Skrikende barn i butikken

[Gjest Blomsterert]

Å ignorere ungen mens den plager andre virker ganske egoistisk og selvsentrert.

Plager andre? Folk må ha litt toleranse da. Viktigere å oppdra ungen enn å ta hensyn til andre i det uendelige. Mener jeg da.

[AnonymBruker]

Plager andre? Folk må ha litt toleranse da. Viktigere å oppdra ungen enn å ta hensyn til andre i det uendelige. Mener jeg da.

Oppdra ungen gjør man hjemme!

Tenk hvis alle skulle hatt den oppførselen ute. Skrekk og gru!

Anonymous poster hash: f19bb...99b

[AnonymBruker]

Oppdra ungen gjør man hjemme!

Tenk hvis alle skulle hatt den oppførselen ute. Skrekk og gru!

Anonymous poster hash: f19bb...99b

Og poenget er vel de som GIR FAEN, dvs ikke oppdrar barna sine..

Anonymous poster hash: f19bb...99b

[AnonymBruker]

Hvis en av mine barn maser og vil ha noe på butikken, og jeg sier nei. Så kan de prøve med å skrike til de får vilja si. Har vært igjennom dette med alle mine barn. Og jeg gjorde som de foreldrene du så. Overså de og prøve å virke upåvirket. og et du hva? Etter noen ganger så gidder de ikke å prøve å skrike eg til vilja si fordi de fant ut at det funka ikke.. Hadde jeg gitt etter så hadde dette vært et stort problem til slutt. For da hadde de vist at det virket å skrike seg til.

Ser ofte barn som skriker og legger seg ned og lager styr i butikken. og jeg har vært der selv og vet hvordan dette fungerer.

Anonymous poster hash: 7ac87...e98

[AnonymBruker]

Oppdra ungen gjør man hjemme!

Tenk hvis alle skulle hatt den oppførselen ute. Skrekk og gru!Anonymous poster hash: f19bb...99b

Så utenfor husets fire vegger skal barna lære at det er effektivt å skrike for å få vilja si? Om ungen ikke vil være i butikken så kan h*n bare begynne å vræle for da kan de dra hjem?

Det er det barnet lærer og oppdragelse må gjøres på alle arenaer ellers lærer barnet at det kun er hjemme man må oppføre seg. Tror du det blir artig når barnet blir eldre?

Anonymous poster hash: 21119...76d

[AnonymBruker]

Så utenfor husets fire vegger skal barna lære at det er effektivt å skrike for å få vilja si? Om ungen ikke vil være i butikken så kan h*n bare begynne å vræle for da kan de dra hjem?

Det er det barnet lærer og oppdragelse må gjøres på alle arenaer ellers lærer barnet at det kun er hjemme man må oppføre seg. Tror du det blir artig når barnet blir eldre?

Anonymous poster hash: 21119...76d

Gjør du deg dum?

Du skjønner at det er snakk om de tilfellene der foreldrene skal ignorere. Prøv det på et fly, så skal du se hvor lenge du får holde på med den type oppdragelse der. Det er ikke alle steder alt passer seg.

Anonymous poster hash: f19bb...99b

[Gjest Blomsterert]

Oppdra ungen gjør man hjemme!

Tenk hvis alle skulle hatt den oppførselen ute. Skrekk og gru!

Anonymous poster hash: f19bb...99b

Nei vet du hva. En oppdrar barn hele tiden,og slett ikke bare hjemme. Jeg hadde en sønn som SKREK i butikker. Det var hans måte å manipulere på. Det var fryktelig pinlig,men jeg lot som ingenting. Det varte ikke lenge før han skjønte at det ikke nytter. Eksem min,faren hans mente som deg,at en måtte ta hensyn til andre. Han lot seg dupere mye lettere. Slitsomt for ham,men han valgte det selv.

[AnonymBruker]

Nei vet du hva. En oppdrar barn hele tiden,og slett ikke bare hjemme. Jeg hadde en sønn som SKREK i butikker. Det var hans måte å manipulere på. Det var fryktelig pinlig,men jeg lot som ingenting. Det varte ikke lenge før han skjønte at det ikke nytter. Eksem min,faren hans mente som deg,at en måtte ta hensyn til andre. Han lot seg dupere mye lettere. Slitsomt for ham,men han valgte det selv.

Da er du en av de jeg ser ned på, men ikke verre enn det. Her tar vi barna ut av butikken etter en advarsel, og etter de har skjønt det så skjer det så godt som aldri.

Jeg lar ikke være barns anfall gå utover andre handlende. Ærlig talt.

Og det er forskjell på to min, og ti min.

Anonymous poster hash: f19bb...99b

[Gjest Iddy]

Å ignorere ungen mens den plager andre virker ganske egoistisk og selvsentrert.

Nei, det er god oppdragelse, og et vel dokumentert atferdsmodifiserende virkemiddel. Det er slettes ikke egoistisk og selvsentrert, ettersom foreldrene ikke får noen positive fordeler ut av dette. Man kan tvert i mot kalle det en altruistisk handling. Mor og Far ofrer sitt omdømme for at barnet skal få den best tenkelige oppdragelsen.

Nå er det også slik at i et samfunn må man akseptere mange av hverandres unoter. Det at man har en lav terskel for dette er en av flere markører for at man er egoistisk og selvsentrert.

[AnonymBruker]

Nei, det er god oppdragelse, og et vel dokumentert atferdsmodifiserende virkemiddel. Det er slettes ikke egoistisk og selvsentrert, ettersom foreldrene ikke får noen positive fordeler ut av dette. Man kan tvert i mot kalle det en altruistisk handling. Mor og Far ofrer sitt omdømme for at barnet skal få den best tenkelige oppdragelsen.

Nå er det også slik at i et samfunn må man akseptere mange av hverandres unoter. Det at man har en lav terskel for dette er en av flere markører for at man er egoistisk og selvsentrert.

Så du mener at man ikke skal se an tid og sted?

Hva med en ti timers flytur? Lykke til.

Anonymous poster hash: f19bb...99b

[Gjest Blomsterert]

Da er du en av de jeg ser ned på, men ikke verre enn det. Her tar vi barna ut av butikken etter en advarsel, og etter de har skjønt det så skjer det så godt som aldri.

Jeg lar ikke være barns anfall gå utover andre handlende. Ærlig talt.

Og det er forskjell på to min, og ti min.

Anonymous poster hash: f19bb...99b

Ser ned på faktisk.

Litt arrogant du eller? :-)

En må da kunne være uenige uten å se ned på? Men ok.

[Gjest Iddy]

Så du mener at man ikke skal se an tid og sted?

Hva med en ti timers flytur? Lykke til.

Anonymous poster hash: f19bb...99b

Du mener altså jeg skal ha med en fallskjerm til hele familien når jeg skal på flytur? Eller, skal jeg se stygt på barnet mitt og si at hvis du ikke holder kjeft nå blir det juling når vi kommer frem?

Får et barn skrikerianfall på et fly, tog eller andre offentlige transportmidler er det ikke så mye annet å gjøre enn å prøve å trøste det, eller bestikke det. Det kan uansett ta tid litt tid om det først har begynt, men da har jeg jo med fallskjerm.

Poenget med denne teknikken er at det tar ikke mange gangene, om man er konskevent, før barnet endrer atferd. Hos barn med atfersproblemer vil det ta litt lengre tid, men bestikkelse er også en god metode.

[AnonymBruker]

Du mener altså jeg skal ha med en fallskjerm til hele familien når jeg skal på flytur? Eller, skal jeg se stygt på barnet mitt og si at hvis du ikke holder kjeft nå blir det juling når vi kommer frem?

Får et barn skrikerianfall på et fly, tog eller andre offentlige transportmidler er det ikke så mye annet å gjøre enn å prøve å trøste det, eller bestikke det. Det kan uansett ta tid litt tid om det først har begynt, men da har jeg jo med fallskjerm.

Poenget med denne teknikken er at det tar ikke mange gangene, om man er konskevent, før barnet endrer atferd. Hos barn med atfersproblemer vil det ta litt lengre tid, men bestikkelse er også en god metode.

Men det er jo det det et snakk om: å bry seg når barnet får raserianfall. Bestikkelser, tilsnakk osv. Gjør man det så prøver man jo.

Jeg snakker om de som gir faen, og bare handler videre mens barnet raserer butikken uten at foreldrene bryr seg.

Anonymous poster hash: f19bb...99b

[Gjest Iddy]

Men det er jo det det et snakk om: å bry seg når barnet får raserianfall. Bestikkelser, tilsnakk osv. Gjør man det så prøver man jo.

Jeg snakker om de som gir faen, og bare handler videre mens barnet raserer butikken uten at foreldrene bryr seg.

Anonymous poster hash: f19bb...99b

Man må skille her. Det å handle, om det ikke er en daglidags begivenhet er det i hvert fall en ukentlig, mens det å kjøre fly for de fleste er en relativ sjelden begivenhet. For det andre, når man befinner seg 10 000 fot over bakken er ikke valgmulighetene mange, verken for barn, foreldre eller de andre tilskuerne. For det tredje, oftest handler raserianfallene i butikken om ting man ikke får, mens på fly og tog handler det om at barnet kjeder seg, eller at det blir overtrøtt.

Jeg mener heller ikke at det å ta med barnet ut av butikken er en dårlig metode, eller at bestikkelser er det. Man kan også etterhvert gjøre klare avtaler, og foreldrene har også et ansvar med å se an tilstanden til barnet før man velger å dra ut på handletur. Jeg merker selv jeg blir passe grinete når min samboer tar med meg på handletur, og så ender vi med å bruke halve dagen på diverse klesbutikker. Tenk på hvordan barna har det. Uansett, om det finnes andre alternativer betyr ikke det at ignorering i disse situasjonene er en dårlig egnet metode, eller at foreldrene ikke bryr seg, tvert i mot, det er meget velegnet metode. Den minst egnede metoden er den å gi barnet mest mulig fokus for den negative atferden, og gi det "kjeft".

[Kassiopeia]

Jeg har selv en sønn på 16 mnd som er veldig høysensitiv og blir ofte helt forskrekkende sutrete og grinete når vi er i butikk. Det blir for mye støy og mennesker og sterke lys osv, så han blir helt svett og begynner lett å rope og hyle. At jeg skal begynne å kjefte på gutten gjør bare vondt verre, så jeg må rett og slett bare gjøre unna handlelisten raskest mulig og blir ferdig med det. Kan jo ikke akkurat etterlate barnet mitt hjemme alene. Jeg føler meg som et nervevrak når det blir sånn, er veldig ubehagelig å tenke at andre blir irriterte og forbanna fordi jeg ikke "kontrollerer" barnet mitt.

[sunflower]

Det jeg mener er at det ikke bare er å si "nå må vi gå fordi du klarer ikke å oppføre deg". For å få kontakt med barn som utagerer pga for mye inntrykk/sanser (mitt barn iallefall) må barnet roe seg litt ned først. Kan heller ikke bare ta tak i barnet og spasere ut av butikken, det vil ikke gjøre saken bedre.

Derfor tolker jeg det som at vi ikke kan forlate huset vårt, de som ser oss i en sånn situasjon tolker det som de vil og deres tanke vil som oftest være at jeg er en bedriten mamma og at barnet mitt er en ramp uten oppdragelse.

Anonymous poster hash: 21119...76d

Nøyaktig; barnet må roe seg litt ned først. Det kan det gjøre utenfor butikken også. "Nå gikk vi ut av butikken fordi du ikke klarte å roe deg ned selv om mamma sa at du måtte gjøre det." Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å oppdra et barn med utfordringer, og for at det ikke er noe kjekt å føle at andre mennesker tenker stygge tanker om en selv og ens barn(eoppdragelse), men nettopp for å forhindre det burde man forlate "åstedet".

[AnonymBruker]

Har man unger som har diagnoser eller av andre grunner tåler kjøpesentersituasjonen dårlig, så synes jeg det er nokså egoistisk overfor både barnet og de andre på senteret å dra dem med på shopping uten å ha mulighet til å dra når det blir for mye. Mat må man ha, men den nyeste Nesbø-boken er ikke livsviktig. Og må man ha den likevel, så finnes det nettbutikker. Helt ok å ta ungen med på shopping, men da må man kunne forlate når (helst før) det koker over for barnet.

Anonymous poster hash: 5c001...4e0

[Kassiopeia]

Nøyaktig; barnet må roe seg litt ned først. Det kan det gjøre utenfor butikken også. "Nå gikk vi ut av butikken fordi du ikke klarte å roe deg ned selv om mamma sa at du måtte gjøre det." Jeg har full forståelse for at det er vanskelig å oppdra et barn med utfordringer, og for at det ikke er noe kjekt å føle at andre mennesker tenker stygge tanker om en selv og ens barn(eoppdragelse), men nettopp for å forhindre det burde man forlate "åstedet".

Min sønn som bare er 16 mnd ville det aldri fungert å forlate matbutikken med en gang han blir "vanskelig" for å forklare hva han ikke skal gjøre. Mener du virkelig at man bare skal sette fra seg handlevognen med matvarer og gå inn og ut av butikken hvert femte minutt for å tilfredsstille de andre kundene? DET er for meg ganske urovekkende.

[AnonymBruker]

Min sønn som bare er 16 mnd ville det aldri fungert å forlate matbutikken med en gang han blir "vanskelig" for å forklare hva han ikke skal gjøre. Mener du virkelig at man bare skal sette fra seg handlevognen med matvarer og gå inn og ut av butikken hvert femte minutt for å tilfredsstille de andre kundene? DET er for meg ganske urovekkende.

Som andre tidligere har skrevet så er der forskjell på matbutikk og andre butikker. Dagligvarer må handles, så det får man bare gjøre så effektivt som mulig. Men tråden ble startet med en episode i en bokhandel. Slår ungen seg vrang der, så er det faktisk best for alle parter, inkludert ungen, at man bare går og får ungen til en roligere plass med færre inntrykk. Den boken kan man kjøpe senere, eller bestille på nett.

Anonymous poster hash: 5c001...4e0

[Sunbeam]

Jeg jobber i butikk, og jeg blir gal av disse barna av og til. Heldigvis blir man godt vandt, men jeg ser så utrolig mye rar skikk blant foreldre. De kan være i butikken kjeeempelenge og man ser jo at barnet kanskje er slitent og trøtt, men det virker som om de fleste foreldre har denne tankegangen om å ikke mate barna med oppmerksomhet når de utagerer. Noe som jo er slitsomt for ansatte og andre kunder, for barna hyler og skriker lenge, lenge, lenge. Og gud forby at det er babyer i nærheten da, som setter i gang å hyle pga urolighetene rundt. Da har man det gående.

Ellers har man de barna som er i overkant glade da - ler, skriker og løper rundt - bak kassa til og med - og foreldrene ikke hører etter når jeg gir dem beskjed om at det ikke er lov og at de må prøve å roe ned leken til barna litt. Men nei, barn er barn liksom. Det virker som det er den holdningen som eksisterer, hvertfall. Jeg har jo ikke lyst til å irettesette andres unger heller...

Jeg synes noe av dette kan bli i overkant og grense til respektløst, spesielt når handleglade kunder ignorerer barna (mulig fordi de er vant til dette støynivået selv). Det viser ikke mye hensyn til omgivelsene.

Endret 12. juli 2014 av Sunbeam