Ble jeg voldtatt?

[tøydokka]

Det var voldtekt, og du bør anmelde. Sannsynligheten er stor for at han har gjort dette mot flere. Kanskje andre har anmeldt han før deg, og saken har blitt henlagt. Det vil styrke din sak viss det er tilfelle. Det vil styrke andre kvinners sak mot han i fremtiden dersom du anmelder han. Kanskje vil en anmeldelse skremme han fra å gjøre det igjen. Så om du taper saken/at den henlegges, så vil det uansett ikke være forgjeves.

For din egen del bør du snarest søke profesjonell hjelp. Snakk med fastlegen, som kan henvise deg videre. Snakk med DIXI, som noen allerede har nevnt. De hjelper deg med alt fra støttesamtaler til praktiske ting rundt anmeldelse m.m.

Det er vanlig at reaksjoner kan komme lenge etter et traume som dette var for deg. Et grovt overgrep, tillitsbrudd og krenkelse av din verdighet. Dette var fullt og helt hans feil, og hans fulle ansvar!

[AnonymBruker]

Nei jeg tørr ikke å anmelde det. Jeg vil ikke snakke med han, jeg vil ikke se på han og jeg vil ikke vite om han.

For å være ærlig så synes jeg det er litt flaut. Jeg har ikke fortalt verken foreldre eller venner og hadde dødd av flauhet hvis noen noengang fant det ut.

Jeg føler meg heller ikke "klar" for å snakke med noen ennå. Og OM jeg velger å anmelde det, hva slags bevis har jeg?

TS

Anonymous poster hash: 2811c...f94

Jeg skjønner hvorfor du ikke vil anmelde det eller snakke med noen om det. Jeg var der selv. Håper du blir klar for det en dag, for denne fyren fortjener ikke annet enn fengsel. Jeg hadde heller ingen bevis da jeg anmeldte det, men han innrømte det. Og skjer ikke det samme i ditt tilfelle så kan det hvertfall hende at han har andre anmeldelser fra før på seg, og da blir det bevis i seg selv og han kan bli dømt nå eller senere om han gjør noe slikt igjen. Uansett så har du sjansen til å hjelpe andre som står i samme situasjon som har blitt utsatt for slikt eller lignende av den fyren. Jeg tror desverre ikke det var første og siste gang han gjorde noe slikt.

Anonymous poster hash: a5679...d3c

Endret 14. juli 2014 av Niennas

[AnonymBruker]

Jeg lyver ikke når jeg skriver hva som skjedde. Jeg vet ikke hva andre har opplevd men jeg lover og sverger på at det er min egen sanne historie. Jeg vil ikke virke dum, men jeg har hele tiden gått og latet som om jeg ikke har blitt voldtatt, fordi det er lettere på den måten. Jeg fortalte meg selv hele tiden at jeg ble med han hjem og jeg sluttet tilslutt å gjøre motstand og da kan det egentlig ikke regnes som voldtekt. Men jeg merker det har tært på meg så lenge at tilslutt fikk jeg bare et lite sammenbrudd. Jeg har alltid vært et logisk person som klarer å bearbeide mine egne følelser. Men jeg merker at denne episoden hjemsøker meg og forstyrrer meg veldig.

Jeg vet ikke hvorfor jeg postet det idag eller hvorfor jeg valgte å poste det, men siden jeg har ingen å snakke med dette om tenkte jeg at noen her inne kan hjelpe meg.

Men nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hvis folk på nettet mener at jeg lyver, hvorfor skal mine nærmeste tro meg da? Jeg har alltid vært glad utenpå av en eller annen grunn. Prøvd å fortrenge alt, hvorfor skal noen tro at en "smilende og glad" jente som meg har blitt voldtatt?

Det høres kanskje tåpelig ut og alt, men jeg har virkelig ingen grunn til å lyve. Jeg ville bare ha litt hjelp.

TS

Anonymous poster hash: 2811c...f94

[Gjest Blomsterert]

Jeg lyver ikke når jeg skriver hva som skjedde. Jeg vet ikke hva andre har opplevd men jeg lover og sverger på at det er min egen sanne historie. Jeg vil ikke virke dum, men jeg har hele tiden gått og latet som om jeg ikke har blitt voldtatt, fordi det er lettere på den måten. Jeg fortalte meg selv hele tiden at jeg ble med han hjem og jeg sluttet tilslutt å gjøre motstand og da kan det egentlig ikke regnes som voldtekt. Men jeg merker det har tært på meg så lenge at tilslutt fikk jeg bare et lite sammenbrudd. Jeg har alltid vært et logisk person som klarer å bearbeide mine egne følelser. Men jeg merker at denne episoden hjemsøker meg og forstyrrer meg veldig.

Jeg vet ikke hvorfor jeg postet det idag eller hvorfor jeg valgte å poste det, men siden jeg har ingen å snakke med dette om tenkte jeg at noen her inne kan hjelpe meg.

Men nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Hvis folk på nettet mener at jeg lyver, hvorfor skal mine nærmeste tro meg da? Jeg har alltid vært glad utenpå av en eller annen grunn. Prøvd å fortrenge alt, hvorfor skal noen tro at en "smilende og glad" jente som meg har blitt voldtatt?

Det høres kanskje tåpelig ut og alt, men jeg har virkelig ingen grunn til å lyve. Jeg ville bare ha litt hjelp.

TS

Anonymous poster hash: 2811c...f94

Du,det er dessverre enkelte som ikke vil tro på en.

Enkelte. De fleste vil.

Du ble traumatisert,og det sitter dypt og lenge. Derfor kan reaksjoner komme veldig lenge etterpå.

Det denne sjefen din gjorde er ikke noe du skal klandre deg selv for i det hele tatt! Uansett om du TILSLUTT ikke gjorde mer motstand. En resignerer,blir handlingslammet og vet at kampen er tapt. Vær snill mot deg selv,og ikke tvil ett sekund på at det du opplevde var en voldtekt.

Tror du bør snakke med lege og få hjelp til å bearbeide dette.

Ikke alt en får gjort noe med selv,og dette er så grovt og alvorlig at det trengs profesjonelle til å hjelpe deg.

Å anmelde voldtekter er det vanskeligste da det sjelden er bevis eller vitner,men politiet er blitt gode på å tolke tegn og kroppsspråk mm,så de behandler deg med respekt. Det vanskeligste er jo en eventuell rettsak,men du trenger vel ikke tenke på dette enda.

Det viktigste er å få hjelp for deg nå. Føler veldig med deg!

[tøydokka]

Nei jeg tørr ikke å anmelde det. Jeg vil ikke snakke med han, jeg vil ikke se på han og jeg vil ikke vite om han.

For å være ærlig så synes jeg det er litt flaut. Jeg har ikke fortalt verken foreldre eller venner og hadde dødd av flauhet hvis noen noengang fant det ut.

Jeg føler meg heller ikke "klar" for å snakke med noen ennå. Og OM jeg velger å anmelde det, hva slags bevis har jeg?

TS

Anonymous poster hash: 2811c...f94

Det er helt vanlig å føle flauhet og skam etter en hendelse der man blir krenket i sin verdighet. Dette er noe alle som har vært utsatt for overgrep kan kjenne seg igjen i. Det du føler og gjennomgår nå er helt normale reaksjoner på det som har hendt! Ikke la disse følelsene hindre deg i å søke hjelp!! Du har nå tatt et første steg, ved å poste her. Dette har gnaget på deg i altfor lang tid, og du innser at hendelsen har påvirket deg så mye at du ikke hanskes med ettervirkningene på egen hånd! Du har ingen grunn til å føle skam for dette!! Les gjennom svarene du har fått her, og overse de tullingene som skriver at de tror du lyger!

Sannsynligheten er stor for at han har gjort dette mot flere. Kanskje andre har anmeldt han før deg, og saken har blitt henlagt. Det vil styrke din sak viss det er tilfelle. Det vil styrke andre kvinners sak mot han i fremtiden dersom du anmelder han. Kanskje vil en anmeldelse skremme han fra å gjøre det igjen. Så om du taper saken/at den henlegges, så vil det uansett ikke være forgjeves.

Prat med noen!! Du kan være helt anonym, og ingen vil presse deg til til å anmelde viss du ikke selv er klar. Du trenger den støtten du kan få. Du trenger å prate med noen som tror deg, og som kan hjelpe deg til å bearbeide denne vonde opplevelsen!! Du fortjener så mye bedre enn å leve et liv der du stenger ute gode følelser og muligheten til å etablere en kjærlig og god relasjon til en mann som vil deg vel!! Det finnes mange mennesker der ute som både kan og ønsker å hjelpe deg på vei!! Men du må ta det neste steget der du våger å be om den hjelpen!! Du må være modig!!

[tøydokka]

Du skal også vite det at det er vanlig menneskelig reaksjon å "fryse" når man blir utsatt for et overgrep. Det er ikke hensiktsmessig å kjempe imot, for det vil bare medføre større fare. Dette er en overlevelsesmekanisme, som er hensiktsmessig for å komme seg gjennom en situasjon man ikke kan unnslippe. Du kunne ikke komme deg unna, og det skjønte du! Derfor sluttet du å gjøre motstand. Mennesker som har opplevd ekstreme påkjenninger, som voldtekt og tortur kan fortelle at de nærmest ble paralysert, der de fjernet bevisstheten fra opplevelsen. Det kalles "dissosiering". Der og da kan man lage en forestilling om at "det skjedde egentlig ikke med meg, for det føltes som om det var noen andre som lå der.." Dette gjør at man kan fungere igjen i lang tid etterpå før erfaringene innhenter en på nytt. Kroppen glemmer ikke, underbevisstheten glemmer ikke.

Jeg har selv jobbet i flere år med torturofre og mennesker som har vært utsatt for grufulle overgrep i barneårene (seksuelt, vold, mishandling, neglisjering og psykisk terror), så jeg vet hva jeg snakker om. Kanskje føler du deg til tider helt fjern fra deg selv, at du tidvis kan føle deg nummen, eller få smerter ulike steder i kroppen. Man føler seg skamfull, skitten og verdiløs, og kan få tanker om å ruse seg eller skade seg selv. Det er helt normalt!! Men det er et varseltegn!! Kroppen din, og sinnet ditt gir deg beskjed om at du MÅ ta affære, søke hjelp hos gode mennesker.. Så har mennesker den utrolige evnen til å fortrenge vonde opplevelser, slik at du også kan føle deg energisk og blid, og fremstå som en gledesspreder. Til tross for at noe skurrer på innsiden..

Ser for meg en svane, som glir rolig og fredelig over vannet. Mens under- så går beina som bare helvete!!

Ser dette ble litt langt, men grunnen til at jeg gadd å skrive alt dette, er fordi jeg bryr meg, og fordi jeg håper at kanskje jeg muligens kan "dytte" deg i retning av å prate med noen. Vit at der finnes mennesker der ute som vil tro deg, som vil bry seg, og som vil hjelpe deg gjennom dette- slik at du kan få det livet som du faktisk fortjener!!

[Gjest kassycat]

Det er ikke rart at ts ikke har anmeldt. Det er vist at det oftest er slik, pga alt styret som blir rundt det. Ikke mint har vi jo latterlige straffer her, 2 år senere dukker han opp illsint på døra..

[HannaP]

Ettersom TS er annonym, så får man jo ikke send PM til henne. Men TS: Om du ønsker å snakke med noen som har opplevd lignende og som har kommet en del lenger i forhold til å bearbeide det, men som forstår hva du går igjennom må du gjerne sende PM til meg, så skal jeg svare deg!

[Niennas]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, hets og svar til disse innleggene.

Niennas, mod.

[AnonymBruker]

Men hva kan jeg gjøre nå? På vgs tenkte jeg ikke over det, men nå merker jeg at jeg ikke har motivasjon til noe. Jeg kan plutselig begynne å slite med å puste. Jeg har vondt i kroppen om morningen, får ikke lyst til å stå opp av sengen. Jeg føler meg skitten og jeg kan plutselig få følelsen av at det klør over hele meg. Jeg føler meg skitten uansett hvor mye jeg vasker meg selv eller underlivet går aldri følelsen vekk. Jeg begynner å miste lysten til å gjøre ting i hverdagen. Tanken på mat gjør meg kvalm. Tanken på venner gjør meg kvalm. Tanken på å være med kjæresten gjør meg kvalm.

Hvordan skal jeg komme meg ut av det? Jeg hadde ikke disse følelsene før.

TS

Anonymous poster hash: 2811c...f94

Kontakt fastlegen din, fortell ham at du sliter og hvorfor, og be om henvisning til psykolog.

Anonymous poster hash: 8df0d...ccb

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart! takk for støtten også. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, men jeg føler meg litt lettet på en måte.

Tror jeg tar kontakt med psykolog til høsten. Føler ikke for det akkurat nå

Igjen takk

Anonymous poster hash: 2811c...f94