Du som har barn med en med ett fra før..

[AnonymBruker]

Når dere fikk barn sammen, hvordan ble synet ditt på det andre barnet han har fra før?

Dette kommer veldig an på hvor lenge man har vært sammen, men..

Jeg har et problem, jeg og kjæresten har vært sammen i 2 år, annenhver uke har vi hatt hans datter på 7 hos oss, som har gått helt greit. Føler ikke jeg helt kommer innpå henne, men jeg har alltid prøvd iallfall.

Tidligere i år fikk vi et barn sammen, dette reagerte barnet hans kraftig på, det likte hun ikke, når far sa hun skulle bli storesøster kommer hun med: det er ikke min lillebror! Hun er ikke min mamma!

Da barnet ble født ble hun mer fraværende når hun var hos oss, moren hennes har sagt at hun egentlig ikke vil være her mer pga barnet..

Selvfølgelig er jeg naturligvis mer knyttet til mitt eget barn enn henne, men jeg har aldri vist henne noe annet enn kjærlighet, men nå begynner det å bli nok for meg, de frekke kommentarene og hvordan hun oppfører seg mot meg og barnet er motbydelig.

Så nå hun er her, så føler jeg bare ork, er bare ei som kommer utenfra og er i veien.. jeg vet det er galt å tenke sånn, men uff. Vi vet ikke hva vi skal gjøre ..

Noen tanker? Noen med erfaring?

Anonymous poster hash: 48fc0...7e1

[AnonymBruker]

Dette kjenner jeg igjen, enda mitt "bonusbarn" er langt eldre. Det er en fryktelig kjip følelse, men jeg harbikke noe annet råd enn å bite det i seg. Du er den voksne, du må svelge alle kamelene, dessverre. Eneste andre tipset jeg kan gi er å være åpen med din mann om det (til en viss grad), slik at han kan hjelpe og støtte dere for å bedre relasjonene.

Anonymous poster hash: 8634e...48e

[AnonymBruker]

kjenner igjen det du skriver..derfor ble jeg alene når barnet vårt var 6 mnd.

Jeg nøt stillheten og roen ganske så lenge før jeg begynte og angre på avgjørelsen min.

men gjort var gjort igrunn..men nå ett par år senere er vi på vei tilbake til hverandre.

så før du evn gjør det samme som jeg gjorde, tenk deg veldig godt om..ti ganger! ;-)

Anonymous poster hash: ef31e...467

[Biloba]

Hun er antagelig utrygg på at hun fortsatt er elsket og ønsket hos far etter at det har kommet en kjæreste og nå et lillesøsken som er der hele tiden. Hun trenger bekreftelse, kjærlighet og å bli inkludert, men hun vet ikke hvordan hun skal få det til, hun er jo bare 7. Sjalusi får ikke frem de gode sidene hos oss. Dette må dere hjelpe henne med.

[FrkHumle]

Det er jo virkelig ikke rart at hun reagerer, dere ble sammen for to år siden og allerede et barn, det blir ofte altfor raskt for eldre barn som kanskje bruker laaaang tid på å bli kjent med foreldrenes nye kjærester.

Dere må prioritere henne, og dere må bruke tid alene med henne uten det nye barnet. Bytt på å finne på ting med henne mens den andre er med babyen. Gi henne følelsen av at hun er viktigst, hun er jo eldst og er der minst. Det skumle er at hun helt sikkert merker dine følelser om dette, selv om du ikke prøver å vise det, og da vil hennes oppførsel bli verre siden hun kanskje føler seg tilsidesatt enda mer. Du er jo en "inntrenger" i hennes og farens liv, og om hun ikke får føle at hun har noe hun skulle sagt så blir det vondt for henne. Spurte dere henne om tanker på noen ting? Prøv å inkludere i avgjørelser, alt fra hvilke klær babyen skal bruke til hvilken farge det burde være på soverommet, til hva slags grøt skal dere velge å gi babyen ikveld feks.

[AnonymBruker]

Det er viktig å ta hensyn til det eldste barnet, men nå er det slik at ts og kjæresten har fått barn, og da er det dumt av deg å si at det er for tidlig. Det har du ingen ting med.

Slik var det hos oss også i begynnelsen, og det ble ikke bedre av at mor til barnet hverken har flere barn eller ny kjæreste, sånn at barnet fikk all oppmerksomheten når han var hos mor. Jeg og kjæresten var sammen i 5 år før vi fikk felles barn, men det også var "for tidlig" for min bonussønn. Men vi var flinke til å inkludere gutten med babyen, bleieskift, trilleturer, mating. Det var vanskelig i begynnelsen siden gutten ikke fikk all oppmerksomheten, men etter hvert gikk det seg til, og gutten gleder seg til å treffe lillebroren sin. Ta deg en prat med mannen din ts. Lykke til

Anonymous poster hash: 2a8dd...b67

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig at søsken (både hel- og delsøsken) bir sjalu når det kommer ny baby i hus. Hennes oppførsel høres ikke særig uvanlig ut.

Det dere bør gjøre er å styrke hennes rolle som storesøster (at hun får skifte på babyen, delta i legging, mating, trilling etc.) og at hun føler seg som fortsatt en viktig del av husstanden.

Å bli storesøsken er ikke en dans på roser for alle barn. Annerkjenn henne følelser, ta henne på alvor og snakk med henne. Å skyve henne bort hjelper ikke det grann.

Anonymous poster hash: fa330...ae5

[FrkHumle]

Det er viktig å ta hensyn til det eldste barnet, men nå er det slik at ts og kjæresten har fått barn, og da er det dumt av deg å si at det er for tidlig. Det har du ingen ting med.

Slik var det hos oss også i begynnelsen, og det ble ikke bedre av at mor til barnet hverken har flere barn eller ny kjæreste, sånn at barnet fikk all oppmerksomheten når han var hos mor. Jeg og kjæresten var sammen i 5 år før vi fikk felles barn, men det også var "for tidlig" for min bonussønn. Men vi var flinke til å inkludere gutten med babyen, bleieskift, trilleturer, mating. Det var vanskelig i begynnelsen siden gutten ikke fikk all oppmerksomheten, men etter hvert gikk det seg til, og gutten gleder seg til å treffe lillebroren sin. Ta deg en prat med mannen din ts. Lykke til

Anonymous poster hash: 2a8dd...b67

Jeg har ikke sagt at de fikk barn for tidlig, lurt å lese innleggene før man kommenterer de.

Forøvrig mener jeg det er noe vesentlig feil i hvordan man har behandlet barnet etter samlivsbrudd og ny partner om barnet ikke er klart for søsken etter fem år.

[minister-mio]

Dere bør prøve å styrke relasjonen mellom søsknene. Vil hun være med å gjøre hyggelige ting med lillebroren? Får hun tid til å være med faren alene?

[AnonymBruker]

Forøvrig mener jeg det er noe vesentlig feil i hvordan man har behandlet barnet etter samlivsbrudd og ny partner om barnet ikke er klart for søsken etter fem år.

Javel? Hvis du har fasiten på hvordan barnet skal behandles så vil jeg gjerne at du deler det. Har du selv opplevd en sånn situasjon? Jeg syns det blir feil at du som hverken kjenner meg eller ts skal sitte og fortelle oss hvordan vi skal oppdra bonusbarn. Det er vanskelig uansett, og det blir ikke bedre av at barnet viser sjalusi over nytt søsken. Og som nevnt, mitt bonusbarn tålte ikke at han ikke hadde meg og fars, besteforeldrenes og tantene og onklenes fulle oppmerksomhet hver gang. Noe han får hos sin mor og hennes familie, siden han er enseste barnet på den siden.

Anonymous poster hash: 2a8dd...b67

[FrkHumle]

Javel? Hvis du har fasiten på hvordan barnet skal behandles så vil jeg gjerne at du deler det. Har du selv opplevd en sånn situasjon? Jeg syns det blir feil at du som hverken kjenner meg eller ts skal sitte og fortelle oss hvordan vi skal oppdra bonusbarn. Det er vanskelig uansett, og det blir ikke bedre av at barnet viser sjalusi over nytt søsken. Og som nevnt, mitt bonusbarn tålte ikke at han ikke hadde meg og fars, besteforeldrenes og tantene og onklenes fulle oppmerksomhet hver gang. Noe han får hos sin mor og hennes familie, siden han er enseste barnet på den siden.

Anonymous poster hash: 2a8dd...b67

Nå har vel TS bedt om råd her da, noe jeg har svart på. Jeg har kommet med forslag til hva som kan lette overgangen og bedre situasjonen.

Du leste svaret mitt feil og tolket det som at jeg mente de hadde fått barn for tidlig.

Måten du omtaler bonusbarnet ditt på gjør det ikke vanskelig å skjønne at det antakelig har vært vondt for hele familien, men aller mest barnet.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt ts, men prøv å huske på at hun bare er et barn, selv om hun sikkert virker veldig stor nå. Hva hadde du tenkt om henne dersom hun også var deres felles barn som nå hadde fått et søsken, og slet litt i forbindelse med det? Du hadde nok hatt vondt av henne, og ønsket at hun skulle føle at dere er glad i henne og at hun er like viktig som før. Denne jenta trenger nok dette enda mer siden hun faktisk er skilsmissebarn i tillegg...

Du er den voksne ts, husk det!

Anonymous poster hash: da2a5...ea5

[AnonymBruker]

Jeg har ikke sagt at de fikk barn for tidlig, lurt å lese innleggene før man kommenterer de.

Forøvrig mener jeg det er noe vesentlig feil i hvordan man har behandlet barnet etter samlivsbrudd og ny partner om barnet ikke er klart for søsken etter fem år.

De færreste barn er klare for søsken, uavhengig av hvor lang tid det har gått. Min var 7 år når neste kom, og hun var veldig sjalu. Det er da ikke uvanlig i det hele tatt.

Jeg vil heller si at det er mer unaturlig om det ikke skjedde. Jeg hadde vært mer urolig for et barn som ikke viste noen form for sjalusi. Det tar tid for alle å finne sin plass i en ny familiesituasjon når nye barn, kommer til.

Den kommentaren synes jeg var unødvendig.

Anonymous poster hash: f5939...e58

[AnonymBruker]

Helt naturlig. Hvordan tror du et barn vil reagere på å plutselig få en stemor? De er jo ærligere enn presten. Barn er smarte og bør ikke undervurderes

Anonymous poster hash: 63633...887