Hvorfor vil ikke menn ha forhold?

[Gjest Cartman]

Forhold er stress og mas

[Gjest Leo Nardo]

Jeg liker ikke ordlyden "Å være i et forhold". Hørest så seriøst og forpult kjedelig ut.

Foretrekker "Å ha en kjæreste".

Kjæresten min. Sukkeret mitt. Sukra mi.

Nei takk til forhold. Ja takk til kjæreste.

[Gjest avocadoen]

Jeg liker ikke ordlyden "Å være i et forhold". Hørest så seriøst og forpult kjedelig ut.

Foretrekker "Å ha en kjæreste".

Kjæresten min. Sukkeret mitt. Sukra mi.

Nei takk til forhold. Ja takk til kjæreste.

Om du ser på det på en annen måte så er man i et forhold med alle rundt seg. Bare ikke et kjæresteforhold selvsagt. Man må forholde seg til alle rundt seg. Og det er derfor det heter å være i et forhold med den personen siden du forholder deg til personen. Og det er vel ikke kjedelig å måtte forholde seg til folk?

[Gjest Leo Nardo]

Og det er vel ikke kjedelig å måtte forholde seg til folk?

Jeg opplever det ofte som kjedelig og slitsomt.

[Gjest BettyBoop]

Fordi jeg ikke turte å ta sjansen til å takke nei til hun søte dama. Kunne jo være siste jeg fikk sjans på.

Anonymous poster hash: 63272...9b1

høres ikke ut som du var forelska

[Gjest avocadoen]

Jeg opplever det ofte som kjedelig og slitsomt.

Så du ville heller vært helt alene hele livet ditt og aldri pratet med noen?

Det er kanskje å spore helt av, men jeg tenker annerledes enn deg og vil bare vite hvorfor du føler det sånn

[AnonymBruker]

Blir vel litt til at jeg prøver å finne "unskyldninger" for at man ikke passer sammen og slikt , ja...

Og jo mer intreressert jeg er, jo hardere prøver jeg å finne "feil og mangler".

For om jeg ikke finner dem, så vet jeg jo på en måte hvor dette "bærer ad"

.

Jeg vil jo egentlig ha et forhold nå, men heller MANANA MANANA....

Besluttnings/forpliktelses-vegring deluxe!

Hvis en dame er interessert og ber deg ut f.eks., hva gjør du da? Kan du si du ikke er interessert selv om du er det? Hvordan oppfører du deg rundt en du liker?

Anonymous poster hash: 55765...2d3

[AnonymBruker]

Hvis man har muligheten så skjønner jeg ikke hvorfor ikke. Er selv i et langvarig forhold med barn, men hadde jeg fått muligheten til å heller være Dan Bilzerian så ville jeg selvsagt vært han. Det er ikke mange fordeler med å være i forhold.

http://www.side3.no/hva-alle-menn-drmmer-om/3726818.html

Anonymous poster hash: 63272...9b1

Han fyren der har jo faktisk kjæreste da, ironisk nok! Tror egentlig han er mer en gimmick.

Alle jentene er jo der bare og holder på slik for pengene også, han bryr de seg nok ikke om i det hele tatt! Om han ble byttet ut med Nad Nairezlib så hadde nok alle jentene flydd etter den nye karen med penger

Anonymous poster hash: 23054...8e0

[Gjest Leo Nardo]

Så du ville heller vært helt alene hele livet ditt og aldri pratet med noen?

Nei, men det finnes en mellomting.

[cllara]

Søker du Sex? http://flaturl.com/OuSV

[AnonymBruker]

Da tenker jeg sånn generelt, da jeg så klart vet om mange menn som er i forhold/gift etc. Men stort sett så virker det som menn vil ligge rundt med ulike damer hele livet, og ikke slå seg til ro. Og blir de sammen med noen så er de utro.

Hvorfor gidder menn ha mange hundretusen sex-partnere? Hvorfor er det så stas? Tenk å sitte på gamlehjemme som 80-åring og vite (eller ikke huske hvis man er dement) at man har pøka på flere tusen damer. Æsjameg.

Anonymous poster hash: 67bbc...1f6

Der tror jeg du tar litt feil. Ja, det er en del menn som ikke ønsker forhold, men for de fleste tror jeg ikke det er et ønske om å ligge rundt som er avgjørende for det. For mange er det heller frykten for hele A4-greia med hvitt hus, stakittgjerde, volvo og et liv hvor all spontanitet er borte. Alt må planlegges og diskuteres, man er ikke lenger fri - man kan ikke lenger leve i nuet og ta avgjørelser på stående fot om sitt eget liv...

Er nok mange kvinner som sliter med det samme, er flere eksempler på det her inne.

Mann 38

Anonymous poster hash: 779e1...57b

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er en samfunnstrend, men jeg kjenner veldig mange menn på min alder (tidlig 30-åra) som ikke vil ha familie eller barn. De vil være single og fokusere på karrieren. Han ene er KANSKJE klar for å få seg barn i slutten av 40-åra..

Vi bor i Oslo, jeg har en stor vennegjeng og det virker som folk ikke gidder forplikte seg lenger. Mener ikke at noen skal tvinges inn i noe forhold dersom de ikke vil, men jeg syns bare det er litt rart at de har blitt sånn. Jeg er singel dame selv og merker veldig til bruk-og-kast-samfunnet vårt. Ei dame er ikke verdt mer enn en sokk.

Anonymous poster hash: 67bbc...1f6

Og da kan det være for sent.

Fruktbarhet hos menn begynner å avta i 40-årene.

Anonymous poster hash: 0cc90...05a

[Gjest BettyBoop]

Der tror jeg du tar litt feil. Ja, det er en del menn som ikke ønsker forhold, men for de fleste tror jeg ikke det er et ønske om å ligge rundt som er avgjørende for det. For mange er det heller frykten for hele A4-greia med hvitt hus, stakittgjerde, volvo og et liv hvor all spontanitet er borte. Alt må planlegges og diskuteres, man er ikke lenger fri - man kan ikke lenger leve i nuet og ta avgjørelser på stående fot om sitt eget liv...

Er nok mange kvinner som sliter med det samme, er flere eksempler på det her inne.

Mann 38

Anonymous poster hash: 779e1...57b

jeg forstår ikke hva som er skummelt med det. Hvem skal man være spontan sammen med om man er den eneste single i vennegjengen f.eks? Har aldri forstått gleden av f.eks å reise no sted alene

[AnonymBruker]

Hva er denne jævla vrangforestillingen om at man er så fri om man er singel? Jeg hadde hatt mye større frihet i livet om jeg ikke var alene.

Anonymous poster hash: 6914b...ef3

[AnonymBruker]

jeg forstår ikke hva som er skummelt med det. Hvem skal man være spontan sammen med om man er den eneste single i vennegjengen f.eks? Har aldri forstått gleden av f.eks å reise no sted alene

Vel, folk er jo forskjellige og har forskjellige preferanser. Noen er spontane og andre er det ikke. Det dreier seg vel ikke så mye om reising, det er nok mere en hverdagsting. Hvor spontan man er i det daglige.

Personlig så er jeg ganske spontan og orker ikke en hverdag som er planlagt ned i minste detalj. Planlegge når jeg skal handle mat? Kommer ikke på tale, det tar jeg når jeg føler for det. Planlegge når jeg skal trene? Nei, kommer ikke på tale... Jeg har en kalender som styrer jobbhverdagen min, ønsker ikke det samme på fritiden!! Føler meg fanget om jeg må begynne å planlegge fritiden min i detalj...

Anonymous poster hash: 779e1...57b

[AnonymBruker]

Jeg hadde hatt mye større frihet i livet om jeg ikke var alene.

Anonymous poster hash: 6914b...ef3

Hvordan?

Anonymous poster hash: 6d982...13a

[AnonymBruker]

Hva er denne jævla vrangforestillingen om at man er så fri om man er singel? Jeg hadde hatt mye større frihet i livet om jeg ikke var alene.

Anonymous poster hash: 6914b...ef3

For mange dreier det seg nok om hvor planlagt hverdagen er. Hverdagen består av mye forskjellig blant annet jobb, trening, handling, matlaging, fritidsaktiviteter, etc. Jeg veit at jeg skal være på jobb ca. 7:30 og hjem ca. 15:30, tiden på jobb er veldig planlagt med møter etc. (Reiser en del i jobben, da, så er en del hjemmefra i perioder). Når fritiden kommer så ønsker ikke jeg en fritid med en kalender som sier når jeg skal handle, når jeg skal trene, når jeg skal lage mat og når jeg skal sove. Jeg trives bedre når jeg kan ta ting litt mer på sparket og "følge magefølelsen". En planlagt fritid føles ikke ut som fritid, det suger all energi ut av meg...

Anonymous poster hash: 779e1...57b

[Gjest BettyBoop]

Vel, folk er jo forskjellige og har forskjellige preferanser. Noen er spontane og andre er det ikke. Det dreier seg vel ikke så mye om reising, det er nok mere en hverdagsting. Hvor spontan man er i det daglige.

Personlig så er jeg ganske spontan og orker ikke en hverdag som er planlagt ned i minste detalj. Planlegge når jeg skal handle mat? Kommer ikke på tale, det tar jeg når jeg føler for det. Planlegge når jeg skal trene? Nei, kommer ikke på tale... Jeg har en kalender som styrer jobbhverdagen min, ønsker ikke det samme på fritiden!! Føler meg fanget om jeg må begynne å planlegge fritiden min i detalj...

Anonymous poster hash: 779e1...57b

det er sant. Men det handler om vane da.

[AnonymBruker]

det er sant. Men det handler om vane da.

Nei, det handler nok i større grad om personlighet. Jeg blir aldri vant til slik planlegging, det byr meg egentlig helt i mot. Er vel derfor jeg har den jobben jeg har også, med 80-100 dager i året med reising. Jeg liker forflytning, liker at det skjer noe nytt, liker forandring. Har problemer med ting som er rutinepreget...

Anonymous poster hash: 779e1...57b

[Gjest BettyBoop]

Nei, det handler nok i større grad om personlighet. Jeg blir aldri vant til slik planlegging, det byr meg egentlig helt i mot. Er vel derfor jeg har den jobben jeg har også, med 80-100 dager i året med reising. Jeg liker forflytning, liker at det skjer noe nytt, liker forandring. Har problemer med ting som er rutinepreget...

Anonymous poster hash: 779e1...57b

nei det handler om vane. Bor man alene spiser man når man vil. Da jeg vokste opp måtte man spise til faste tider enten man likte det eller ikke. Klarte man det da. Klarer man det senere. Du er bare sta og nekter å tilpasse deg. Gjerne det er det som er personlighetstrekket ditt, ikke at du ikke liker å planlegge.