Grip dagen!

[Gjest gjest1]

Tenker på dere alle i dag.

[ny dag]

Tenker på dere i dag.

Håper dere får en fin stund ved graven.

[Hu i Svingen]

[Gjest gjest1]

[Ephemera]

[magnhild]

Ville bare si at det i morgen kommer en liten artikkel om CD i det samme ukebladet som sist. Vet ikke noe mer enn det...

Ville bare si det...

[Gjest baby-E]

hei Magnhild.

Håper det går bra med dere alle.

Takk for at du sa i fra Da veit jeg hvilket blad jeg skal kjøpe i morgen.

[Haimat]

Jeg har lest gjennom hele dagboken, og har lenge tenkt på å legge igjen noen ord. Den er hard å lese, og det er hardt å forstå.

At en ung mamma dør på denne måten er ufattelig trist. Carpe Diem har absolutt satt spor i meg. Jeg kjente henne ikke. Men hun fikk meg til å tenke over mitt eget liv, og hvor heldig jeg er.

Jeg tenker mye på barna hennes, og utsagnet; at den største lykken må være å se lykken i sine egne barns øyne når de selv opplever å få barn. Hun skrev lite om frykten for å dø, men mye om gleden over å leve.

Til Carpe Diem

Takk for at du skrev denne dagboken, og for at du orket å være så åpen om den smertefulle sykdommen, og livet ditt i en vanskelig tid.

Fred over ditt minne

Kjærlig hilsen Haimat

[Gjest Ninakanin]

Hvis jeg kunne bedt Gud om 1 ting, så måtte det være å fjerne kreften... Den rammer så tilfeldig, så rått og brutalt. Rammer så mange, alt for mange..

Jeg var ikke klar over at CD var syk, for jeg leste aldri dagboken hennes.. Men nå sitter jeg her med tårer i øynene, og føler sorg for at jeg aldri fikk oppleve henne. Merkelig hvordan energien til noen er så sterk at den henger igjen lenge etter at de har gått bort..

Tror CD er en slik, som vil leve videre i oss som står igjen.

Hvil i fred.

[debora]

Savner deg....

Selv om jeg ikke kjente deg personlig savner jeg å komme inn på dagboken din og lese dine innlegg her. Du var for meg et levende bevis for hvor sterke mennesker faktisk kan være. Din innstilling til livet lærte meg så mye. Jeg var alltid like imponert over hvordan du klarte å finne frem til livsgleden og lykken i de enkle tingene. Selv med en så alvorlig diagnose klarte du å fylle dagene dine med glede. Dette imponerte meg stort og det ga meg en form for trygghet å se at selv i de tyngste motbakkene er det mulig å fokusere på det positive. Du var et lysende eksempel på et slikt livssyn som jeg så gjerne vil leve etter.

Døden er så definitiv. Det er så rart at du plutselig ikke er her lenger. Det føles så tomt og litt skummelt at du ikke lenger er her for å dele din visdom med oss. For dine nærmeste må det være forferdelig tungt. Samtidig må de sitte igjen med så mange gode minner. Jeg tror du må ha satt veldig sterke spor etter deg. Jeg vet at du har endret meg. Hver dag er du innom mine tanker og du minner meg på hva som er det viktige i livet. Jeg ser på mine barn og er ekstra takknemlig på grunn av deg. Jeg ser på mannen min og takker for tiden vi deler. På grunn av deg. Jeg prøver å hjelpe andre til å se det positive i stedet for å grave seg ned i bekymringer. På grunn av deg.

Men jeg lykkes ikke alltid. Fremdeles hisser jeg meg opp over bagateller eller synes synd på meg selv for trivielle problemer. Det er derfor jeg savner deg mest. Skulle fremdeles ønske du var her og minnet meg på hva livet egentlig handler om. Derfor åpner jeg fremdeles denne siden, og har deg fremdeles lagret under "favoritter". Jeg skulle så gjerne ha lest mer.

Jeg har dyp respekt for deg og det du stod for. Hvil i fred.

[Thomasine]

Savner deg....

Selv om jeg ikke kjente deg personlig savner jeg å komme inn på dagboken din og lese dine innlegg her. Du var for meg et levende bevis for hvor sterke mennesker faktisk kan være. Din innstilling til livet lærte meg så mye. Jeg var alltid like imponert over hvordan du klarte å finne frem til livsgleden og lykken i de enkle tingene. Selv med en så alvorlig diagnose klarte du å fylle dagene dine med glede. Dette imponerte meg stort og det ga meg en form for trygghet å se at selv i de tyngste motbakkene er det mulig å fokusere på det positive. Du var et lysende eksempel på et slikt livssyn som jeg så gjerne vil leve etter.

Døden er så definitiv. Det er så rart at du plutselig ikke er her lenger. Det føles så tomt og litt skummelt at du ikke lenger er her for å dele din visdom med oss. For dine nærmeste må det være forferdelig tungt. Samtidig må de sitte igjen med så mange gode minner. Jeg tror du må ha satt veldig sterke spor etter deg. Jeg vet at du har endret meg. Hver dag er du innom mine tanker og du minner meg på hva som er det viktige i livet. Jeg ser på mine barn og er ekstra takknemlig på grunn av deg. Jeg ser på mannen min og takker for tiden vi deler. På grunn av deg. Jeg prøver å hjelpe andre til å se det positive i stedet for å grave seg ned i bekymringer. På grunn av deg.

Men jeg lykkes ikke alltid. Fremdeles hisser jeg meg opp over bagateller eller synes synd på meg selv for trivielle problemer. Det er derfor jeg savner deg mest. Skulle fremdeles ønske du var her og minnet meg på hva livet egentlig handler om. Derfor åpner jeg fremdeles denne siden, og har deg fremdeles lagret under "favoritter". Jeg skulle så gjerne ha lest mer.

Jeg har dyp respekt for deg og det du stod for. Hvil i fred.

←

Dette var veldig fint skrevet, debora!

[Anglofil]

Jeg kjente deg aldri CD og jeg leste i dagboken din så altfor sent. Du har rørt noe dypt inni meg her jeg sitter, mens jeg tørker tårene.

Hvil i fred.

Mvh Yvonne

[Gjest gjest1]

[Gjest marthepia]

[magnhild]

Nå må jeg fortelle om noe morsomt!!

Da CD gikk ut i ukebladet og ved at hun skrev dagbok her inne, så hadde hun et mål, det var å få jenter til å sjekke brystene sine jevnlig. For om de ble sjekket, så var sjansen større for at evt klumper ble oppdaget på et tidlig tidspunkt, og at denne jenten da kunne reddes før kreften tok kroppen hennes også med spredning.

I dag har jeg fått en telefon. Jeg er fortsat smilende og rørt. Jeg vet nå at CD HAR reddet en jente. Denne jenten dro i høst på ferie, og med seg på ferien hadde hun det ukebladet hvor CD sin reportasje var publisert. Denne reportasjen rørte henne som tobarnsmor og hun gråt og smilte omhverandre, som veldig mange andre også gjorde da de leste den. Da hun kom hjem fra ferie så sjekket hun brystene sine, og fant en klump. En uke senere ble hun operert for brystkreft. Og det viser seg at denne klumpen ble funnet i tide, det er ikke noe spor av spredning i kroppen og hun kom fra det med en pupp mindre, men livet i behold. Hun sa selv at hun var utrolig takknemlig for at ukebladet hadde trykket denne reportasjen, den hadde reddet livet hennes...

Cd klarte det! Hun fikk EN til å sjekke seg, og som av den grunn reddet livet hennes... Jeg er så stolt nå! Tårene triller og jeg smiler! Målet som CD satte seg er blitt oppfylt!! Det er så supert!!!

[Hilde]

Så utrolig flott!!

[LilleBille]

.. nå fikk jeg gåsehud.

Flott at hun kunne bidra til at minst en (forhåpentligvis flere) - sjekker brystene sine jevnlig.

[Gjest gjesta]

[Cata]

Så bra!

[Gjest gjest 0]

Så flott!

Jeg har sjekket brystene mine jevnlig siden jeg var 20 og jeg kommer til å forsette med det så lenge jeg lever! Jeg oppdaget noe jeg trodde var en kul, og dro til legen. Men heldigvis mente han at det ikke var noen fare.

Jeg håper at alle som har lest denne dagboken sjekker brystene jevnlig slik at CD kan hjelpe mange andre kvinner også!