Grip dagen!

[tøydukke Anna]

Masse varme tanker til CD og familien...

[Titti72]

Dette var så altfor trist å lese. Jeg tenker på dere alle.

Jeg tenner et lys for dere i kveld og sender dere alle mine tanker i denne tunge og vanskelige tiden. Pass god på hverandre...

[miss idaho]

Hold ut CD!!!

[Gjest Restart]

[Mora di]

Nå blir ord fattige, og vi skulle vel alle sammen ønske at det var noe vi kunne gjøre. Deverre er det ikke det, annet enn å sende så mange varme tanker som mulig.

Tenker på dere, alle sammen.

[Manon]

Har ikke skrevet her før, men har lest her en god stund.

Vil bare si at dagboken har gjort veldig inntrykk, og at jeg tenker veldig på dere alle sammen.

Håper det kommer en ny opptur...

[Gjest gjest1]

Nei nå synes jeg bare at dette går altfor fort - det skulle ikke gå så fort!!

Håper at kroppen hennes klarer å stable litt mer styrke så hun kan få en kur til og bli litt bedre igjen...

[storeM]

[magnhild]

Da var jeg her igjen.

Desverre.

En fryktelig trist dag for oss alle.

Denne meldingen har jeg tenkt på utrolig mange ganger. Skrevet den inni hodet mitt og aldri helt funnet ut hva jeg skulle skrive. For jeg visste jo at det var jeg som måtte skrive den til slutt. Det er helt ubeskrivelig vondt.

I ettermiddag omtrent 1720 døde CD. Kroppen var helt utslitt av all kreften. Det gikk veldig veldig fort. Vi rakk heldigvis opp til henne. Nå er det over. Kampen hennes mot kreften er over. Hun vant den kampen. Hun har hele tiden holdt humøret og troen oppe. Hun har vist større styrke og pågangsmot enn jeg trodde var mulig. Nå hviler hun. Etter lang tid med slit, smerte og nye vondter hele tiden. Barna var der oppe.

Dette blir en veldig rotete melding, men hodet mitt er tom, rart og tungt.

Jeg skal også hilse masse fra mamma. Hun takker dere alle for omsorg og støtte. Hun har fulgt med i dagboken fra starten av, og alle deres klemmer, blomster og tanker i sorg og glede har hjulpet henne masse. Så TAKK fra mamma!

Dagboken til CD vil være oppe og gå en god stund til enda. Vi kommer til å skrive ut hele dagboken til barna og mannen. På den måten får de selv se hvor mye hun har betydd for så mange av dere.

Tusen takk for støtte, klemmer, blomster, tanker og smil.

Dere har vært helt fantastiske alle sammen!!

Endret 10. mars 2006 av magnhild

[Hu i Svingen]

Det finnes ikke ord.

[Gjest Gjesta]

Jeg har ikke ord

[Anastacia]

Mine dypeste kondolanser til deg, Magnhild og din og CDs familie.

Jeg vet ikke hva skal jeg si; jeg sitter og nå og gråter. CarpeDiem har gjort et voldsomt inntrykk på meg for maken til livsglede og pågangsmot har jeg aldri vært borti.

Hvil i fred, CarpeDiem.

[Cata]

Kondolerer til Magnhild og resten av familien.

Hvil i fred, Carpe Diem

[Gjest Gjesta]

[tøydukke Anna]

Så utrolig trist...

Jeg vil sende mine varmeste tanker til Magnhild og familien..

[Thomasine]

Forferdelig trist og uvirkelig ...

Hun var så nær i sin talen og liv, men allikevel så fjern for oss (mange av oss iallefall!).

Jeg var ikke av de som skrev inn mest her, men jeg fulgte jevnlig med.

Hun er som Magnhild selv sa nå endelig kvitt smerter og vondter, må hun hvile i fred!

Nå går mine tanker og gode ønsker til dere - hennes nærmeste familie.

[Gjest gjest1]

Uff så trist... plutselig var det bare over..

Jeg tenker på dere som er igjen og sjokket og tomheten dere må slite med nå...

[Gjest Madeline]

Dette var utrolig trist .

Hvil i fred, Carpe Diem .

[Blackjack]

Så uffatelig trist.

Sender mine varmeste tanker til familien.

[Hilde]

Jeg kjente ikke Carpe Diem, men jeg skrev en PM til henne for en stund tilbake, der jeg skrev at jeg beundret henne, slik vi alle gjør. Jeg fikk svar tilbake, og jeg har innimellom tatt fram den meldingen, lest den, reflektert litt, og lagt den tilbake. Hun hadde en egen evne til å se klart selv i de mest mørke omgivelser!

Kondolerer til familien, og jeg ønsker dere som sitter igjen alt godt, og det er veldig godt å høre at hun fikk være seg selv til det siste. Det er dessverre ofte slik at sjelen forsvinner før kroppen, oppi det hele må man jo si; heldigvis skjedde ikke det med Carpe Diem. Det at man får beholde sin verdighet er så viktig, både for den syke og de rundt!

En rose fra meg til Carpe Diem, og mange varme tanker til familien.