiden av kroppen osv. Dette er store greier som er en viktig del av det å være menneske. Man kan velge det bort, men jeg syns det er viktig å få fram hva man faktisk dropper.

Anonymous poster hash: c530e...e69

[Gjest Coolaid]

AnonymBruker, on 03 Aug 2014 - 16:25, said:AnonymBruker, on 03 Aug 2014 - 16:25, said:

Jeg er veldig i tvil om jeg ønsker barn når jeg blir eldre. Har hatt en tøff oppvekst men har et godt forhold til mine foreldre og søsken, men vet ikke om jeg ønsker å bli mamma selv. Vil livet mitt bli tomt uten?

Anonymous poster hash: 6c4b7...c27

Jeg er pappa selv. Det er verdifullt for meg, uten at jeg er en som lever gjennom ungene mine. Ut fra det jeg vet i dag så hadde det vært stusselig uten.

Når jeg ser på bekjente eller familiemedlemmer som er voksne barnløse par (frivillig) så ser jeg på hvor enormt kjedelig de har det, og hva de har å henge fingrene i. Så jeg tror at mange vil få et rikere liv med barn. Det gjelder selvfølgelig ikke for alle.

Ikke la din tøffe oppvekst skremme deg fra å tro at du ikke kan bli en super mamma. Det kan du. Det er de som ikke stiller spørsmål ved seg selv som blir dårlige foreldre. Du blir bra.

Endret 6. august 2014 av Coolaid

[AnonymBruker]

Joda, jeg har også reist mye, masse utdannelse, er samfunnsengasjert osv. Men føler likevel at det å få sitt eget barn, og se det vokse opp overgår alt.

Mener det er viktig å få fram dette, når ts faktisk vurderer å droppe å få barn. Det er jo selvfølgelig opp til hver enkelt hva man vil med livet sitt. Men jeg syns det er viktig å få sagt at det å få barn ikke bare handler om våkenetter/bleier/tidsklemme, selv om det er det folk med barn gjerne diskuterer, for det er utfordringer man har i hverdagen. Men heller de største følelsene, på godt og vondt. Uforbeholden kjærlighet/hjertet på utsiden av kroppen osv. Dette er store greier som er en viktig del av det å være menneske. Man kan velge det bort, men jeg syns det er viktig å få fram hva man faktisk dropper.

Anonymous poster hash: c530e...e69

Ok. Måten du formulerte deg på i det første innlegget ditt ga nemlig nesten bare uttrykk for at du så litt ned på dine barnløse venninner og betraktet dem som litt begrensede og ufullendte som kvinner.

Noe jeg som barnløs kjenner så alt for godt igjen i møte med enkelte mødre, dessverre.

Dessuten skrev jeg ikke i det hele tatt om å "reise mye" (et tema som alltid går igjen i tråder om barnløshet), men om skjellsettende opplevelser mht det å bli eksponert for lidelse og nød (gjennom bistandsarbeid) eller det å gå gjennom eller leve resten av livet med alvorlig sykdom.

Anonymous poster hash: ee977...421

[NovaFlare]

Signerer Coolaid. Jeg har hatt en utrolig tøff oppvekst, men det er nettopp det som gjør meg til en god forelder i mitt tilfelle. Jeg er reflektert og tar gjennomtenkte valg, mye utfra mine erfaringer om hvordan jeg IKKE vil være som en forelder. Og jeg gjør en knakende god jobb

Endret 6. august 2014 av NovaFlare

[Gjest Coolaid]

NovaFlare, on 06 Aug 2014 - 21:02, said:

Signerer Coolaid. Jeg har hatt en utrolig tøff oppvekst, men det er nettopp det som gjør meg til en god forelder i mitt tilfelle. Jeg er reflektert og tar gjennomtenkte valg, mye utfra mine erfaringer om hvordan jeg IKKE vil være som en forelder. Og jeg gjør en knakende god jobb

Supert å lese sånt

[AnonymBruker]

Overhode ikke. Ikke alle ønsker seg barn, og vi har ikke noe tommere eller mer overflatisk liv enn de med barn. Det er ikke kun barn som gir livet mening og kvalitet, selv om enkelte foreldre har en formening om det. Mer lettvint blir det, fordi vi slipper å ta hensyn til et barn hele veien.

Har man ikke barn, så fyller man livet med andre ting. Interesser, venner, reiser etc. Det gir like mye kvalitet som barn.

Et liv for en som er frivillig barnefri er ikke tomt, men et liv uten barn for en som er ufrivilig barnløs er nok mye tommere vil jeg tippe, for da vil det alltid være et savn og en lengsel der.

Anonymous poster hash: d11d5...649

Det er ingen som har sagt at man ikke kan være lykkelig og ha god livskvalitet uten barn. Men du må huske på at vi som har barn faktisk har opplevd begge deler, så vi har jo sammenlikningsgrunnlag. Mener ikke å være arrogant eller noe, men jeg syns hvertfall det er viktig å få fram hva man faktisk går glipp av ved å droppe barn. Det er ikke bare noe man fyller livet med på samme måte som reiser/utdannelse/venner/opplevelser. Det er liksom noe mer, noe dypere og større. Noe som lever videre etter deg, en eksistensiell greie. Føler jeg har lært så mye mer om hva som bor i meg som menneske. Men er jo vanskelig å forklare da.

Anonymous poster hash: c530e...e69

[AnonymBruker]

Ser ut som de barnløse her tror man skifter bleier på barna til de blir 15.

Anonymous poster hash: 76e9a...1d9

[AnonymBruker]

Ok. Måten du formulerte deg på i det første innlegget ditt ga nemlig nesten bare uttrykk for at du så litt ned på dine barnløse venninner og betraktet dem som litt begrensede og ufullendte som kvinner.

Noe jeg som barnløs kjenner så alt for godt igjen i møte med enkelte mødre, dessverre.

Dessuten skrev jeg ikke i det hele tatt om å "reise mye" (et tema som alltid går igjen i tråder om barnløshet), men om skjellsettende opplevelser mht det å bli eksponert for lidelse og nød (gjennom bistandsarbeid) eller det å gå gjennom eller leve resten av livet med alvorlig sykdom.

Anonymous poster hash: ee977...421

Jeg skjønner ikke denne trangen til å sette ting opp mot det p få barn. Du mister ikke erfaringer du hadde fra før og du mister ikke muligheten til å få nye senere, av å få barn. Du bare får en veldig stort ekstra aspekt i livet.

Anonymous poster hash: b698c...1a3

[cerruti]

Det er ingen som har sagt at man ikke kan være lykkelig og ha god livskvalitet uten barn. Men du må huske på at vi som har barn faktisk har opplevd begge deler, så vi har jo sammenlikningsgrunnlag. Mener ikke å være arrogant eller noe, men jeg syns hvertfall det er viktig å få fram hva man faktisk går glipp av ved å droppe barn. Det er ikke bare noe man fyller livet med på samme måte som reiser/utdannelse/venner/opplevelser. Det er liksom noe mer, noe dypere og større. Noe som lever videre etter deg, en eksistensiell greie. Føler jeg har lært så mye mer om hva som bor i meg som menneske. Men er jo vanskelig å forklare da.Anonymous poster hash: c530e...e69

Men dere har vel ikke opplevd voksenlivet uten barn i lengden?

[AnonymBruker]

Men dere har vel ikke opplevd voksenlivet uten barn i lengden?

Det er ganske vanlig å være godt over 30 når man får sitt første barn. Hvilket ekstra aspekt mener du kan får ved å være uten barn etter 35 års alder som man ikke kjenner godt til etter å ha levd som voksen fram til da?

Anonymous poster hash: b698c...1a3

[AnonymBruker]

Ok. Måten du formulerte deg på i det første innlegget ditt ga nemlig nesten bare uttrykk for at du så litt ned på dine barnløse venninner og betraktet dem som litt begrensede og ufullendte som kvinner.

Noe jeg som barnløs kjenner så alt for godt igjen i møte med enkelte mødre, dessverre.

Dessuten skrev jeg ikke i det hele tatt om å "reise mye" (et tema som alltid går igjen i tråder om barnløshet), men om skjellsettende opplevelser mht det å bli eksponert for lidelse og nød (gjennom bistandsarbeid) eller det å gå gjennom eller leve resten av livet med alvorlig sykdom.

Anonymous poster hash: ee977...421

Oj, nei jeg ser absolutt ikke ned på vennene mine altså! Men at man endrer seg litt når man får barn, og at livet får en litt dypere mening vil jeg absolutt si. Ville bare få inn i debatten dybden i det å få et barn. Og at man bør tenke seg godt om før man dropper det aspektet ved livet. For mange som er foreldre vil nok være enig med meg i at det er det største man kan oppleve.

Slike tråder som dette blir ofte overrepresentert av frivillig barnløse som rosemaler livet sitt proppfult av spennende opplevelser/romantikk/spontanitet. Så jeg ville bare få fram den andre siden;)

Anonymous poster hash: c530e...e69

[AnonymBruker]

Det er ingen som har sagt at man ikke kan være lykkelig og ha god livskvalitet uten barn. Men du må huske på at vi som har barn faktisk har opplevd begge deler, så vi har jo sammenlikningsgrunnlag. Mener ikke å være arrogant eller noe, men jeg syns hvertfall det er viktig å få fram hva man faktisk går glipp av ved å droppe barn. Det er ikke bare noe man fyller livet med på samme måte som reiser/utdannelse/venner/opplevelser. Det er liksom noe mer, noe dypere og større. Noe som lever videre etter deg, en eksistensiell greie. Føler jeg har lært så mye mer om hva som bor i meg som menneske. Men er jo vanskelig å forklare da.

Anonymous poster hash: c530e...e69

Jeg vet godt hva eksistensielle erfaringer er. Jeg er en godt voksen dame.

Poenget mitt var det finnes andre eksistensielle opplevelser enn barn. Det er ikke sånn at de som ikke får barn sitter og diskuterer fuktighetskrem og typen resten av livet (like lite som dere skifter bleie på konfirmantene deres, til den andre ABen over her ).

Måten du skrev om dine barnløse venninner på fikk meg i hvert fall til å få et klart inntrykk av at du med ditt utenfrablikk på den framsto som minst like snever og ikke særlig mer klok og moden enn dem.

Anonymous poster hash: ee977...421

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hva eksistensielle erfaringer er. Jeg er en godt voksen dame.

Poenget mitt var det finnes andre eksistensielle opplevelser enn barn. Det er ikke sånn at de som ikke får barn sitter og diskuterer fuktighetskrem og typen resten av livet (like lite som dere skifter bleie på konfirmantene deres, til den andre ABen over her ).

Måten du skrev om dine barnløse venninner på fikk meg i hvert fall til å få et klart inntrykk av at du med ditt utenfrablikk på den framsto som minst like snever og ikke særlig mer klok og moden enn dem.

Anonymous poster hash: ee977...421

Har ikke sagt at man automatisk blir klok og moden av å få barn. Men hvordan kan du vite at man ikke endrer seg av å få barn? At det finnes andre opplevelser som kan sidestilles med det å få barn? Det er helt greit og forståelig at noen ønsker er liv uten barn. Men det er faktisk litt provoserende at du nedgraderer det å få barn, når du faktisk ikke vet hva det vil si. Du har ikke kjent morsfølelsen.

Virker som mange barnløse ikke forstår at foreldre faktisk har vært barnløse selv.

Anonymous poster hash: c530e...e69

[AnonymBruker]

Jeg var sånn som aldri hadde tatt stilling til det å få barn. Tenkte at det var så langt frem i tid at det tok jeg da det ble aktuelt.

Så ble jeg uplanlagte gravid og jeg ble veldig fort komfortabel med å være gravid og kjente at jeg virkelig ønsket dette barnet.

Det kunne helt fint ha gått andre veien også selvfølgelig. Men poenget er at jeg hadde nok aldri fått barn hvis jeg ikke hadde blitt uplanlagte gravid.

Men nå så ønsker jeg meg egentlig en til..

Det var utrolig mye mer givende å være mamma enn jeg trodde.

Men jeg vil alltid råde deg til å ikke ggjøre noe som ikke du ønsker selv. For det spiller ingen rolle, går du mot dine egen ønsker så vil du antageligvis aldri bli lykkelig i den rollen. Enten om det er å være barnløs fordi mannen/damen ikke ville ha barn eller motsatt.

Anonymous poster hash: 23eec...912

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hva eksistensielle erfaringer er. Jeg er en godt voksen dame.

Poenget mitt var det finnes andre eksistensielle opplevelser enn barn. Det er ikke sånn at de som ikke får barn sitter og diskuterer fuktighetskrem og typen resten av livet (like lite som dere skifter bleie på konfirmantene deres, til den andre ABen over her ).

Måten du skrev om dine barnløse venninner på fikk meg i hvert fall til å få et klart inntrykk av at du med ditt utenfrablikk på den framsto som minst like snever og ikke særlig mer klok og moden enn dem.

Anonymous poster hash: ee977...421

Men disse andre erfaringene jan aldri erstatte det å få barn. Som noen andre har nevnt, så har alle foreldre levd "på andre siden" og har opplevd akkurat de samme tingene som de uten barn.

Anonymous poster hash: b698c...1a3

[AnonymBruker]

Men disse andre erfaringene jan aldri erstatte det å få barn. Som noen andre har nevnt, så har alle foreldre levd "på andre siden" og har opplevd akkurat de samme tingene som de uten barn.

Anonymous poster hash: b698c...1a3

Jeg er 100% sikker på at du ikke har opplevd akkurat det samme som meg.

Og jeg blir faktisk litt provosert over den holdningen du har her. Det å få barn trumfer liksom alt annet.

Anonymous poster hash: af611...915