Skrikende barn i butikken

[Gjest]

Om man rutinemessig tar med ungen ut av butikken om den begynner å hyle (i treårsalderen) og kjører hjem uten mer handling så bruker det ikke ta mer enn to-tre ganger før ungen forstår tegninga og lar være å hyle.

Har førstehånds erfaring med dette.

Trikset er å ikke starte noen diskusjon med ungen, bare si at "sånn gjør man ikke i butikken" og så plukker man opp barnet og går.

Unger er ikke dumme. Om de forstår at hyling = rett hjem og ingen goder, så hyler de ikke for å hyle.

[AnonymBruker]

Dette er årsaken til at jeg nesten ikke tør å bevege meg utenfor huset sammen med barnet mitt.

Ja, det er mange foreldre som ikke er flinke nok til å oppdra barna sine og dermed er et rabalder å være rundt, men det er ikke nødvendigvis alltid tilfelle.

Min sønn er en tilsynelatende helt vanlig gutt. Han ser helt vanlig ut, men han har autisme og med denne diagnosen følger mye utfordringer, ikke bare for oss, men også for sønnen vår. Han ser ikke verden på samme måte som alle andre, han sanser ikke på samme måte og han er langt bak i utvikling.

Min gutt kan slå seg fullstendig vrang i en butikk og de fleste rundt vil tenke at det er fordi han er en uoppdragen liten gutt som skriker for å få vilja si. Sannheten er at han har blitt kjempe sliten av alle inntrykkene og alle menneskene rundt han, klarer ikke slappe av eller trekke seg bort for han vet ikke hvordan, kan heller ikke snakke og uttrykke at han vil vekk derifra så hans måte å si ifra blir ofte gjennom utagering.

Hvis jeg "setter han på plass" så vil det bare gjøre ting vondt verre, jeg må ta det med ro og få kontakt med han slik at vi kan komme oss ut, uten å lage et stort styr rundt det at han oppførte seg ufint.

Jeg pleier å unngå å ha han med meg på daglige gjøremål som å dra i butikken, men noen ganger må jeg faktisk, han er også avhengig av å få hyppige repitisjoner slik at han kan lære seg det og tilslutt mestre slike ting.

Før jeg fikk barn så kunne jeg ofte tenke slik mange andre gjør og irritere meg mye over det, men nå ser jeg så mye mer. Jeg så ei dame i en klesbutikk der sønnen tok rennafart og slo til mora, min tanke var "stakkars dame" og jeg fikk lyst å gi henne en klem og si det snart blir bedre. Årsaken kan selvfølgelig være at ungen ikke har fått oppdragelse, men det skal ikke jeg synse og mene noe om for ikke alt er synlig ved første øyekast!!

Nå har vi noen dager avlastning og igår når vi reiste på en liten tur så satt vi ved sidenav en småbarnsfamilie. Ungene var utålmodige og moren sleit litt med å holde styr på de. Istedenfor å se stygt på de eller fyre meg opp ved å irritere meg så spurte jeg om det var noe jeg kunne hjelpe med. Jeg gav det ene barnet et blad og viste noen bilder av leker i bladet, da fikk barnet lyst å sette seg ned og se i det. Moren kunne nok fint klart å roe ned barnet selv, men i kampens hete er det vanskelig, spesielt om man har stygge blikk på seg i tillegg.

Anonymous poster hash: 21119...76d

[AnonymBruker]

Glemte en ting.

Om du ser meg med barnet mitt midt i en vanskelig situasjon og tenker at jeg er en dårlig mor som ikke bruker tid på barneoppdragelse så kan du ha i bakhodet at jeg bruker mer tid på å hjelpe barnet mitt enn det en gjennomsnittlig forelder gjør.

Jeg jobber redusert for å delta i møter, trening med barnet osv.

Anonymous poster hash: 21119...76d

[AnonymBruker]

Glemte en ting.

Om du ser meg med barnet mitt midt i en vanskelig situasjon og tenker at jeg er en dårlig mor som ikke bruker tid på barneoppdragelse så kan du ha i bakhodet at jeg bruker mer tid på å hjelpe barnet mitt enn det en gjennomsnittlig forelder gjør.

Jeg jobber redusert for å delta i møter, trening med barnet osv.

Anonymous poster hash: 21119...76d

Jeg tenker absolutt ikke slik når jeg ser foreldre som "prøver". Jeg blir provosert over de som gir faen og bare ignorerer.

Anonymous poster hash: f19bb...99b

[AnonymBruker]

Jeg tenker absolutt ikke slik når jeg ser foreldre som "prøver". Jeg blir provosert over de som gir faen og bare ignorerer.Anonymous poster hash: f19bb...99b

Vi sliter voldsomt med negativ atferd og det er kjempe vanskelig å jobbe bort slikt. Hvis jeg skulle gjort det som alle andre forventer at jeg skal gjøre så vil den negative atferden bare eskalere.

For mitt barn er all oppmerksomhet god oppmerksomhet så hvis jeg gir en merkbar respons på negativ atferd så vil den negative atferden vokse.

Vi får beskjed av alle hjelpeinnstansene om at negativ atferd må ignoreres så langt det går an (eller avledes) også må vi gi masse masse ros for positiv atferd. På den måten vil barnet velge de bra tingene fordi det gir respons, mens negativ atferd vil dabbe av.

Gi mat til den negative atferden så vokser den, bedre å mate den positive atferden slik at den vokser og overskygger det negative.

Derfor tar ikke jeg tak i barnet mitt og drar han ut av butikken når han utagerer, jeg snakker ikke til han for å si det ikke er greit fordi han ikke forstår og uansett ikke er istand til å få det med seg når han har et slikt "meltdown". Jeg må vente litt slik at det er mulig å få kontakt med han og der ser jeg nok ut som en mamma som gir faen i at barnet mitt lager et rabalder i butikken, mens sannheten er at det virkelig er vanskelig for meg og. De fleste foreldre føler nok på presset når barnet slår seg vrang ute blandt folk

Anonymous poster hash: 21119...76d

[Gjest Iddy]

Vi sliter voldsomt med negativ atferd og det er kjempe vanskelig å jobbe bort slikt. Hvis jeg skulle gjort det som alle andre forventer at jeg skal gjøre så vil den negative atferden bare eskalere.

For mitt barn er all oppmerksomhet god oppmerksomhet så hvis jeg gir en merkbar respons på negativ atferd så vil den negative atferden vokse.

Vi får beskjed av alle hjelpeinnstansene om at negativ atferd må ignoreres så langt det går an (eller avledes) også må vi gi masse masse ros for positiv atferd. På den måten vil barnet velge de bra tingene fordi det gir respons, mens negativ atferd vil dabbe av.

Gi mat til den negative atferden så vokser den, bedre å mate den positive atferden slik at den vokser og overskygger det negative.

Derfor tar ikke jeg tak i barnet mitt og drar han ut av butikken når han utagerer, jeg snakker ikke til han for å si det ikke er greit fordi han ikke forstår og uansett ikke er istand til å få det med seg når han har et slikt "meltdown". Jeg må vente litt slik at det er mulig å få kontakt med han og der ser jeg nok ut som en mamma som gir faen i at barnet mitt lager et rabalder i butikken, mens sannheten er at det virkelig er vanskelig for meg og. De fleste foreldre føler nok på presset når barnet slår seg vrang ute blandt folk

Anonymous poster hash: 21119...76d

Hei, det skal du fortsette med, og ikke bry deg om hva alle andre mener og tenker. Mennesker vil som oftest attribuere inn en mening, blant annet i slike situasjoner, hvor de antar at barnet er uoppdragent, eller at foreldrene ikke bryr seg.

Oftest er ignorering en bra strategi. Når barnet blir eldre kan man gjøre avtaler, og forklare på forhånd hva som kommer til å skje hvis barnet ikke holder sin del av avtalen. Belønning kan også benyttes, og hos barn med konsentrasjon, impulsivitets og oppmerksomhetsvansker er dette en meget egnet strategi

[mara2012]

De var to stk. Så det å ta barnet ut hadde vært uproblematisk. Synes det er respektløst mot andre mennesker å skulle ta den verste delen av barneoppdragelsen inne på en bokhandel. Jeg forstår at det er ikke så mye man får gjort når man er en forelder i køen på rema, men de var to på en bokhandel. Ungen var kanskje 3 år. I en annen butikk var det en trassig 4-årig som sa at han hatet mamman sin og litt andre stygge ting, moren gikk da ned på hans nivå og sa at sånn snakket man IKKE til mamman sin. Etter det var ungen tyst. Er ikke det bedre enn å la barnet skrike hull i hodet på andre mennesker?

Anonymous poster hash: fcd0d...6a7

Si meg, om du observerer ett barn si til moren sin at han hater henne, og moren irettesetter han, men barnet bare fortsetter, hva skal man da gjøre? Det er ett dilemma jeg ha hatt noen ganger. Er ungen vrang, så er ungen vrang. Ofte når jeg kjefter og irettesetter, gjør jeg bare situasjonen verre. Men om ungen blir HELT uutholdelig, forlater jeg så klart butikken.

Men i utgangspunktet prøver jeg å tenke minst mulig på folk rundt meg i sånne situasjoner, og fokuserer mest på hvordan jeg kan redde den situasjonen som allerede har oppstått. Det innebærer derimot ikke å overse ungen eller ignorere vrælinga, men heller å hanskes med det, også får folk rundt tenke sitt om akkurat det.

[AnonymBruker]

Si meg, om du observerer ett barn si til moren sin at han hater henne, og moren irettesetter han, men barnet bare fortsetter, hva skal man da gjøre? Det er ett dilemma jeg ha hatt noen ganger. Er ungen vrang, så er ungen vrang. Ofte når jeg kjefter og irettesetter, gjør jeg bare situasjonen verre. Men om ungen blir HELT uutholdelig, forlater jeg så klart butikken.

Men i utgangspunktet prøver jeg å tenke minst mulig på folk rundt meg i sånne situasjoner, og fokuserer mest på hvordan jeg kan redde den situasjonen som allerede har oppstått. Det innebærer derimot ikke å overse ungen eller ignorere vrælinga, men heller å hanskes med det, også får folk rundt tenke sitt om akkurat det.

Barn får ofte akkurat det de vil når de oppfører seg sånn, oppmerksomhet på den oppførselen. Hva gjør de da neste gang de vil ha oppmerksomhet? De sier stygge ting og gjør sprell som de vet foreldrene ikke vil overse.

Nettopp derfor må foreldre generelt bli flinkere til å gi oppmerksomhet på de fine tingene barna gjør, mange foreldre tenker ikke over det. Ta barnet på fersken i å være flink, om det bare er at barnet sitter stille i 2minutter og leker fint.

Ignorer negativ atferd og må du bryte inn så gjør det uten å ha fokus på det barnet har gjort (ikke noe snakk om hva barnet har gjort og ikke noe irettesetting eller kjefting). Så kan man heller snakke sammen med barnet i en annen setting når ting er roligere rundt, da vil barnet få med seg mer enn om man sier det i kampens hete

Anonymous poster hash: 21119...76d

[AnonymBruker]

Si meg, om du observerer ett barn si til moren sin at han hater henne, og moren irettesetter han, men barnet bare fortsetter, hva skal man da gjøre? Det er ett dilemma jeg ha hatt noen ganger. Er ungen vrang, så er ungen vrang. Ofte når jeg kjefter og irettesetter, gjør jeg bare situasjonen verre. Men om ungen blir HELT uutholdelig, forlater jeg så klart butikken.

Men i utgangspunktet prøver jeg å tenke minst mulig på folk rundt meg i sånne situasjoner, og fokuserer mest på hvordan jeg kan redde den situasjonen som allerede har oppstått. Det innebærer derimot ikke å overse ungen eller ignorere vrælinga, men heller å hanskes med det, også får folk rundt tenke sitt om akkurat det.

Hvis jeg ser at foreldrene prøver å hanskes med situasjonen så tenker jeg selvfølgelig noe helt annet. Jeg skjønner også at man noen ganger må ignorere barnet for å ikke forsterke oppførselen. Men det er ikke noe som må gjøres i en bokhandel. En matbutikk er noe helt annet, for mat må man ha. Har man et barn som er ordentlig trass og ingenting hjelper så tåler jeg såklart å høre litt hyling. Men når det er snakk om å drasse med seg et lite barn som åpenbart er sliten og lei på en butikk man overhodet ikke må til så blir jeg frustrert. De var to. Pappan eller mamman kunne tatt med seg barnet en annen plass. Forstår godt at barnet synes det var kjedelig å stå midt på gulvet alene fordi foreldrene skulle lese bakpå bøker.

Anonymous poster hash: fcd0d...6a7

[sebastianen]

Det er neppe livsviktig for noen foreldre å bli i noen butikk når ungen oppfører seg som et troll. Da tar man ungen under armen og går.... Å gå inn i diskusjon med en treåring om hvorfor han ikke skal hyle er lite fruktbart.

[Gjest Hummels]

Tørr ikke folk si ifra til barna sine lengre?

Anonymous poster hash: fcd0d...6a7

Ser ikke sånn ut. Mange barn kan snurre foreldrene sine rundt lillefingeren. Lykke til når barna kommer i tenårene sier jeg bare til dem. Når barna skriker ute blant folk så burde foreldrene prøve å roe ungen ned. Vertfall når ungen er eldre enn et spedbarn. Visse foreldre må gidde å følge med visst de vil ha unger.

[AnonymBruker]

Hvis jeg ser en unge slå seg vrang, hyle og bære seg og foreldrene ikke gjør noe, snakker jeg til barnet selv. Sier at sånn kan man ikke oppføre seg og at jeg får vondt i hodet av skrikingen. Pleier å ha overraskende god effekt, for unger i dag er ikke vant med å få tilsammen av fremmede, og blir derfor som regel så satt ut at de slutter med ulydene.

Anonymous poster hash: ebcc0...a20

[sunflower]

Hysteriske og uhåndterlige unger hører ikke hjemme ute blant folk Klikker ungen og ikke hører på irettesettelse ("sånn gjør vi ikke når vi er ute i butikken" med rolig stemme f.eks.), ikke hører på kjeft etc., så tar man med seg ungen og går. Enten den har en diagnose eller ikke.

Jeg tåler mye styr fra barn, de er tross alt BARN - men jeg tåler ikke foreldre som ikke gjør noe med saken, eller som bare "ignorerer". Du forsøker kanskje å oppdra ungen din, men ikke gidd å gjør livet surt for de 10 andre menneskene som står rundt deg og forsøker å handle.

[AnonymBruker]

Hysteriske og uhåndterlige unger hører ikke hjemme ute blant folk Klikker ungen og ikke hører på irettesettelse ("sånn gjør vi ikke når vi er ute i butikken" med rolig stemme f.eks.), ikke hører på kjeft etc., så tar man med seg ungen og går. Enten den har en diagnose eller ikke.

Jeg tåler mye styr fra barn, de er tross alt BARN - men jeg tåler ikke foreldre som ikke gjør noe med saken, eller som bare "ignorerer". Du forsøker kanskje å oppdra ungen din, men ikke gidd å gjør livet surt for de 10 andre menneskene som står rundt deg og forsøker å handle.

Så du mener at de barna som har F.eks utviklingsforstyrrelse og trenger mange mange repetisjoner på hver minste ting for å lære og for å utvikle seg, skal bare sperres inne hele livet?

Får da håpe du liker å betale skatt for det koster samfunnet ekstremt mye om foreldrene ikke får lov å gjøre den jobben med barna mens de er små

Anonymous poster hash: 21119...76d

[Gjest Eurodice]

I går var det varmt og lummert, og små barn blir grinete, varme og slitne av sånt. Små kropper regulerer ikke temperaturen slik voksne kroppe gjør. Skjønner ikke hvorfor det er nødvendig å dra så små barn med på lange, kjedelige handleturer og hvorfor ikke en av foreldrene kan handle mens den andre tar seg av ungene. En ting er matbutikken, men sånne steder som bokhandelen og klesbutikker? Når barna er i sutre/skrikealderen må foreldrene belage seg på at de ikke kan gå og dille på kjøpesenteret som de pleide. Barna MÅ komme først. Og nei, å etterlate dem i bilen er ikke et alternativ, særlig ikke i denne varmen. Småbarsforeldre, skaff barnevakt, pawn the kids off på bestemor, eller handle klær og bøker på internett til ungene er store nok til å kunne sette pris på kjøpesenteret.

Gjør endelig det. Bestemødre er selvfølgelig tilgjengelige til enhver tid og lykkelige over å passe barnebarn alltid

[sunflower]

Så du mener at de barna som har F.eks utviklingsforstyrrelse og trenger mange mange repetisjoner på hver minste ting for å lære og for å utvikle seg, skal bare sperres inne hele livet?

Får da håpe du liker å betale skatt for det koster samfunnet ekstremt mye om foreldrene ikke får lov å gjøre den jobben med barna mens de er små

Anonymous poster hash: 21119...76d

Nei. Jeg vil gjerne at du forteller meg hvor jeg har skrevet at jeg vil at barn som f.eks. har utviklingsforstyrrelser skal sperres inne hele livet.

Poenget mitt er at dersom ungen din, utviklingsforstyrret eller ei, klikker i en butikk og er umulig å roe ned, så forlater du butikken av hensyn til allmennheten. Dersom ditt utviklingsforstyrrede barn er umulig å roe vil den sannsynligvis være umulig å "trene" når den har låst seg i gråten uansett.

[AnonymBruker]

Det verste jeg vet er unger på sparkesykler i butikken!

Det er vanskelig å forklare for min sønn at han ikke får lov når haugevis av andre unger får lov.

Anonymous poster hash: 99edc...659

[AnonymBruker]

Nei. Jeg vil gjerne at du forteller meg hvor jeg har skrevet at jeg vil at barn som f.eks. har utviklingsforstyrrelser skal sperres inne hele livet.

Poenget mitt er at dersom ungen din, utviklingsforstyrret eller ei, klikker i en butikk og er umulig å roe ned, så forlater du butikken av hensyn til allmennheten. Dersom ditt utviklingsforstyrrede barn er umulig å roe vil den sannsynligvis være umulig å "trene" når den har låst seg i gråten uansett.

Det jeg mener er at det ikke bare er å si "nå må vi gå fordi du klarer ikke å oppføre deg". For å få kontakt med barn som utagerer pga for mye inntrykk/sanser (mitt barn iallefall) må barnet roe seg litt ned først. Kan heller ikke bare ta tak i barnet og spasere ut av butikken, det vil ikke gjøre saken bedre.

Derfor tolker jeg det som at vi ikke kan forlate huset vårt, de som ser oss i en sånn situasjon tolker det som de vil og deres tanke vil som oftest være at jeg er en bedriten mamma og at barnet mitt er en ramp uten oppdragelse.

Anonymous poster hash: 21119...76d

[Gjest Blomsterert]

I går var jeg i bokhandelen for å kjøpe en bok, men måtte rett og slett gå ut en tur fordi et barn stod og skrek i 7-8 minutter sammenhengende. Ungen skreik og skreik, og foreldrene virket helt upåvirket. Er dette normalt? Vi kunne høre dem lenge etter de hadde dratt fra butikken. Hadde det vært min unge hadde jeg blitt flau og irettesatt ungen. Sagt at slik oppfører man seg ikke blant folk osv. Disse foreldrene gjorde ikke en pøkk. Man skal ikke gi ungene ting for å bestille dem til å være stille, men NOE må man gjøre. Tørr ikke folk si ifra til barna sine lengre?

Anonymous poster hash: fcd0d...6a7

Du vet jo ingenting i forhold til denne familien. Å overse er veldig effektivt,-noen barn er manipulerende små vesener :-)

Har all forståelse for at foreldre da lukker ørene. Tror alle småbarnsforeldre har opplevd dette en eller annen gang. Syns du er intolerant jeg.

[sebastianen]

Du vet jo ingenting i forhold til denne familien. Å overse er veldig effektivt,-noen barn er manipulerende små vesener :-)

Har all forståelse for at foreldre da lukker ørene. Tror alle småbarnsforeldre har opplevd dette en eller annen gang. Syns du er intolerant jeg.

Å ignorere ungen mens den plager andre virker ganske egoistisk og selvsentrert.