Hvorfor vil ikke menn ha forhold?

[Gjest avocadoen]

Nei, det handler nok i større grad om personlighet. Jeg blir aldri vant til slik planlegging, det byr meg egentlig helt i mot. Er vel derfor jeg har den jobben jeg har også, med 80-100 dager i året med reising. Jeg liker forflytning, liker at det skjer noe nytt, liker forandring. Har problemer med ting som er rutinepreget... Anonymous poster hash: 779e1...57b

Det er da ikke slik at om man er i forhold så må alt planlegges. Jeg og min kjære planlegger i alle fall ikke fritiden vår (med mindre vi skal besøke noen selvsagt eller reise sammen) og vi tar det meste på sparket I et forhold kan man faktisk være fri sammen

[AnonymBruker]

Det er da ikke slik at om man er i forhold så må alt planlegges. Jeg og min kjære planlegger i alle fall ikke fritiden vår (med mindre vi skal besøke noen selvsagt eller reise sammen) og vi tar det meste på sparket I et forhold kan man faktisk være fri sammen

Det har du helt rett i, og det er det du beskriver jeg ønsker å finne en dag :-) Men dessverre så er kvinnene jeg treffer ofte vanedyr som liker en rutinepreget hverdag og forutsigbarhet i alle sammenhenger. Det er ikke det jeg er flinkest på, så da går det dritt hver gang...

Anonymous poster hash: 779e1...57b

[AnonymBruker]

nei det handler om vane. Bor man alene spiser man når man vil. Da jeg vokste opp måtte man spise til faste tider enten man likte det eller ikke. Klarte man det da. Klarer man det senere. Du er bare sta og nekter å tilpasse deg. Gjerne det er det som er personlighetstrekket ditt, ikke at du ikke liker å planlegge.

Ja, slik vokste jeg opp også, og jeg hatet det!! Hele oppveksten drømte jeg om en hverdag hvor jeg ikke måtte spise til faste tider og planlegge alskens gjøremål i detalj.

Anonymous poster hash: 779e1...57b

[AnonymBruker]

nei det handler om vane. Bor man alene spiser man når man vil. Da jeg vokste opp måtte man spise til faste tider enten man likte det eller ikke. Klarte man det da. Klarer man det senere. Du er bare sta og nekter å tilpasse deg. Gjerne det er det som er personlighetstrekket ditt, ikke at du ikke liker å planlegge.

Jeg vil nok først og fremst si at det er de som på død og liv må spise middag hver dag som er de minst tilpasningsdyktige. Da du vokste opp var det mye enklere i arbeidslivet, en kan ikke lenger planlegge for å spise middag kl. 1700 med tanke på all reisevirksomheten og overtiden mange er nødt til å jobbe. I tillegg er også mange flere kvinner i fullt arbeid, og når et høyt kompetent par ikke kommer hjem før kl. 19-21 på kvelden så er det vanskelig å spise tradisjonell familiemiddag.

Og arbeidslivet kommer til å bli ennå tøffere i fremtiden

Anonymous poster hash: a705e...122

[Gjest avocadoen]

Det har du helt rett i, og det er det du beskriver jeg ønsker å finne en dag :-) Men dessverre så er kvinnene jeg treffer ofte vanedyr som liker en rutinepreget hverdag og forutsigbarhet i alle sammenhenger. Det er ikke det jeg er flinkest på, så da går det dritt hver gang... Anonymous poster hash: 779e1...57b

Ja, da får du finne noen som er mer spontane da som passer til hvordan du er

[AnonymBruker]

Det verste med forhold for min del er ikke tap av spontanitet, men det å måtte forholde seg til hans familie,venner,hobbyer,gå i familieselskaper..etc..Synes det er veldig slitsomt om jeg ikke liker de menneskene.

Jeg tror det skyldes at jeg vokste opp med både søsken,far mor og farmor i ett og samme hus.

Mamma og min farmor kom aldri overens. Farmor var en meget dominerende svigermor som overkjørte mamma fullstendig.Ingenting var noensinne bra nok.

Dette tror jeg har vært en grunn til at jeg har forpliktningsangst. Det å måtte komme inn i en ny familie og bli vurdert opp og ned. Har derfor prøvd å finne menn som har foreldre som bor langt unna, og har også datet noen som har avdøde foreldre.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

[Gjest BettyBoop]

Jeg vil nok først og fremst si at det er de som på død og liv må spise middag hver dag som er de minst tilpasningsdyktige. Da du vokste opp var det mye enklere i arbeidslivet, en kan ikke lenger planlegge for å spise middag kl. 1700 med tanke på all reisevirksomheten og overtiden mange er nødt til å jobbe. I tillegg er også mange flere kvinner i fullt arbeid, og når et høyt kompetent par ikke kommer hjem før kl. 19-21 på kvelden så er det vanskelig å spise tradisjonell familiemiddag.

Og arbeidslivet kommer til å bli ennå tøffere i fremtiden

Anonymous poster hash: a705e...122

det er jo bra å spise middag hver dag. Er ikke alltid jeg gjør det. Er kjipt å lage mat som skal spises alene og føler ikke kroppen får alt den trenger uten middag så jeg syns det er kjekt å være på besøk hos foreldra mine for da vet jeg at det er middag hver dag. Og er man to er det kjekkere å spise middag hver dag. Kanskje ikke til samme tid men middag blir det iallefall. Tragisk at arbeidslivet blir verre så folk ikke får tid til barna Endret 8. juli 2014 av BettyBoop

[Puny]

Jeg har aldri opplevd menn som ikke Vilja et forhold. Jeg føler dette er en skapt ting, som ikke har rot i virkeligheten....

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd menn som ikke Vilja et forhold. Jeg føler dette er en skapt ting, som ikke har rot i virkeligheten....

Ok, det er din virkelighet. Mange av oss andre møter stadig vekk på menn som har forpliktelsesangst så det holder, eller bare vil være fri og frank. Enhver må få leve sitt liv som de vil, men det blir feil når menn lyver til damer som håper på noe mer.

Det er ingenting galt med å være singel, forhold tar jo slutt uansett så det er liten vits. Virker som mange menn tenker som meg. Vet ikke om det er helt bra det heller!

Anonymous poster hash: 67bbc...1f6

[Sapientia]

Jeg ville ikke ha et forhold på over 10 år etter å endelig ha blitt fri fra eksen (han var ikke så ille som det kan høres ut akkurat i den setningen, men jeg brukte lang tid på å dumpe ham). Jeg var ikke med noen andre i denne perioden i det hele tatt. Muligens hadde jeg vært det om jeg var mann? Vanskelig å si

Jeg har ikke det inntrykket at menn flest ikke vil ha et forhold. Noen vil kanskje ikke ha det akkurat der og da av ulike årsaker. Grunnen trenger ikke være at de ønsker å høvle over 1000 damer først. Jeg kjenner i alle fall én mann som lenge ikke ville ha noe fast forhold, men som heller ikke hadde noe spesielt høyt antall seksualpartnere. Jeg kjenner et par andre som trives som single og ønsker å forbli single en god stund til. Men jeg tipper de ville revurdert om de møtte den rette dama.

[AnonymBruker 42]

Hvis en dame er interessert og ber deg ut f.eks., hva gjør du da? Kan du si du ikke er interessert selv om du er det? Hvordan oppfører du deg rundt en du liker?

Anonymous poster hash: 55765...2d3

Da takker jeg ja, vel! ;P "Problemene" mine begynner først når jeg blir virkelig glad i noen, føler jeg kjenner dem GODT, og innbiller meg at jeg kan skimte "den evige fremtiden" sammen.

Når ting virkelig begynner å bli seriøst MAO. Det er da jeg blir vrien, tilbakeholden og søker unskyldniger osv...

[Hapa]

Vi har vel alle, kvinner som menn, perioder i livet hvor vi ikke ønsker en partner. Det er helt naturlig det da livet går i faser, og i noen faser passer det dårlig å innlede et forhold. Det betyr ikke at man har forpliktelsesangst, det betyr bare at det er dårlig timing.

[AnonymBruker]

Ja, da får du finne noen som er mer spontane da som passer til hvordan du er

Ja, enig, men det har vist seg å være en utfordring å finne akkurat det...

Anonymous poster hash: 779e1...57b

[Puny]

Ok, det er din virkelighet. Mange av oss andre møter stadig vekk på menn som har forpliktelsesangst så det holder, eller bare vil være fri og frank. Enhver må få leve sitt liv som de vil, men det blir feil når menn lyver til damer som håper på noe mer.

Det er ingenting galt med å være singel, forhold tar jo slutt uansett så det er liten vits. Virker som mange menn tenker som meg. Vet ikke om det er helt bra det heller!

Anonymous poster hash: 67bbc...1f6

Jeg tror de aller aller færreste har lyst å være ' fri og Frank' hele livet, det kan være mange grunner til at de sier det, men jeg gar aldri møtt noen menn ( eller kvinner) somsier at ønskesituasjonen deres er å ' pule rundt' hele livet til de dør og nyte singellivet som 40-50-60-70-åring... Men det er klart, det kan jo sitte langt inne å innrømme....

[AnonymBruker]

Da takker jeg ja, vel! ;P "Problemene" mine begynner først når jeg blir virkelig glad i noen, føler jeg kjenner dem GODT, og innbiller meg at jeg kan skimte "den evige fremtiden" sammen.

Når ting virkelig begynner å bli seriøst MAO. Det er da jeg blir vrien, tilbakeholden og søker unskyldniger osv...

Takk for svar!

Anonymous poster hash: 55765...2d3

[Gjest Marsvinet]

Jrg tror at menn har større terskel for forhold enn kvinner. Jeg tror også at menn ønsker forhold på et senere tidspunkt enn kvinner. Menn i tidlige 20-årene vil heller nyte friheten og skaffe seg erfaringer, men slår seg gjerne til ro i slutten av 20-årene eller når de finner en de rett og slett ikke kan si nei til.

[Gjest BettyBoop]

Da takker jeg ja, vel! ;P "Problemene" mine begynner først når jeg blir virkelig glad i noen, føler jeg kjenner dem GODT, og innbiller meg at jeg kan skimte "den evige fremtiden" sammen.

Når ting virkelig begynner å bli seriøst MAO. Det er da jeg blir vrien, tilbakeholden og søker unskyldniger osv...

pyse

[Gjest HandyOsloMann]

Vil ha forhold jeg. Ta kontakt

[Gjest Leo Nardo]

Jeg har ikke lyst på et forhold, men jeg har lyst på en kjæreste. Har alt møtt henne. Tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg tror de aller aller færreste har lyst å være ' fri og Frank' hele livet, det kan være mange grunner til at de sier det, men jeg gar aldri møtt noen menn ( eller kvinner) somsier at ønskesituasjonen deres er å ' pule rundt' hele livet til de dør og nyte singellivet som 40-50-60-70-åring... Men det er klart, det kan jo sitte langt inne å innrømme....

Enig.

Jeg har selv hele to barnløse ungkarer i familien og det er noe stusselig over dem. Den ene er 60 og den andre i beg av 50-årene. Synes de begge har eldet raskere enn f eks min far som er 67 , de er blitt så forsiktige og gammelmodige til sinns, akkurat som de engster seg for noe hele tiden. Og begge er blitt veldig opptatte av mine barn. Akkurat som at de innser noe de har gått glipp av.

Mens min far har gjort masse etter han ble pensjonist, reist mye, vært aktiv i organisasjoner osv, har tiden stått litt stille for dem to. De vil helst være hjemme hos moren sin, og er ikke like mye ute med venner el gjør andre ting, slik som de gjorde før. Stusselig, rett og slett.

Anonymous poster hash: 63ff6...bde