Hvorfor vil ikke menn ha forhold?

[AnonymBruker]

Endel voksne menn (og kvinner) har forpliktelsesangst. De har fobi for at et forhold skal ta fra dem friheten og bli en tilværelse av endeløse krav,mas,press og stress.

Jeg er kvinne,og kjenner ofte på disse følelsene. Kjenner fort igjen menn som har det på samme måte, og det er endel av dem..både i 30- og 40-årene.

Det er fryktelig komplekse saker, og det er ikke alltid nok at du treffer "Den rette".Tvert imot kan det virke enda mer skremmende, å møte noen man virkelig liker og som liker deg tilbake og ønsker noe seriøst. Fryten for å feile og/eller bli såret er der hele tiden. Slik har man det ofte om man er evig singel på tross av at man har lett for å tiltrekke seg potensielle partnere.Man klarer ikke gi slipp på singeltilværelsen selv om man vil, og andre ender opp med å tenke "Han/hun vil ikke ha noe forhold". Men det trenger ikke være sannheten.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

[AnonymBruker 42]

Endel voksne menn (og kvinner) har forpliktelsesangst.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

THIS!↑

[AnonymBruker]

THIS!↑

Jeg vet at noen vil hevde at "forpliktelsesangst" er et kvinneskapt ord som brukes som unnskyldning for menn som ikke var så interessert likevel. Men jeg tror ikke dette stemmer. Er som nevnt kvinne, og vet jeg har dette problemet selv.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

[Gjest lnx]

Da tenker jeg sånn generelt, da jeg så klart vet om mange menn som er i forhold/gift etc. Men stort sett så virker det som menn vil ligge rundt med ulike damer hele livet, og ikke slå seg til ro. Og blir de sammen med noen så er de utro.

Hvorfor gidder menn ha mange hundretusen sex-partnere? Hvorfor er det så stas? Tenk å sitte på gamlehjemme som 80-åring og vite (eller ikke huske hvis man er dement) at man har pøka på flere tusen damer. Æsjameg.

Anonymous poster hash: 67bbc...1f6

Nå vet jeg ikke hva du baserer dine tall på, men jeg tror ikke de er riktige. De aller færreste menn puler rundt mye, mange av dem ønsker faktisk forhold og alle er ikke utro.

Men hvorfor noen gjør det? Det kan være morsomt, det kan være en måte å undertrykke vonde følelser man har inni seg. Alle er forskjellige og det finnes derfor ikke noe korrekt fasitsvar på dette.

[AnonymBruker 42]

Jeg vet at noen vil hevde at "forpliktelsesangst" er et kvinneskapt ord som brukes som unnskyldning for menn som ikke var så interessert likevel. Men jeg tror ikke dette stemmer. Er som nevnt kvinne, og vet jeg har dette problemet selv.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

Jeg har definitivt forpliktelsesangst, "kvinneskapt" eller ei....

[Purple Diamond]

Endel voksne menn (og kvinner) har forpliktelsesangst. De har fobi for at et forhold skal ta fra dem friheten og bli en tilværelse av endeløse krav,mas,press og stress.

Jeg er kvinne,og kjenner ofte på disse følelsene. Kjenner fort igjen menn som har det på samme måte, og det er endel av dem..både i 30- og 40-årene.

Det er fryktelig komplekse saker, og det er ikke alltid nok at du treffer "Den rette".Tvert imot kan det virke enda mer skremmende, å møte noen man virkelig liker og som liker deg tilbake og ønsker noe seriøst. Fryten for å feile og/eller bli såret er der hele tiden. Slik har man det ofte om man er evig singel på tross av at man har lett for å tiltrekke seg potensielle partnere.Man klarer ikke gi slipp på singeltilværelsen selv om man vil, og andre ender opp med å tenke "Han/hun vil ikke ha noe forhold". Men det trenger ikke være sannheten.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

Veldig enig!

[AnonymBruker]

Jeg har definitivt forpliktelsesangst, "kvinneskapt" eller ei....

Det er ikke hver dag jeg ser en som faktisk vil innrømme dette, så jeg må spørre:

Hvordan blir det da når du møter noen du virkelig liker? Blir det ekstra vanskelig og "skremmende" mtp fothold da?

Jeg har det nemlig slik.Noen ganger føler jeg at jeg bevisst og ubevisst saboterer, tester dem og gjør teite ting for å støte unna dem jeg virkelig liker).

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 67bbc...1f6

Tenk å sitte på gamlehjemme som 80-åring og vite (eller ikke huske hvis man er dement) at man har pøka på flere tusen damer. Æsjameg.

Det ville vært grusomt. Hvis man ikke husket det altså. Det hadde liksom blitt som å bo på en gullåre men aldri fått vite om det. Hilsen Mann.

Anonymous poster hash: 15fc6...888

[Marie90]

Jeg vet at noen vil hevde at "forpliktelsesangst" er et kvinneskapt ord som brukes som unnskyldning for menn som ikke var så interessert likevel. Men jeg tror ikke dette stemmer. Er som nevnt kvinne, og vet jeg har dette problemet selv.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

Det er klart det er noen som får angst, selv om de blir forelsket og har funnet en perfekt partner. Kanskje fordi de ikke vet om de er klare for hele "A4-livet".

Men poenget er at "forpliktelsesangst" brukes veldig hyppig, og mange kvinner bruker det om menn som senere ender opp i stabile forhold eller gifter seg. 9/10 ganger noen jeg kjenner bruker uttrykket handler det om at han ikke er interessert nok i dem personlig.

Jeg har selv kjent på denne folelsen men da handlet det generelt om at jeg var ung og ikke klar for noe langvarig eller seriost. De som har denne folelsen enda langt opp i voksen alder uansett hvor hardt de faller for noen, er i minoritet. Mulig du er en av dem, men de fleste som VIL ha ekteskap og barn tar steget når de finner den perfekte partner.

Dersom man ikke vil ha ekteskap og barn er det en greit sak, men det er jo ikke "forpliktelsesangst", det er bare en preferanse.

[AnonymBruker]

Det er klart det er noen som får angst, selv om de blir forelsket og har funnet en perfekt partner. Kanskje fordi de ikke vet om de er klare for hele "A4-livet".

Men poenget er at "forpliktelsesangst" brukes veldig hyppig, og mange kvinner bruker det om menn som senere ender opp i stabile forhold eller gifter seg. 9/10 ganger noen jeg kjenner bruker uttrykket handler det om at han ikke er interessert nok i dem personlig.

Jeg har selv kjent på denne folelsen men da handlet det generelt om at jeg var ung og ikke klar for noe langvarig eller seriost. De som har denne folelsen enda langt opp i voksen alder uansett hvor hardt de faller for noen, er i minoritet. Mulig du er en av dem, men de fleste som VIL ha ekteskap og barn tar steget når de finner den perfekte partner.

Dersom man ikke vil ha ekteskap og barn er det en greit sak, men det er jo ikke "forpliktelsesangst", det er bare en preferanse.

Hvor "klar" man er for familie handler jo også om andre aspekter i livet. Om man har en god jobb og mulighet til å gjøre det bra og som tar veldig mye tid så er det klart at mange nok ønsker å satse på det en periode. De som gjør det best som f. eks gründere er gjerne også de som jobber desidert mest her i landet og da er det naturlig at en kvier seg for å ta på seg andre forpliktelser uansett hvor hardt man faller for noen.

Anonymous poster hash: a705e...122

[AnonymBruker]

Det er klart det er noen som får angst, selv om de blir forelsket og har funnet en perfekt partner. Kanskje fordi de ikke vet om de er klare for hele "A4-livet".

Men poenget er at "forpliktelsesangst" brukes veldig hyppig, og mange kvinner bruker det om menn som senere ender opp i stabile forhold eller gifter seg. 9/10 ganger noen jeg kjenner bruker uttrykket handler det om at han ikke er interessert nok i dem personlig.

Jeg har selv kjent på denne folelsen men da handlet det generelt om at jeg var ung og ikke klar for noe langvarig eller seriost. De som har denne folelsen enda langt opp i voksen alder uansett hvor hardt de faller for noen, er i minoritet. Mulig du er en av dem, men de fleste som VIL ha ekteskap og barn tar steget når de finner den perfekte partner.

Dersom man ikke vil ha ekteskap og barn er det en greit sak, men det er jo ikke "forpliktelsesangst", det er bare en preferanse.

Jeg er enig i at "forpliktelsesangst er et ord som ofte brukes feil.

Det kan være vanskelig for mange (kanskje kvinner spesielt) å innrømme at han ikke var særlig interessert. Ved å skylde på at han hadde forpliktelsesangst unngår de kanskje noen av de vonde følelsene rundt det å rett og slett ha blitt dumpet,og slipper å få egoet knust.

Jeg føler det er enklere å sile ut de virkelig forpliktelsessky når man kommer opp i 30- og 40-årene.

De som da er langtidssingle på tross av mange beilere,og mye sjekking og leting,er ofte ikke single av egen fri vilje eller pga. kresenhet.

Det finnes selvsagt de som er single av egen fri vilje og trives med det,men det er jo som du sier en annen preferanse.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

[AnonymBruker]

Kan jo like gjerne snu på det, hvorfor vil kvinner ha forhold med hvem som helst.

Anonymous poster hash: 6d982...13a

[AnonymBruker]

De fleste av oss vil ha forhold. Jeg er en mann i 20-årene, med en god og skikkelig jobb, jeg er glad i barn, flyr ikke ut med gutta samtlige dager i uken, er helt trofast og vil kun ha et langvarig forhold. Det er mange av oss.

Anonymous poster hash: deaf1...ade

[AnonymBruker]

Kan jo like gjerne snu på det, hvorfor vil kvinner ha forhold med hvem som helst.

Anonymous poster hash: 6d982...13a

Ofte fordi det gir status i venninnegjengen...Attraktivitet måles gjerne opp mot om man har kjæreste eller ei (innad blandt kvinner).

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

[AnonymBruker]

Er bare ute etter sex siden jeg har blitt behandlet dårlig av damer i alle år. Dekker bare mitt eget sex-behov.

Anonymous poster hash: 389ff...283

[Gjest Lille-pus]

Menn vil ha forhold med den kvinnen de faller for. Punktum.

Så enkelt er det, og så vanskelig er det.

- det kan forøvrig være verd å innse at begrepet 'forhold' har det innhold som paret sammen setter opp og er komfortable med.

[AnonymBruker]

Kan jo like gjerne snu på det, hvorfor vil kvinner ha forhold med hvem som helst.

Anonymous poster hash: 6d982...13a

Kvinner vil da på ingen måte ha forhold med hvem som helst generelt sett, som mann i dag møter du faktisk ganske høye krav med tanke på både utseende, utdannelse, karriere mm.

Anonymous poster hash: a705e...122

[AnonymBruker 42]

Det er ikke hver dag jeg ser en som faktisk vil innrømme dette, så jeg må spørre:

Hvordan blir det da når du møter noen du virkelig liker? Blir det ekstra vanskelig og "skremmende" mtp fothold da?

Jeg har det nemlig slik.Noen ganger føler jeg at jeg bevisst og ubevisst saboterer, tester dem og gjør teite ting for å støte unna dem jeg virkelig liker).

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

Blir vel litt til at jeg prøver å finne "unskyldninger" for at man ikke passer sammen og slikt , ja...

Og jo mer intreressert jeg er, jo hardere prøver jeg å finne "feil og mangler".

For om jeg ikke finner dem, så vet jeg jo på en måte hvor dette "bærer ad"

.

Jeg vil jo egentlig ha et forhold nå, men heller MANANA MANANA....

Besluttnings/forpliktelses-vegring deluxe!

[Lennhy]

Lurer jeg også på, hører de sier at de ikke ønsker forpliktelser og mas

[AnonymBruker]

Blir vel litt til at jeg prøver å finne "unskyldninger" for at man ikke passer sammen og slikt , ja...

Og jo mer intreressert jeg er, jo hardere prøver jeg å finne "feil og mangler".

For om jeg ikke finner dem, så vet jeg jo på en måte hvor dette "bærer ad"

.

Jeg vil jo egentlig ha et forhold nå, men heller MANANA MANANA....

Besluttnings/forpliktelses-vegring deluxe!

Høres veldig likt ut med min egen tankegang...

Anonymous poster hash: 0cc90...05a