hva irriterer deg ved din eller dine kollegaer?

[AnonymBruker]

Leder vet det godt. Men det nytter ikke uansett hvem som sier hva, virker det som. I leders forsvar så var denne personen ansatt før leder ble ansatt.

Hva slags "god dag mann økseskaft" svar er det? Er jo på ingen måte relevant når din kollega ble ansatt, så lenge leder faktisk har personalansvar for denne ansatte.

Anonymous poster hash: 3bd77...b62

[cellar]

Hva slags "god dag mann økseskaft" svar er det? Er jo på ingen måte relevant når din kollega ble ansatt, så lenge leder faktisk har personalansvar for denne ansatte.

Anonymous poster hash: 3bd77...b62

Hva vil du frem til?

[AnonymBruker]

Hva vil du frem til?

At det er et urelevant svar fra leder, det spiller jo ingen rolle når den ansatte ble ansatt så lenge vedkommende leder er personalansvarlig for denne.

Anonymous poster hash: 3bd77...b62

[Gjest Cevita]

Folk som ikke gidder fikse kopimaskinprinteren når det blir papirstopp, så jeg først må stå og plukke den fra hverandre, sette den sammen igjen, vente på alle jobbene som har hopet seg opp, før jeg finner det enslige lille papiret jeg printet ut....

[cellar]

At det er et urelevant svar fra leder, det spiller jo ingen rolle når den ansatte ble ansatt så lenge vedkommende leder er personalansvarlig for denne.

Anonymous poster hash: 3bd77...b62

Godt poeng. Men det er ikke mye leder kan gjøre enn å ta et møte med vedkommende, si ifra, etc. Latskap er dessverre ingen oppsigelsesgrunn.

Men nå sklir tråden ut

[Gjest Regnstorm]

Godt poeng. Men det er ikke mye leder kan gjøre enn å ta et møte med vedkommende, si ifra, etc. Latskap er dessverre ingen oppsigelsesgrunn.

Men nå sklir tråden ut

Dette synes jeg er rart. Hvis vedkommende ikke utfører arbeidsoppgavene sine i henhold til kontrakten, og får gjentatte advarsler om å ta seg sammen, så burde man da kunne gi latsabben fyken? Høres mer ut som en konfliktsky sjef.

[Gjest Cevita]

Også irriterer jeg meg over de som ikke klarer å la en diskusjon ligge, men må fortsette og fortsette selv om streken egentlig er satt (skjer alt for ofte, både på jobb og andre steder).

[-Missi-]

Irriterer meg over de som alltid klynger seg sammen og prater i stedet for å sette seg ned å leke med barna. Går ann å være sosial og samtidig faktisk gjøre jobben du er der for!

Irriterer meg og over folk som har sine egne regler for hvordan ting skal gjøres, de som har jobbet der i evigheter og er misfornøyd på alle som ikke gjør nøyaktig som de har tenkt og gjort i 10-20 år På en arbeidsplass kan man ikke forvente at alle gjør 100% likt i alle situasjoner og arbeidsoppgaver..og det finnes faktisk noe som heter nytenkning!

Irriterer meg og over de som overfører sin barnehageoppdragelse over til barna, spesielt når den ikke er en god en

[AnonymBruker]

Slapp holdning og sniker seg ut på ting. Han vil gjerne være den som går æren for då å bli borte i 1 time eller mer (gjør masse privat). Sitter på pauserommet og skravler med en gang sjefen er borte. Prater tull og graver i private dokumenter som han får kloa i ( særlig det som går på salgsstatistikk osv). Utrolig irriterende.

Anonymous poster hash: 104e0...474

[AnonymBruker]

Jeg liker arbeidsplassen og kollegaene mine jeg, men klart det er enkelte personer som har forbedringspotensiale

Røykerene bruker fryktelig mye til på å røyke/sosialisere seg der ute... nå har de fått benk også

Likte den bedriften som nylig var i media, som gav ikke-røykerene 1 uke ekstra ferieuke, for sjefen mente de stadige 5 minuttene utgjorde 1/2 time til dagen som da er 3 uker pr år. Da var en uke velfortjent til de andre

Så er det h*n med utestemme - konstant - hvorfor?

Videre de som er skyld i kopimaskin-printeren stopper opp, men ikke ordner opp etter seg, men overlater det til neste person som skal printe ut 1 ark

Merkelig at voksne folk ikke kan sette ting i oppvaskmaskinen, men setter det alså på kjøkkenbenken, en vakker dag kommer resepsjonisten til å henge opp slikt "moren din jobber ikke her" skilt

Så er det h*n som smisker/baksnakker/er din beste venn.. jada..

Vi er ca 50 stk, så vi finner alle personligheter hos oss

... og ellers så har vi det så fint atte

Anonymous poster hash: f8c19...6ab

[AnonymBruker]

Er selv 18 år, og irriterer meg over min 60-årige kollega som baksnakker meg høyt nok til at jeg kan høre det. Samtidig som jeg ekspederer en kunde. Hun har jobbet der i mange år, jeg begynte nettopp. Det er visst ikke mange som liker henne da, hun har en tendens til å kjefte og klage på alle.

Resten av kollegene er hyggelige.

Anonymous poster hash: cbd51...c3a

[superdupermeg]

Dette synes jeg er rart. Hvis vedkommende ikke utfører arbeidsoppgavene sine i henhold til kontrakten, og får gjentatte advarsler om å ta seg sammen, så burde man da kunne gi latsabben fyken? Høres mer ut som en konfliktsky sjef.

Nå er det dessverre sånn at arbeidstaker har ganske mange flere rettigheter enn arbeidsgiver i Norge, så man får nok ikke sparket noen fordi de ikke rydder vekk kurver og bare er lat, men så lenge sjefen vil så finner sjefen gyldige grunner til 3 advarsler:)

[AnonymBruker]

Stress!! Min nærmeste kollega er svært stressa, hele tiden, og det synes og høres på hele henne. Vi jobber med barn som er spesielt sensitive når det gjelder stress og bråk, kombinasjonen er verst. Selv suger det ut all energi av meg når folk er superstressa hele tiden, og akkurat denne kollegaen får heller ikke gjort arbeidsoppgavene sine. I stedet snakker hun kjempehøyt, krisemaksimerer og klager på hvor mye hun har å gjøre og hvor stressa hun er for det.

Puh.

Anonymous poster hash: 652a0...49f

[AnonymBruker]

- Folk som nekter å sitte i kassa, selv om det er dems tur bare fordi de ikke liker å sitte der. Altså, det er jobben din.

- Folk som står å snakker i en halvtime med folk de kjenner istedet for å gjøre det h*n/hun skal.

Ja, jeg kan også snakke med kjente som kommer inn. Men blir bare stressa når de er der, (hvis de ikke trenger hjelp) fordi det kommer andre folk som faktisk trenger hjelp til noe.

Anonymous poster hash: abd13...67b

[AnonymBruker]

En mellomleder som er et eneste stort rasshøl og jobber hardt for at jeg skal slutte virker det som, også alle de som ikke gidder å rydde opp etter seg eller gjøre noenting for at det skal se pent ut! Og de som har jobbet der i over et år og enda ikke klarer å gjøre ting som er rutine!!

Anonymous poster hash: a3c9f...0e6

[Chizue]

Irriterer meg over MANGE av de jeg jobber med...
Når vi er to stykker på jobb og det er mye død tid (alt annet som er gjort, oftest gjort av meg)
Så bruker nummer #1 å bare si "ja du har no gjort alt nu...e bare å dra heim" Og da er det enda 2-3 timer igjen til jeg er ferdig..

Så da tar jeg ofte å tar frem min lille sorte bok, sjekker varer og skriver ned det som holder på å gå ut på dato og tar vekk varer som er gått ut.
Fordi INGEN andre gidder å gjøre det, ikke en gang daglig leder og han burde jo vite at vi ikke har lov til å selge varer som er gått ut...
Som da jeg startet der, i mars i år, fant jeg kjeks som var gått ut i 2012! o__o

Ellers kan jeg også finne på å vaske hyller og reoler i død tiden..
Eller som idag :Vaske vinduer..
Hun jeg jobbet med var bare "Dude...gidd ass...ingen her gjør det...jeg har jobbet her i 4år, INGEN har vasket vinduene før.." *kanskje på tide?*
Folk er veeeeldig flinke til å bare stå å henge..
Kollegaene mine eier NULL arbeidsmoral..

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en barnehage. De fleste er flinke, men ei dame i 40-årene ser ikke ut til å trives med barn i det hele tatt. Hun kommer på jobb, og setter seg umiddelbart i sofaen med en kopp kaffe. Hun ignorerer ungene, gidder ikke leke med dem, og gidder knapt å prate med dem. Dette er barn med litt spesielle behov, og de krever ekstra oppmerksomhet og omsorg. Flere av barna kan ikke gå eller krype (selv om de fleste er over 2 år). Hun legger dem ofte ned på en matte på gulvet (uten noen leker å leke med) og lar de ligge der i evigheter og stirre i taket eller gråte. Jeg har prøvd å snakke med henne...

Anonymous poster hash: 4ab73...33f

[AnonymBruker]

Irriterer meg over MANGE av de jeg jobber med...

Når vi er to stykker på jobb og det er mye død tid (alt annet som er gjort, oftest gjort av meg)

Så bruker nummer #1 å bare si "ja du har no gjort alt nu...e bare å dra heim" Og da er det enda 2-3 timer igjen til jeg er ferdig..

Så da tar jeg ofte å tar frem min lille sorte bok, sjekker varer og skriver ned det som holder på å gå ut på dato og tar vekk varer som er gått ut.

Fordi INGEN andre gidder å gjøre det, ikke en gang daglig leder og han burde jo vite at vi ikke har lov til å selge varer som er gått ut...

Som da jeg startet der, i mars i år, fant jeg kjeks som var gått ut i 2012! o__o

Ellers kan jeg også finne på å vaske hyller og reoler i død tiden..

Eller som idag :Vaske vinduer..

Hun jeg jobbet med var bare "Dude...gidd ass...ingen her gjør det...jeg har jobbet her i 4år, INGEN har vasket vinduene før.." *kanskje på tide?*

Folk er veeeeldig flinke til å bare stå å henge..

Kollegaene mine eier NULL arbeidsmoral..

Bare pass deg for at sjef og kolleger evt. begynner å ta det for gitt at det er DU (og bare du) som gjør disse oppgavene. Det er min smertelige erfaring, når man tar på seg litt ekstra så blir det etterhvert en foventet del av ens arbeidsgoppgaver og det vanker kjeft om man en dag ikke har tid til å gjøre det - selv om andre står og henger.

Det er synd å si det, men i dag er det bare spisse albuer som gjelder i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 3bd77...b62

[AnonymBruker]

- de som tror arbeidstidene er ca tider, som gjør at jeg må gå over fordi de ikke komme presis

- de som aldri rydder etter seg når de har spist, bare lar skittent bestikk og inntørket pastasaus stå igjen på pauserommet

- de som må snakke med ungene i mobiltelefon mange, mange ganger pr vakt, så jeg må overta arbeidet deres. Vi snakker unger på 12 år og oppover som er helt i stand til å forstå at mor ikke kan ringes på jobb ustanselig, begynner gjerne 5 min etter at de kommer også.

- de som tar egenmelding/sykemelder seg for så å reise på feire, feste e.l. og poste det på fb (ala "tungt å våkne med hodepine og feber for tredje dag på rad" og så på kvelden "deilig med grillings i fjæra" i kombinasjon med bilde av grill, øl og masse folk på stranden)

- de som mener at "vi med barn" aldri skal jobbe helligdager eller ferier, og alltid skal få velge fridager først

- de som sniker seg unna mest mulig ubekvem jobbing (se forrige setning), men klager over at andre som jobbet alle helligdagene har mer utbetalt i lønn ("jeg fikk ikke så mye jeg, men du fikk vel en god lønning ja..." gjerne sagt med klagende stemme og surt blikk... )

Anonymous poster hash: 0048b...a34

[AnonymBruker]

Arbeidet sammen med ei dame som klagde over alt mulig, særlig sin egen helse. Hun hadde en spesiell, (nesten imponerende) evne til å gjøre alle små gleder om til noe negativt. Eksempel: "I dag er det kjempefint vær. Gleder meg til å dra på hytta!". - "Det blir helt sikkert stygt vær. Jeg hadde aldri orket det, men så har jeg jo kronisk migrene, pollenallergi osv osv". Hun var borte fra jobb for den minste ting flere ganger i måneden. Dersom hun ikke var syk, så var dattera det. En gang klagde hun over influensaen som hun hadde blitt smittet av. Litt rart at hun var så syk som hun beskrev ettersom jeg så henne ute på restaurant sammen med venner/familie samme dag.

Hun var veldig spesiell.. Ikke gjorde hun jobben sin skikkelig heller. Knaksje hun var deprimert? Ikke vet jeg..

Anonymous poster hash: e788b...748