Det føles som om kjærlighetssorgen dreper meg

[AnonymBruker]

Bokstavelig talt. Jeg klarer ikke å spise i det hele tatt og får nesten ikke sove. Det gjør så ufattelig vondt. Det føles som jeg dør, sakte og smertefullt. Det var ingen verdens ting som tilsa at det skulle bli slutt, det kom som en bombe. Kvelden før lå vi i sengen, han holdt rundt meg og sa at han elsket meg mens han pjusket på meg. Hvordan går det an at han dagen etterpå ikke vil være sammen med meg mer? Jeg hater ham for at han gjorde dette mot meg samtidig som jeg elsker ham høyere enn livet. Jeg overdriver ikke, skulle ønske jeg heller døde mens jeg visste at han elsket meg. Jeg vet at det høres grusomt ut, men sånn er det. Jeg har det helt forferdelig nå og det føles som om jeg aldri noensinne vil få det bra eller i det hele tatt ok igjen.

Han var mannen i mitt liv. Han var så god mot meg. Vi skulle dele alt sammen. Nå er jeg helt alene og vil bare forsvinne.

Anonymous poster hash: 4a3ad...7d5

[Gjest constance90]

Stakkar, skjønner godt at det er vondt akkurat nå. Men som alt annet i livet må også dette gå videre. Grin, sørg og få det ut av systemet. Hev så hodet og vit at det kommer bedre dager. Du har gjort det du kunne og det er mer enn godt nok.

Du dør ikke. Ei heller ønsker du det. På et tidspunkt senere i livet innser du at dette er en bagatell.

[AnonymBruker]

Kjære TS. Jeg er på samme sted som deg, så du er ikke alene. Jeg føler det også som at jeg skal dø. At verden har gått under, og at det ikke er håp i sikte. Smerten er så stor at døden ville vært en befrielse, men så vet man jo at man må leve videre. Hvordan andre overlever dette skjønner jeg ikke.

Anonymous poster hash: 22424...608

[Sapree]

Har selv vært der og har overlevd. Dere vil også klare det, bare ta tiden til hjelp

[Meline37]

Bokstavelig talt. Jeg klarer ikke å spise i det hele tatt og får nesten ikke sove. Det gjør så ufattelig vondt. Det føles som jeg dør, sakte og smertefullt. Det var ingen verdens ting som tilsa at det skulle bli slutt, det kom som en bombe. Kvelden før lå vi i sengen, han holdt rundt meg og sa at han elsket meg mens han pjusket på meg. Hvordan går det an at han dagen etterpå ikke vil være sammen med meg mer? Jeg hater ham for at han gjorde dette mot meg samtidig som jeg elsker ham høyere enn livet. Jeg overdriver ikke, skulle ønske jeg heller døde mens jeg visste at han elsket meg. Jeg vet at det høres grusomt ut, men sånn er det. Jeg har det helt forferdelig nå og det føles som om jeg aldri noensinne vil få det bra eller i det hele tatt ok igjen.

Han var mannen i mitt liv. Han var så god mot meg. Vi skulle dele alt sammen. Nå er jeg helt alene og vil bare forsvinne.

Anonymous poster hash: 4a3ad...7d5

Jeg forstår hvordan du har det.

Jeg fant en side med noen ord på nettet som hjalp meg gjennom mye av sorgen. Jeg må jo innrømme at selv om det er gått lang tid siden bruddet med min eks, så føler jeg at jeg aldri kommer helt over det jeg mistet.

Men les disse ordene: Kan være til hjelp mot den fortvilelsen du føler nå. Den hjelper meg på tunge dager:

http://buzzit.no/12-ting-du-ma-slutte-gjore-mot-deg-selv

Jeg har vært der du er, og er der egentlig litt fortsatt. Jeg har dager jeg ser fullstendig fremover, og dager der sorgen kommer tilbake. Vit at du ikke er alene.

Du kan også kontakte han, og prøve å snakke med han. Fortelle alt du føler, men hvis han da ikke bryr seg så er han ikke verdt annet enn at du må kjempe deg videre, selv om det er vanskelig. Eller lære deg å leve med at det ble sånn. Jeg føler at for meg er det beste å leve med å godta at jeg har opp og nedturer hele veien, og at sorgen forsvinner og så er den tilbake innimellom. Min eks vet hvordan jeg har det med dette, men han er mer opptatt av sitt nye liv, men jeg føler mindre sorg med å tenke på at jeg forsøkte å prate med han. Men det gikk ikke.

Endret 14. juli 2014 av Meline37

[Gjest Snuppi]

Uff! Dette var trist å lese.

Jeg mener at du har krav på å få vite hvorfor han dumpet deg, da han sa at han elsket deg kvelden før han avsluttet forholdet!

Det er gjerne lettere for deg å komme deg videre når du har fått et svar.

Det kommer uansett til å bli bedre. Sakte men sikkert vil tiden være til hjelp:)

Ønsker deg alt godt videre og håper at han gir deg de svarene som du trenger!

Endret 14. juli 2014 av Snuppi

[Meline37]

Uff! Dette var trist å lese.

Jeg mener at du har krav på å få vite hvorfor han dumpet deg, da han sa at han elsket deg kvelden før han avsluttet forholdet!

Det er gjerne lettere for deg å komme deg videre når du har fått et svar.

Det kommer uansett til å bli bedre. Sakte men sikkert vil tiden være til hjelp:)

Ønsker deg alt godt videre og håper at han gir deg de svarene som du trenger!

Jeg ville kontaktet han, på sms, telefon eller mail, og spurt ut hvorfor han dumpet meg, og fortalt hva jeg følte. Det gjorde jeg med eksen, og selv om han ikke viste samme følelser tilbake, så føler jeg meg bra med å ha gjort mitt for å redde det. Jeg kunne ikke gjøre mer.

[AnonymBruker]

Jeg er på samme sted som deg, TS og kunne skrevet ordene selv.

Hvert minutt er en lidelse og dagene går så sakte.. Vil bare forsvinne. Nå må jeg legge meg hver kveld i sengen vår - alene.

Hvordan overlever man mens tiden går?

Anonymous poster hash: f6329...a38

[AnonymBruker]

Føler med deg, TS.. Det har gått 6 uker nå siden han gjorde det slutt med meg, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Helt siden det har blitt slutt har han vært ute og festet fredag og lørdag hver eneste helg.. Og alt jeg frykter er at han skal finne seg noen andre før jeg har kommet meg over han.. Jeg frykter at jeg aldri finner meg noen andre som han, og jeg skjønner ikke hva jeg har gjort galt siden han ikke ville mer..

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal overleve dette, det føles som et evighetsprosjekt..

Anonymous poster hash: 5cff9...d4e

[AnonymBruker]

Hadde kjærlighetssorg selv i begynnelsen av året. Det føltes ut som om jeg aldri ville overleve eller komme over det. Jeg lå konstant inne, gikk ned 10kg og ble en skygge av meg selv uten noe gnist. Han var i tillegg utro så jeg var faktisk så knust at jeg prøvde alt får å få han tilbake. Jeg var så dum at jeg sa at jeg tilga han og at vi kunne glemme sette om han bare ble min igjen. Jeg er så glad for at det ikke ble oss igjen. Jeg har nå kommer over det og har hatt god tid til å bli kjent med meg og bare meg selv. En dag våknet jeg og tenkte at i dag skal jeg ikke gråte mer. Jeg tok på meg treningsøkt og begynte å trene for å skifte fokus. Det hjalp meg veldig😊 husk at der er vondt nå og det kan dager, uker og måneder men set vil bli lettere 💚

Anonymous poster hash: 2100d...d42

[AnonymBruker]

Jeg opplevde akkurat det samme som deg før jul...

Og du har rett, det er helt jævlig. Og jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg personlig slet veldig med det at alt var fint (trodde jeg hvertfall) så plutselig på kvelden når vi hadde lagt oss sa han at han ikke ville mer med meg. Jeg fikk ingen konkrete svar på HVORFOR eller noen spesifikk grunn.

Og jeg tror det var det jeg syntes var værst...

I mitt tilfelle så kom han jo krypende etter noen ukers tid og sa han bare hadde vært forvirret osv og at han angret. (som de alltid gjør)

Det eneste rådet jeg har å gi deg er at du må ta deg tid til å fordøye sorgen, ikke gå rundt og gjem den vekk. føl på den og grin deg gørr stygg.

Jeg stengte alt mitt inne og traff bunnen etter noen uker. og det gjør bare vondt verre.

Jeg håper det går bedre med deg snart, og at du klarer å få appetitten tilbake snart, KLEM TIL DEG

Anonymous poster hash: d4fe8...928

[Meline37]

ja kjærlighetssorg er forferdelig tungt og vondt. Anbefaler deg å se filmen Hope floats med Sandra Bullock, den omhandler temaet og hvor vondt det kan gjøre, men plutselig kan du finne kjærligheten på nytt og da føler du gjerne at du blomstrer igjen

[AnonymBruker]

stakkars. jeg har vært igjennom dette mange ganger, og det er noe av det verste som finnes. Det er så håløst og all glede er borte. heldigvis går det faktisk over. jeg trodde ikke det etter 2. året i dyp sorg, men plutselig så slapp sorgen taket , og nå vil jeg ikke vite av han eller si hei til han engang. skjønner ikke hva jeg så i den ekle mannen;-) det kan snu veldig fort:-) klem

Anonymous poster hash: ef16b...cb7

[AnonymBruker]

Det er som alle sammen her inne sier, det gir seg. Det går bare så til helvete før enn får samlet seg igjen.

Min verden mildt sagt kollapset også, vurdere noen dager på og hoppe fra broa.

Men det gir seg, det gjør faktisk det.

Jeg prøvde masse før det slapp som feks:

*Trening 5 dager i uka…. (Funka ikke men ser bedre ut)

*Jobba meg nesten i hjel, de ukene jeg ikke hadde ungene (Funka heller ikke men fikk en ny bil)

*Var 150% med ungene, lekte og lekte. Duracell kaniner sliter man ikke ut (Funka heller ikke men herregud for et godt forhold jeg har fått til de)

*Pussa opp huset (funka heller ikke, men huset blei bra gitt)

*Så alle sessongene med Hank Moody etter råd fra en kompis (hjalp ikke med lo mye)

*Blei mange turer på fjellet med og uten unger (Fant ut at kompass er en bra ting og sauer bråker mye når de er utenfor telte og spiser maten du har glemt og pakke inn og de er STA!!)

*Fylla (hjalp ikke selv når man drikker med 2 hender og legger korte i baren)

* Male (prøvde det 1 gang, abstrakt kunst my ass Naboen så rart på meg når jeg satt alt ut i hagen og satt fyr på det)

* Ligge med ei venninne (Funker ikke, følesen av og være utro gir prestasjons angst. Både når man er edru og full.)

* Døgne med eldstemann (funker ikke, man blir helt zombie rundt 11.00)

* Snakke ned på x`n (funker ikke, bedre ting og snakke om,mye bedre.)

*Puste øvelser når man tenker på x`n (funket ikke for meg, hørtes bare ut som et neshorn med kols)

*Framsnakke seg sjøl i speilet (Funka helt til ungen så at pappa snakker pent om seg selv i speilet, fikk noe alvorlige rare øyer av ungen)

*Gestallterapi (Funka som bare det, helt til x kona kom og trykka på knappene mine… damn you woman!)

Det er en del ting du skal gjennom, det er sikkert og visst.

Følesene dine kan du ikke styre, men du kan styre deg selv og tankene dine.

Det går ann og nekte seg selv og føle, som man ender man opp med og slå i noe. Visst det ikke er noen unger i huset. punching bag i garasjen funker bra. Visst man ikke skal pusse opp

Mannen i ditt liv, som du skulle dele alt med. Jupp kjenner igjen den, vi skulle pimpe rullestolene våre og

kjøre om kapp på gamlehjemmet og knaske viagra...

Alle tankene du hadde og har hatt, de slipper taket. Akkuratt nå slipper de bare i små sekunder, men sekunder blir til minutter, minutter blir til timer. and so on..

Du tror du blir og daue, men herregud. Det hadde vært bra mange som daua hver dag visst kjærlighetsorg kunne ha drept.

(Til dere som er litt lærde innen for hjerte, BHS, er ytters sjeldent, sånn da fikk jeg lukka munnen til smartingene.)

Beste tipse mitt til deg er:

Det er lov til og være trist,forbanna, oppgitt og enda mere til. Ikke grav deg ned for lenge.

Fuck it, er mange gutter som garantert vil dele livet sitt med deg, for på måten du beskriver sorgen din på.

Må du ha mye glede og gi i ett forhold.

Tror jeg stopper av her, visst ikke blir det for mye og lese. Å folk må begynne og koke kaffe og hente smulteringer...

Nb.. maten min blei kald mens jeg skrev dette. typisk oss kokker. ender altid opp med og lage mat og spise den kald, en skulle tro man hadde lært etter 15 år i faget...

Anonymous poster hash: a0e7b...b5b

[Ms. Steele]

Det er som alle sammen her inne sier, det gir seg. Det går bare så til helvete før enn får samlet seg igjen. Min verden mildt sagt kollapset også, vurdere noen dager på og hoppe fra broa.Men det gir seg, det gjør faktisk det.Jeg prøvde masse før det slapp som feks:*Trening 5 dager i uka…. (Funka ikke men ser bedre ut) *Jobba meg nesten i hjel, de ukene jeg ikke hadde ungene (Funka heller ikke men fikk en ny bil) *Var 150% med ungene, lekte og lekte. Duracell kaniner sliter man ikke ut (Funka heller ikke men herregud for et godt forhold jeg har fått til de)*Pussa opp huset (funka heller ikke, men huset blei bra gitt)*Så alle sessongene med Hank Moody etter råd fra en kompis (hjalp ikke med lo mye)*Blei mange turer på fjellet med og uten unger (Fant ut at kompass er en bra ting og sauer bråker mye når de er utenfor telte og spiser maten du har glemt og pakke inn og de er STA!!)*Fylla (hjalp ikke selv når man drikker med 2 hender og legger korte i baren)* Male (prøvde det 1 gang, abstrakt kunst my ass Naboen så rart på meg når jeg satt alt ut i hagen og satt fyr på det) * Ligge med ei venninne (Funker ikke, følesen av og være utro gir prestasjons angst. Både når man er edru og full.)* Døgne med eldstemann (funker ikke, man blir helt zombie rundt 11.00)* Snakke ned på x`n (funker ikke, bedre ting og snakke om,mye bedre.) *Puste øvelser når man tenker på x`n (funket ikke for meg, hørtes bare ut som et neshorn med kols)*Framsnakke seg sjøl i speilet (Funka helt til ungen så at pappa snakker pent om seg selv i speilet, fikk noe alvorlige rare øyer av ungen)*Gestallterapi (Funka som bare det, helt til x kona kom og trykka på knappene mine… damn you woman!) Det er en del ting du skal gjennom, det er sikkert og visst.Følesene dine kan du ikke styre, men du kan styre deg selv og tankene dine.Det går ann og nekte seg selv og føle, som man ender man opp med og slå i noe. Visst det ikke er noen unger i huset. punching bag i garasjen funker bra. Visst man ikke skal pusse opp :jolie:Mannen i ditt liv, som du skulle dele alt med. Jupp kjenner igjen den, vi skulle pimpe rullestolene våre og kjøre om kapp på gamlehjemmet og knaske viagra...Alle tankene du hadde og har hatt, de slipper taket. Akkuratt nå slipper de bare i små sekunder, men sekunder blir til minutter, minutter blir til timer. and so on..Du tror du blir og daue, men herregud. Det hadde vært bra mange som daua hver dag visst kjærlighetsorg kunne ha drept.(Til dere som er litt lærde innen for hjerte, BHS, er ytters sjeldent, sånn da fikk jeg lukka munnen til smartingene.)Beste tipse mitt til deg er: Det er lov til og være trist,forbanna, oppgitt og enda mere til. Ikke grav deg ned for lenge.Fuck it, er mange gutter som garantert vil dele livet sitt med deg, for på måten du beskriver sorgen din på.Må du ha mye glede og gi i ett forhold.Tror jeg stopper av her, visst ikke blir det for mye og lese. Å folk må begynne og koke kaffe og hente smulteringer...Nb.. maten min blei kald mens jeg skrev dette. typisk oss kokker. ender altid opp med og lage mat og spise den kald, en skulle tro man hadde lært etter 15 år i faget... Anonymous poster hash: a0e7b...b5b

Jeg har også kjærlighetssorg slik som TS, men dette fantastiske innlegget hjalp ganske bra faktisk! Måtte trekke litt på smilebåndet

[AnonymBruker]

Jeg har også kjærlighetssorg slik som TS, men dette fantastiske innlegget hjalp ganske bra faktisk! Måtte trekke litt på smilebåndet

greit og kunne være til hjelp med min erfaring ;-)

Skal det være noe mere jeg kan hjelpe med for og trekke på smilebåndet. bare si ifra ;-)

Anonymous poster hash: a0e7b...b5b

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg er helt forferdelig! Føler virkelig med deg, og kjenner igjen følelsen av å ville forsvinne ut av verden! For meg tok det ca ett år - så ble jeg ganske mye bedre.

Anonymous poster hash: f7aca...e91

[AnonymBruker]

Hvordan går det TS? Føler du deg bedre nå som det har gått lit tid?

Anonymous poster hash: 22424...608

[AnonymBruker]

Jeg var DER på akkurat samme tidspunkt som deg. Men nå har jeg det kjempe bra. Håper du også har det bra.

Anonymous poster hash: 6b1cb...a77