Grip dagen!

[~Capricorn~]

Savner...

[Juci]

Prater mye med henne, jeg - særlig de siste dagene, det har vært veldig fint! (Ja, jeg vet det kan høres litt rart ut, men nei, jeg trenger ingen psykiater - har en veldig god venninne ;-)

[magnhild]

Gratulerer med dagen, BigSis!

Du skulle blitt 37 år i dag.

Det er nå 2,5 år siden du døde...

Tiden flyr avgårde....

Savner deg!

[Fru Fomle]

2,5 år siden du døde, men her inne lever du videre. Masse varme tanker til dine nærmeste, vil tro at merkedager som fødselsdager er ekstra tunge.

[Satsuma]

Har brukt de tre siste dagene på å lese dagboken, og den har gjort stort inntrykk på meg. Noen skrev en gang at det bor mye mer styrke i oss mennesker enn hva vi tror. Jeg er overbevist om at i CarpeDiem bodde det mer enn hos de fleste. På dager da hun var dårlig og visste at hun mest sannsynlig kom til å dø om ikke så lenge, skrev hun så fantastisk at jeg satt igjen med en sommerfølelse (i november, med snø utenfor vinduet) istedenfor en følelse av tragedie. Jeg er veldig glad for at jeg kom over denne dagboken, den har gjort meg langt mer bevisst på hvor viktig det er å gripe dagen, også når livet går meg imot. Tusen takk til deg CarpeDiem for at du delte dette med oss

[EmmaW]

Ligger i sengen og er i dårlig form. Synes synd på meg selv, verden er slem mot meg.

Men etter å ha brukt de siste par timene på å lese om dine siste år i livet, har jeg fått annet å tenke på. Hvordan VÅGER jeg å klage, som er sterk som en hest, frisk og sunn, ressurssterk, med tre usedvanlig friske og sunne barn?!

Takk, CD, for at du minnet meg på det. Jeg tror at vi lever videre i en eller annen form,og jeg ser det som sannsynlig at vi kan påvirke den fysiske verden til en viss grad. Kanskje var det du som egentlig startet den tråden som fikk meg til å lese hele dagboken din? Dagboken din fortjener å løftes frem og børstes støv av med jevne mellomrom, slik at stadig nye KG-brukere får ta lærdom av din fantastiske livsglede- og vilje.

Jeg håper du vet hvor viktig du har vært - og fremdeles er - for mange mennesker, selv flere år etter din død.

[Juci]

Det skåler jeg for, og det er jeg sikker på at hun vet!

[Gammelklompen]

Kjære CD, familie og alle vennene.

Dette er det mest gripende jeg noensinne har lest. Jeg, voksne mann på 63 år har sittet i kveld og lest, grått og lest igjen. Livet er av og til grusomt, urettferdig og meningsløst.

Tusen takk for at jeg fikk anledning til å lese og dele tanker og følelser.

Vennlig hilsen Gammelklompen

[Arachnida]

Kjære CD og famile og venner.

Jeg fant linken til denne dagboken i et annet forum hvor vi snakket om hvor skjørt og verdifullt livet er.

Fra i går til i dag har jeg brukt timer foran skjermen for å lese hele denne historien og jeg sitter her og føler meg helt tom, matt, trist, men også utrolig takknemlig for å lære litt mer om CD.

Det er vanskelig å skrive om en man ikke kjenner, men føler liksom at jeg har fått blitt kjent med henne via denne dagboken.

Skulle så virkelig ønske jeg hadde treffet henne i virkeligheten.

Livet må gå videre, men jeg kommer aldri til å glemme CD og Carpe Diem vil få en helt ny mening for meg!

Jeg tenker masse på dere som kjente henne nært og kondolerer selvom det snart er tre år siden hun døde.

Magnhild:

Hvordan går der med deg og barna?

Hvordan går det med mannen og barna til CD? Klarer han seg bra?

Har mamma'n din bra?

Tenker masse på dere alle sammen!

[magnhild]

I dag er det tre år siden hun døde. Det er rart med det, men hverdagen går rundt selv om hun ikke er her. Men samtidig så er det så mye jeg ville fortalt, så mye vi skulle snakket om og ikke minst, så mye vi fortsatt skulle oppleve sammen.

3 år... Det er lenge det... Men minnene om henne er fortsatt ferske og klare.

Men jeg savner BigSis jeg... Hver dag, hver uke og hvert år. Det er fortsatt uvirkelig at hun er borte...

[magnhild]

Magnhild:

Hvordan går der med deg og barna?

Hvordan går det med mannen og barna til CD? Klarer han seg bra?

Har mamma'n din bra?

Tenker masse på dere alle sammen!

Hei!

Med meg og barna går det bra. Vi lever våre liv, men jeg savner henne masse. Det er kun min eldste som fikk treffe henne, og han snakker ofte om tante og moffa. Vet ikke hvor mye han husker.

Med mannen og barna går det greit. De har startet på nytt og har det veldig bra nå. Det er selvfølgelig mye som ligger der for dem også, men i hverdagen har de det bra. vi har desverre alt for lite kontakt med dem, men det blir lett sånn i en travel hverdag.

Og mamma går det bra med. Selvfølgelig er dagen i dag hard, og siden hun og pappa også hadde bryllupsdag i går, så blir det ekstra sårt. Men det er helt uvirkelig at det hun har mistet både mann og datter. Det er ikke sånn det skal være. Men hun er sterk og flink! Og blir sterkere for hver dag!

[Juci]

Jeg kom på jobb i går morges og tenkte at "I dag skal jeg jammen forandre mottoet mitt i messenger til Carpe Diem!" - bare fordi jeg følte for det, det falt meg inn helt tilfeldig.

Det var ikke før litt senere på dagen at jeg kom på at det faktisk var DEN dagen...

Og på den måten og lignende måter lever hun videre i mine tanker, hver gang jeg hører en sang på radioen som minner meg om henne, eller det skjer noe som får meg til å tenke på henne, eller jeg trenger en liten "prat" :-)

[magnhild]

[Arachnida]

Jeg tenker ofte på søsteren din og har så tungt for å forstå hvorfor dette skal skje.

Noen ganger er jeg trist for små ting som ikke går min vei i hverdagen, men så skammer jeg meg når jeg faktisk forstår hvor heldig jeg er.

Selv ikke min verste fiende unner jeg dette.

Vet ike helt hva jeg vil med dette, men vil bare si at jeg tenker ofte på dere.

[*appifany*]

[mysan]

Mye vann har rent under broene rundt omkring siden CD døde, men jeg tenker på henne rett som det er, og må av og til se etter denne boken.

Godt å se at dere klarer dere og lever videre, Magnhild.

[MellonCollie]

Jeg kom tilfeldigvis over denne boken, og har nå brukt store deler av dagen på å lese den fra start til slutt.

Tårene har trillet, men jeg har også smilt over evnen CD hadde til å fortelle om hverdagen sin - om barna, mannen, familien og vennene som hun satt så stor pris på. Og det har satt i gang mange tanker i mitt hode.

Dersom dere som kjente henne fortsatt leser her inne, så vil jeg takke dere for at dere har vært med på å dele denne historien. Magnhild, håper det fortsatt går bra med deg og familien.

Sjelden har jeg lest noe som har rørt meg så mye, og jeg skal også bli flinkere til å sjekke at alt er som det skal være med kroppen.

[magnhild]

4 år.

Det er 4 år siden i dag.

For 4 år siden mistet jeg min beste venninne og søster.

Det er vanskelig å forstå.

Jeg savner BigSis...

[Cumulus]

[magnhild]

En spesiell opplevelse nå. Jeg er veldig sjelden innom KG, men i dag ville jeg innom for å se hvordan det stod til her. Jeg leste de siste innleggene og så at det var ett år siden sist. Jeg sjekker datoen og jammen er ikke det 10. mars i dag...

5 år!

Livet går videre.

Hverdagen blir lettere og mer normal.

Men hver gang noen snakker om hvor kjekt det er med en søster eller at de skal på besøk til søsteren sin, ja da merker jeg at det er tomt her. Livet er tomt uten BigSis. Det må jeg bare godta og leve med det. Det er mitt liv og min hverdag. Jeg skulle så gjerne kunne dele resten av mitt liv sammen med henne, men hun vil for alltid være med meg...