Jentasomgikk på Instagram - slår Fotballfrue i manisk?

[Gjest Runforit]

Det du tydeligvis ikke har forstått er at det er ikke alt i løpet av graviditet og spedbarnstiden man kan velge. Jeg kunne ikke velge at jeg skulle være kvalm og kaste opp hele graviditeten, og jeg kunne ikke velge at jeg skulle få en unge som ikke sov om natta før han var 6 mnd. Lite energi og overskudd til trening når ungen kun sov 20 minutter av gangen på dagtid og nesten ikke på natten i det hele tatt. Jeg hadde også som deg intensjon om å trene og leve livet som før.Anonymous poster hash: 2b94a...287

Ja, men om du hadde orket hadde du gjort det. Ingen sier at alle har samme overskudd og energi. Men det betyr heller ikke at du må sette deg ned med en toliters bøtte med is og nonstop dryss og la deg forfalle helt. Man kan fremdeles ta sunne valg og velge en bra livsstil selv om en ikke klarer å trene.

Om jeg ikke kan jogge pga slike ting så kan jeg fremdeles velge næringsrik og rett mat når jeg først velger å spise. Om jeg får et barn som nekter meg søvn så kan fremdeles ta de rette valgene.

Jeg sier ikke at alle har det som en dans på roser, men valgene man tar underveis er fremdeles valgene du må stå for i ettertid. Da blir det for dumt å slenge skit om de som har overskudd og energien du selv skulle ønske du hadde eller de som kanskje ikke hadde masse energi, men allikevel valgte de bedre alternativene i matveien etc.

[AnonymBruker]

Ikke rart folk misforstår deg da, du skrev jo faktisk "I LØPET AV graviditeten"! Vi kan derfor ikke vite at du egentlig mente ETTER graviditeten.

Ikke rart folk misforstår deg da, du skrev jo faktisk "I LØPET AV graviditeten"! Vi kan derfor ikke vite at du egentlig mente ETTER graviditeten.

Jeg hadde allerede rettet på meg selv en gang. Skjønner at dere er sjalu og bitre, men det hjelper ikke å rakke ned på folk som er sprekere enn dere.

Anonymous poster hash: 726fc...032

[AnonymBruker]

Og for å legge til èn ting. Ingen er født feite og overvektige. Det er bare den typiske unnskyldningen folk som er tjukke kommer med. Selvfølgelig har noen raskere forbrenning enn andre. Hvis du putter inn mer enn det kommer ut, blir du feit. Hvis du sier du trener masse og spiser sunt, og likevel er tjukk, da gjør du noe feil. Da må du spise mindre og sunnere, evt. trene mer. Så slutt å kom med dårlige unnskyldninger.

Anonymous poster hash: 726fc...032

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med at kvinner trener 6-10 dager i uken, jeg gjør det tidvis selv. Jeg ser heller ingen bakdeler ved å være aktiv under graviditet, det burde mange flere ha vært.

Det jeg derimot reagerer på, er kvinner som åpenbart er så forstyrret ift mat at man pirker i risen etter å ha løpt 12 km samme morgen og har 2 timer med personlig trener neste dag. Man er kanskje noe tynn fra før, men under graviditet er ikke fokuset nødvendigvis sunnhet - man har et mål om å føde et barn som veier under 3 kg (og dette forekommer faktisk oftere enn man tror). Et barn som er under 3 kg er mye dårligere rustet og utviklet enn et barn på bare et halvkilo mer. Men å gå opp 13 kg istedet for 10 er for enkelte den store skrekken. Å poste bilder av seg selv der man fremstår ekstra tynn eller ubevisst søke tilbakemeldinger på kropp er to av flere tegn på slike mentale forstyrrelser, dessverre blir det bare flere og flere som lider av dette og vi har mange av norges kjendiser som leder an.

Ortoreksi er ikke noe å le av, det er akkurat like alvorlig som anoreksia og bulimi. Kvinner skal ha en noe høyere fettprosent enn menn, vi skal ikke ha valker og hengemage, men vi skal ha såpass at vi beskytter underliv og indre organer.

De fleste fagfolk og oppegående mennesker klarer imidlertid å se hva som foregår og jeg kan personlig ikke annet gjøre enn å synes synd på slike folk.

Hilsen ei som gikk opp sine 14 flotte kilo under graviditet, og jeg koste meg hele veien, også i hvalformasjon. 5 dager etter fødselen klarte jeg likevel å løpe 5 km, så helt galt kan det vel ikke ha vært. Datteren min var ei trollsterk tulle på 3,6 kg og hun har til dags dato ennå ikke vært spesielt syk eller utfordret.

Anonymous poster hash: 8f47f...7c4

[Frøken Smilla]

Jeg reagerer ikke så mye på treningsmengden hennes, ei heller kroppen (vekten vet jeg ikke noe om). For all del, vil hun trene hver dag, selv i drøye 30+, så vær så god. Det jeg derimot reagerer på, er det veldige fokuset hun og en del andre retter mot dette med kropp under og etter graviditet. Og da tenker jeg ikke på vekt som er medisinsk uforsvarlig, men generell fokus.

Selv er jeg slank og trent, og har vært det store deler av livet. Før jeg ble gravid, trente jeg 3-4 dager i uken, i tillegg til en del turgåing og annen hverdagsaktivitet. Jeg spiste sunt og variert, og lå i nedre sjikt av "normalvektig" på bmi-skalaen. Da jeg ble gravid, fikk jeg av ulike årsaker treningsforbud de første ukene. Da forbudet ble opphevet, kom kvalmen, og bare det å gå på butikken etter jobb ble en utfordring. Det var ikke før jeg var 5-6 måneder på vei at jeg begynte å fungere til noe annet enn å jobbe og sove, og begynte da å gå mye turer, samt sykle en del. Jeg sørget hele tiden for å spise sunt, og "heldigvis" var det eneste jeg hadde lyst på grønnsaker og makrell i tomat på knekkebrød.

Jeg hadde valgt å ta alle kontrollene hos fastlegen min, men pga sommerferieavvikling måtte en av kontrollene tas hos jordmor i kommunen. Jeg var 7 måneder på vei, hadde gått opp 7 kg, og skulle dagen etter reise på teltferie med turer i fjellet med mannen min. Jordmor kjente meg ikke, og vi pratet derfor om både ferieplaner, kosthold og trening. Jeg sa at jeg gikk mye turer, fortalte hva jeg spiste. Det var som om hun ikke hørte meg, for hun avbrøt meg kontinuerlig med å fortelle hvor viktig det var at jeg ikke lå på sofaen "med hånden godt plantet ned i potetgullposen". Da jeg gikk derfra, følte jeg at jeg ble sett på som svært usunn og bælfeit, og følte på et mye større kroppspress enn jeg noen annen gang kan huske å ha kjent -og det samtidig som jeg var i et av mitt livs mest sårbare faser.

I tiden etter fødselen gikk jeg fort ned til den vekten jeg hadde før graviditeten -og så enda mer. Jeg fikk baby med "noe attåt", og de første fire månedene var en runddans av hyling, mageknip og nesten ingen søvn. Jeg orket ikke å trene, men gikk milevis med vogn hver uke. Allikevel ble jeg tutet ørene fulle av formaninger om kosthold og historier om folk som nærmest jogget hjem fra fødestua, med PT-er ventende på dem med 24-kilos kettlebells i stua. Jeg trodde at jeg var for voksen til å la meg påvirke av dette, men det var jeg ikke. Elixiamedlemsskapet ble min dårlige samvittighet, og dager der jeg egentlig var så sliten etter tilnærmelsesvis null søvn at jeg helst bare burde ligget på sofaen mens Liten sov i vognen ute, ble allikevel tilbragt trillende tur. Jeg "måtte" være "fitmum", for det var de forventningene samfunnet hadde til meg, og det var det som ville gjøre meg til en god mor.

Ble jeg bedre mor av det? Ble jeg lykkelig? Ser jeg tilbake på de månedene med glede nå? Nei, nei og nei. Da jeg kom ut av den boblen, da jeg lærte meg å slappe av med babyen min, og ikke minst slappe av når han sov, fikk jeg det mye bedre. Det innebar at jeg gikk opp igjen et par kilo, men det betydde også at jeg fikk overskudd. Da tok jeg opp igjen treningen, men da var det fordi jeg ville, fordi det ga meg noe.

Hvordan folk takler graviditet, fødsel, barseltid og det første året med baby, er forskjellig. Hvordan man bruker permisjonstiden, er opp til en selv. Men ved å offentliggjøre deler av den, blir man automatisk et forbilde for mange, og man bør være seg sitt ansvar bevisst. Det er en hårfin grense mellom inspirasjon og press. Hvis bloggere og andre kjendiser ønsker å være "supersunne" gravide og nybakte foreldre, så la dem slå seg løs. Men la oss slippe forventningspresset om at alle skal være som dem!

Endret 24. juli 2014 av Frøken Smilla

[AnonymBruker]

For meg fremstår den type bloggere som lavstatus. Blir stresset av å se på siden deres i 5 sekunder.

Blogging bør forbeholdes faglig profesjonalitet, ikke som en konkurranse i "se meg, se meg, for jeg trener og har barn, hurra!"

Jezzz, passe underutviklet.

Anonymous poster hash: b6922...3f5

[AnonymBruker]

Fantastisk bra innlegg, Frøken Smilla! :applaus:

Anonymous poster hash: c6c70...904

[Strikkemamma]

Jeg hadde allerede rettet på meg selv en gang. Skjønner at dere er sjalu og bitre, men det hjelper ikke å rakke ned på folk som er sprekere enn dere.

Anonymous poster hash: 726fc...032

Haha jeg er ikke sjalu og du vet ingenting om meg så du vet ikke hvor trent eller utrent jeg er

[AnonymBruker]

Jeg har ingen problemer med at kvinner trener 6-10 dager i uken, jeg gjør det tidvis selv. Jeg ser heller ingen bakdeler ved å være aktiv under graviditet, det burde mange flere ha vært.

Det jeg derimot reagerer på, er kvinner som åpenbart er så forstyrret ift mat at man pirker i risen etter å ha løpt 12 km samme morgen og har 2 timer med personlig trener neste dag. Man er kanskje noe tynn fra før, men under graviditet er ikke fokuset nødvendigvis sunnhet - man har et mål om å føde et barn som veier under 3 kg (og dette forekommer faktisk oftere enn man tror). Et barn som er under 3 kg er mye dårligere rustet og utviklet enn et barn på bare et halvkilo mer. Men å gå opp 13 kg istedet for 10 er for enkelte den store skrekken. Å poste bilder av seg selv der man fremstår ekstra tynn eller ubevisst søke tilbakemeldinger på kropp er to av flere tegn på slike mentale forstyrrelser, dessverre blir det bare flere og flere som lider av dette og vi har mange av norges kjendiser som leder an.

Ortoreksi er ikke noe å le av, det er akkurat like alvorlig som anoreksia og bulimi. Kvinner skal ha en noe høyere fettprosent enn menn, vi skal ikke ha valker og hengemage, men vi skal ha såpass at vi beskytter underliv og indre organer.

De fleste fagfolk og oppegående mennesker klarer imidlertid å se hva som foregår og jeg kan personlig ikke annet gjøre enn å synes synd på slike folk.

Hilsen ei som gikk opp sine 14 flotte kilo under graviditet, og jeg koste meg hele veien, også i hvalformasjon. 5 dager etter fødselen klarte jeg likevel å løpe 5 km, så helt galt kan det vel ikke ha vært. Datteren min var ei trollsterk tulle på 3,6 kg og hun har til dags dato ennå ikke vært spesielt syk eller utfordret.

Anonymous poster hash: 8f47f...7c4

Så vekten på barnet ditt bestemmer syk/frisk? Nytt for meg...våre barn veide 2,9 kg og var alltid friske og robuste. Faktisk bekymret det oss at de aldri var syke...

Anonymous poster hash: b6922...3f5

[Ellevill]

For å svare på hovedinnlegget:

Jeg synes det var en fin og inspirerende video. Hadde flere gjort som henne hadde samfunnet blitt spart for utrolige summer i forbindelse med helseproblemer med rygg og knær.

Jeg skulle VIRKELIG ønske at jeg hadde vært like bevisst som denne mammaen er.

Jeg så ingenting hysterisk her, eller at barnet led noen nød.

[AnonymBruker]

Alle disse tre sidene kan kokes ned til én setning:

Interessant tema, dårlig eksempel.

Anonymous poster hash: 38d34...f1d

[Magnifique]

Ryddet for spekulasjoner, avsporing og svar til dette.

- Magnifique, mod.

Endret 24. juli 2014 av Magnifique

[Skyblue]

Ser ingenting gærnt med denne dama jeg. Hun er intet annet enn inspirerende! Jeg selv er glad i å holde meg i form og trene og er kostholds bevisst. Så klart koser jeg meg masse å, og til tider for mye å... men jeg lar det ikke gå for langt, lar meg ikke selv bli tjukk osv. og det gjelder også når jeg blir gravid. Jeg vil passe på at jeg trener før svangerskap, under svangerskap og ETTER svangerskap. Jeg vil kunne jogge rolige turer med baby oppi vogna, jeg vil kunne trene styrke mens babyen ligger og sover ved siden av, ser på meg eller sover i sin egen seng eller ja, hva enn som ville passet seg.

Så klart kan man trene og sånt selv om man har en liten baby i hus! Så lenge man ikke overlater babyen til besteforeldre eller venner så man kan trene på treningsstudio 2 timer hver eneste dag da... det er en annen sak. Men det ser jo ut som jentasomgikk har med seg babyen på trening. og hun trener ofte ute og for seg selv osv.

Det handler vel om å prioritere riktig

[Frøken Smilla]

Ser ingenting gærnt med denne dama jeg. Hun er intet annet enn inspirerende! Jeg selv er glad i å holde meg i form og trene og er kostholds bevisst. Så klart koser jeg meg masse å, og til tider for mye å... men jeg lar det ikke gå for langt, lar meg ikke selv bli tjukk osv. og det gjelder også når jeg blir gravid. Jeg vil passe på at jeg trener før svangerskap, under svangerskap og ETTER svangerskap. Jeg vil kunne jogge rolige turer med baby oppi vogna, jeg vil kunne trene styrke mens babyen ligger og sover ved siden av, ser på meg eller sover i sin egen seng eller ja, hva enn som ville passet seg.

Så klart kan man trene og sånt selv om man har en liten baby i hus! Så lenge man ikke overlater babyen til besteforeldre eller venner så man kan trene på treningsstudio 2 timer hver eneste dag da... det er en annen sak. Men det ser jo ut som jentasomgikk har med seg babyen på trening. og hun trener ofte ute og for seg selv osv.

Det handler vel om å prioritere riktig

Jeg er enig med deg i at det er supert å holde seg i form under graviditeten og ellers. Jeg er også enig med deg i at det går an å trene selv om man har baby. Og før jeg ble gravid, tenkte jeg som deg: jeg skulle fortsette å trene like mye som før, både i svangerskapet og så fort som mulig etter fødsel.

Jeg tror ikke man kan fatte hvor stor påvirkning en graviditet faktisk kan ha på kroppen. Hvor altoppslukende kvalm og trøtt man kan bli. Selv måtte jeg sørge for at jeg kom meg hjem og fikk lagt meg til å hvile innen klokken ble 16.30 hver dag de første fire månedene, for da kom kvalmen for fullt. Jeg, som hele mitt liv hadde vært aktiv, lå nå på sofaen hver ettermiddag. Jo mer fysisk aktiv jeg var i løpet av en dag, jo sterkere ble kvalmen.

Jeg var heller ikke forberedt på hvordan livet med baby skulle bli. Eller hvor dårlig jeg faktisk fungerte på intervallsoving i totimersintervaller. Ønsket jeg å trene? Ja. Klarte jeg det? Nei. Ikke bare fordi min baby ikke sov lenge nok eller pga mageknip ikke var i stand til å være rolig lenge nok til at jeg kunne trene (og av samme årsak var ikke barnevakt aktuelt), men all energi gikk til amming og å ta vare på dette lille barnet. Hadde jeg presset meg til å trene på ettermiddagen, når mannen kom fra jobb, hadde jeg sannsynligvis mistet melken.

Jeg har ikke noe problem med at jentasomgikk, Fotballfrue, Svømmefrue, Tone Damli eller andre trener med og uten baby i og utenfor magen. Det jeg derimot HAR et problem med, er deres fullstendig manglende forståelse for sin stilling som rollemodeller for andre. De er med på å lage en forventning om at normalen er å trene som de gjør i permisjonstiden, og med det en forventning om at slik skal "alle" gjøre. Debatten rundt dette blir også fryktelig polarisert, med kun ytterpunktenene representer: hvis du ikke er som dem, ligger du på sofaen med babyen ved siden av deg mens du lemper innpå McDonaldsmat og cola. De aller fleste kvinner i fertil alder, vet at sistnevnte aldri er sunt, og vil automatisk trakte etter førstnevnte. Du sier det selv: jentasomgikk er til inspirasjon. Hva vil da skje den dagen man sitter der med hormoner i vill galopp, sårbar som fy, og ute av stand til å være så aktiv som idealet sier at "alle kan være"? Jeg tror mange går ordentlig på trynet i den prosessen, og antall svangerskaps- og fødselsdepresjoner vil kunne øke.

Gi meg en nyansert debatt. Vis meg normalt sunne gravide, normalt sunne nybakte mødre. La dem som vil blodtrene hele veien gjøre det, men gjør det i det stille. Og la meg få slippe presset om å ha en fjortenårings kropp tre dager etter svangerskap og fødsel. Da hadde jeg nok med barseltårer, melkespreng og ammetåke, gitt ...

[Skyblue]

Jeg er enig med deg i at det er supert å holde seg i form under graviditeten og ellers. Jeg er også enig med deg i at det går an å trene selv om man har baby. Og før jeg ble gravid, tenkte jeg som deg: jeg skulle fortsette å trene like mye som før, både i svangerskapet og så fort som mulig etter fødsel.

Jeg tror ikke man kan fatte hvor stor påvirkning en graviditet faktisk kan ha på kroppen. Hvor altoppslukende kvalm og trøtt man kan bli. Selv måtte jeg sørge for at jeg kom meg hjem og fikk lagt meg til å hvile innen klokken ble 16.30 hver dag de første fire månedene, for da kom kvalmen for fullt. Jeg, som hele mitt liv hadde vært aktiv, lå nå på sofaen hver ettermiddag. Jo mer fysisk aktiv jeg var i løpet av en dag, jo sterkere ble kvalmen.

Jeg var heller ikke forberedt på hvordan livet med baby skulle bli. Eller hvor dårlig jeg faktisk fungerte på intervallsoving i totimersintervaller. Ønsket jeg å trene? Ja. Klarte jeg det? Nei. Ikke bare fordi min baby ikke sov lenge nok eller pga mageknip ikke var i stand til å være rolig lenge nok til at jeg kunne trene (og av samme årsak var ikke barnevakt aktuelt), men all energi gikk til amming og å ta vare på dette lille barnet. Hadde jeg presset meg til å trene på ettermiddagen, når mannen kom fra jobb, hadde jeg sannsynligvis mistet melken.

Jeg har ikke noe problem med at jentasomgikk, Fotballfrue, Svømmefrue, Tone Damli eller andre trener med og uten baby i og utenfor magen. Det jeg derimot HAR et problem med, er deres fullstendig manglende forståelse for sin stilling som rollemodeller for andre. De er med på å lage en forventning om at normalen er å trene som de gjør i permisjonstiden, og med det en forventning om at slik skal "alle" gjøre. Debatten rundt dette blir også fryktelig polarisert, med kun ytterpunktenene representer: hvis du ikke er som dem, ligger du på sofaen med babyen ved siden av deg mens du lemper innpå McDonaldsmat og cola. De aller fleste kvinner i fertil alder, vet at sistnevnte aldri er sunt, og vil automatisk trakte etter førstnevnte. Du sier det selv: jentasomgikk er til inspirasjon. Hva vil da skje den dagen man sitter der med hormoner i vill galopp, sårbar som fy, og ute av stand til å være så aktiv som idealet sier at "alle kan være"? Jeg tror mange går ordentlig på trynet i den prosessen, og antall svangerskaps- og fødselsdepresjoner vil kunne øke.

Gi meg en nyansert debatt. Vis meg normalt sunne gravide, normalt sunne nybakte mødre. La dem som vil blodtrene hele veien gjøre det, men gjør det i det stille. Og la meg få slippe presset om å ha en fjortenårings kropp tre dager etter svangerskap og fødsel. Da hadde jeg nok med barseltårer, melkespreng og ammetåke, gitt ...

Skjønner hva du sier. Jeg kan egentlig ikke si så mye, da jeg aldri har vært gravid før. Vet ikke åssen det er å ha baby og alt det der. Alle er jo forskjellige å da. Noen blir kjempeslitne og dårlige etter fødsel mens andre føler seg som ny osv.

Svigersøstra mi følte seg så fresh og frisk bare noen timer etter fødsel og har siden følt seg i god form. Gikk fort ned i vekt, og orket å trene her og da. Hun har aldri vært en treningsperson, men fordi hun ville ned i vekt, så trente hun når hun gadd. Men så vet jeg også om en venninne som ble utrolig dårlig etter fødsel og i tillegg hadde babyen hennes kolikk. Hun var kjempetrøtt i flere uker pga. lite søvn og krevende baby. Ikke før rundt 4 mnd senere begynte ting å roe seg ned og babylykken ble bedre. NÅ får hun endelig litt tid til å gjøre det hun har lyst til fordi hun orker.

Så jeg vil tro at jentasomgikk er en av de "heldige" som ikke ble så dårlig og sliten etter fødsel. Virker ikke som fotballfrue slet noe særlig heller, ikke engang under svangerskapet. De andre bloggerne aner jeg ikke noe om, men det er nok de som er friske og trener bare dager etter fødsel som har lyst til å skrive om det. Mens de som såvidt orker å gå 5 minutter uten å dø helst holder det for seg selv.

Jeg tror litt på det å være sunn før svangerskap vil gi et lettere svangerskap og gjøre livet lettere etter svangerskap også. Er man noenlunde godt trent og vant til å spise sunt, vil kroppen handle deretter? Vet ikke jeg, men tror det hadde vært tyngre å bli gravid hvis jeg aldri trente og veide 20 kg mer enn det jeg gjør nå. Rett meg om jeg tar feil.

Det beste man kan gjøre er å ikke sammenligne seg selv med andre. ALLE er forskjellige og hva man takler der og da er individuelt. Betyr ikke at man er et dårligere menneske for det Hvis folk vil skrive og inspirere andre om hvor sprek og sunn man kan være med nyfødt baby, så syns jeg det er greit. Så får de som syns det er dumt, bare la vær å lese de bloggene etc. Det beste er vel å følge de personene man føler man kjenner seg selv best igjen i.

[Frøken Smilla]

Skjønner hva du sier. Jeg kan egentlig ikke si så mye, da jeg aldri har vært gravid før. Vet ikke åssen det er å ha baby og alt det der. Alle er jo forskjellige å da. Noen blir kjempeslitne og dårlige etter fødsel mens andre føler seg som ny osv.

Svigersøstra mi følte seg så fresh og frisk bare noen timer etter fødsel og har siden følt seg i god form. Gikk fort ned i vekt, og orket å trene her og da. Hun har aldri vært en treningsperson, men fordi hun ville ned i vekt, så trente hun når hun gadd. Men så vet jeg også om en venninne som ble utrolig dårlig etter fødsel og i tillegg hadde babyen hennes kolikk. Hun var kjempetrøtt i flere uker pga. lite søvn og krevende baby. Ikke før rundt 4 mnd senere begynte ting å roe seg ned og babylykken ble bedre. NÅ får hun endelig litt tid til å gjøre det hun har lyst til fordi hun orker.

Så jeg vil tro at jentasomgikk er en av de "heldige" som ikke ble så dårlig og sliten etter fødsel. Virker ikke som fotballfrue slet noe særlig heller, ikke engang under svangerskapet. De andre bloggerne aner jeg ikke noe om, men det er nok de som er friske og trener bare dager etter fødsel som har lyst til å skrive om det. Mens de som såvidt orker å gå 5 minutter uten å dø helst holder det for seg selv.

Jeg tror litt på det å være sunn før svangerskap vil gi et lettere svangerskap og gjøre livet lettere etter svangerskap også. Er man noenlunde godt trent og vant til å spise sunt, vil kroppen handle deretter? Vet ikke jeg, men tror det hadde vært tyngre å bli gravid hvis jeg aldri trente og veide 20 kg mer enn det jeg gjør nå. Rett meg om jeg tar feil.

Det beste man kan gjøre er å ikke sammenligne seg selv med andre. ALLE er forskjellige og hva man takler der og da er individuelt. Betyr ikke at man er et dårligere menneske for det Hvis folk vil skrive og inspirere andre om hvor sprek og sunn man kan være med nyfødt baby, så syns jeg det er greit. Så får de som syns det er dumt, bare la vær å lese de bloggene etc. Det beste er vel å følge de personene man føler man kjenner seg selv best igjen i.

Jeg er helt enig med deg i at man bør, som gravid og også ellers, leve sunt. Trene. Spise grønnsaker. Gå turer. Ta trappen i stedet for heisen. Og ja, det gir nok en enklere graviditet om man er i god form i forkant. Kanskje gir det en enklere fødsel også. Men det både FF, jentasomgikk og en god del andre fronter, er ikke normal sunn livsstil. Det er en treningsmengde (og -intensitet) som de aller færreste i full jobb og med familie har tid til å gjennomføre. Allikevel får disse sette standarden, og det å ikke sammenlikne seg med dem blir bortimot umulig. Hvem skal man ellers sammenlikne seg med? De vi bare hører om, de som "har gitt opp, og bare ligger på sofaen og spiser sjokolade"?

Du sier at det bare er å la være å lese "de bloggene etc". Jeg er ikke enig i at det er så enkelt. Tidligere i tråden fortalte jeg om et møte med en jordmor. Hun hadde helt tydelig noen standardfraser om kropp og kosthold som hun livet av seg, uten å høre på hva jeg sa eller se på meg eller vektkartet mitt. Som gravid og nybakt mor bombarderes du med "tips til å få tilbake kroppen din", "slik blir du kvitt gravid-kiloene på 1-2-3", "her er mirakelkuren Kate brukte. Se så flott hun ser ut!" etc. Det handler ikke lenger om sunnhet, men et usunt ideal, og det er bortimot umulig å la være å lese om det. Jeg leser ikke disse bloggene, men får det allikevel med meg gjennom mange andre kanaler. Og det er det som er hele poenget mitt: debatten er for unyansert, og for tilstedeværende i sin unyanserthet.

[Gjest Kaffelattn]

Synes videoen og det å kombinere barn/trening på akkurat den måten virker veldig slitsomt og energitappende.

Men all beundring til de som evner og når målene sine slik. Hun lar seg ikke stresse av barn og det er jo bra.

Jeg hadde aldri orket men blir minnet om at jeg må trene mer ved å lese her!

[Gjest Kaffelattn]

Vil føye til at jeg ikke begynte å trene før 1,5 år etter barnet kom. Var ikke inspirert nok så måtte vente til jeg var naturlig klar.

Og da snakker vi moderat trening 30-60 minutter 2-3 gng/uken, ikke mer.

[AnonymBruker]

Er det ikke positivt at mødre også lever sunt og trener, fremfor å presse i seg mat og gå opp minst 10kg i løpet av graviditeten? Trening tar jo ikke hele dagen, så hun har sikkert massevis av tid med ungen også. Bare fordi noen er late, dvaske og småfeite etter graviditet, og foretrekker å late seg, hjelper det ikke å rakke ned på spreke mødre som trener og står på!

Anonymous poster hash: 726fc...032

Dere som plusser: dere er klar over at normalvektige ifølge faglig baserte helseråd gjerne skal gå opp mellom 11-16 kilo(mer for veldig slanke/tynne, mindre for overvektige)?

Jeg personlig gikk ned 2 kg i graviditeten(fra BMI på 20) - og det var ikke å anbefale. Det gav problemer med å takle ammesituasjon(krever mye energi), og jeg føler meg først grei i formen nå 6 mnd etter fødselen.

Dere sprer jo kunnskapsløse og sykelige idealer - som i verste fall kan skade fosterne.

Anonymous poster hash: 8ae47...02c

[AnonymBruker]

FF er verre

Anonymous poster hash: 35148...8d9