The Walking Dead. Hvordan syns dere TV-serien er sammenlignet med tegneserien?

[Mann 42]

Er du interresert i å vite hva som skjer med carol og co mot slutten av sesongen? Personlig syns jeg det er best å ikke vite, jeg ble veldig sjokkert over hva som skjedde med dem til slutt

Anonymous poster hash: 1826d...ca7

Neeei, jeg er vel egentlig mest interessert i å se hva som skjer. Men misforstå meg rett, om noen vil diskutere det, så får de selvsagt gjerne gjøre det. Jeg tar meg ikke så veldig nær av spoilere at det gjør noe.

[Mann 42]

Personlig legger jeg merke til at tvserien innehar større likhetstrekk til såpeserier og repeterende drama enn de orginale tegnseriebøkene. Man drar ut enkelte drama-konflikter i det tilsynelatende uendelige. Hvor orginalen muligens avsluttet det hele raskt og brutalt. Av den grunn foretrekker jeg bøkene siden tilbakevennende trekantdrama og resirkulerte konflikter blir for repterende, kjedelige og forutsigbare i lengden. Dette kan nok også være årsaken til at serien treffer så bredt som den gjør på TV og har skaffet seg en større demografi blant det publikum som er mer tilbøyelig til å la seg påvirke av reklame. Den typiske såpeseeren.

Igjen mine 50 cents, men jeg har oppdaget at jeg ikke er alene med det inntrykket. Og det er langt mer inngående og dokumenterte analyser av dette presentert enn hva jeg makter her og nå

Jeg er enig. Ta for eksempel Shane. Shane døde rimelig kjapt i tegneserien, men på TV varte og rakk han i to fulle sesonger. I tegneserien tilter han fullstendig fordi han mister Lori, som han hadde begynt å betrakte som sin kvinne, når Rick viser seg å ha overlevd likevel. Og det tar bare noen få dager før Shane mister selvkontrollen totalt og retter et våpen mot Rick. Carl skyter Shane i halsen, og berger dagen (Crowd goes wild, all hail Carl). Exit Shane og ferdig med den biten. Carl demonstrerer at han kan gjøre det som trengs å gjøres, når det trengs å gjøres, og ikke kødd med ham.

Egentlig er det litt merkelig, det hele. Jeg skjønner forsåvidt at man vil forandre litt på detaljene slik at det blir en overraskelse hvordan de små tingene utvikler seg. Men forandringene ER av typen såpeopera, som i tilfellet Shane. Her holdes utroskapsmotivet i live unødig lenge. Det er til stede i tegneserien også, men der er det bare i form av Loris kronisk dårlige samvittighet og Ricks motvilje mot å snakke om det.

Så vidt jeg husker antyder han at han vet at hun og Shane var sammen, men at han ikke orker å høre henne SI det. Så det blir værende en verkebyll helt til Lori dør under Guvernørens angrep på fengselet, sammen med datteren. Hun blir skutt ned bakfra. Da folkene fra Woodbury skjønner at de har vært med på å myrde det som ser ut som familiefolk, med spedbarn, tilter de, angriper Guvernøren og skyter ham i ansiktet. Akkurat det hadde vært en scene som hadde egnet seg bra som avslutning på sesong 3, etter min mening. Men neeida. Etter konflikten med Woodbury og guvernøren, så ender det hele med at guvernøren tilter fullstendig, ødelegger Woodbury selv, dreper alle folkene sine, og blir forbigående katatonisk, før han vender tilbake for å bli hovedmotivet i hele sesong 4 av TV-serien også.

Men så har du andre personer som VIRKELIG er interessante i tegneserien. Som Dale. Dale fjernes fra serien i sesong 2. Dale var gruppens humanist og guru, og han står for mange av de eksistensielle temaene i tegneserien, for en stor del gjennom sine samtaler med Rick.

TV-serien forsøker å kompensere for dette gjennom å gjøre Herschel mer spirituell enn han var i tegneserien (der han er en medisinsk kyndig bonde som ikke ser videre positivt på livet) men heller ikke Herschel får leve spesielt lenge.

Eller Andrea? Andrea i tegneserien er en overlever av rang, og ikke det klynkende, usikre vesenet som man møter i TV-serien. Jeg ble skuffet over Andrea, virkelig skuffet. Andrea er Michonne med rifle i stedet for samuraisverd.

Jeg må si at selv om jeg elsker TV-serien, så er det mye av det de har gjort med mine favorittpersoner som virkelig suger.