Hvorfor er noen nordmenn så ufattelige dårlig i engelsk?

[AnonymBruker]

Dette forundrer meg hver dag. Jeg jobber i en veldig internasjonal jobb og snakker engelsk titt og ofte. Men har også truffet mange nordmenn som sliter med å snakke engelsk og gruer seg nærmest til å snakke, ikke vet hva de skal osv.

Jeg skjønner det at du misser litt av det engelske språket om man ikke praksiserer dette til vanlig. Men igjen når vi ser på så mange serier og filmer på TV på amerikansk. Vi reiser mye mer en før til utlandet osv, hvordan har det seg da at nordmenn er så ufattelig dårlig i engelsk iblandt?

Anonymous poster hash: a2a2a...dda

[AnonymBruker]

Dette forundrer meg hver dag. Jeg jobber i en veldig internasjonal jobb og snakker engelsk titt og ofte. Men har også truffet mange nordmenn som sliter med å snakke engelsk og gruer seg nærmest til å snakke, ikke vet hva de skal osv.

Jeg skjønner det at du misser litt av det engelske språket om man ikke praksiserer dette til vanlig. Men igjen når vi ser på så mange serier og filmer på TV på amerikansk. Vi reiser mye mer en før til utlandet osv, hvordan har det seg da at nordmenn er så ufattelig dårlig i engelsk iblandt?

Anonymous poster hash: a2a2a...dda

Det er jo forskjell på å lese/forstå og det å snakke virkelig god, flytende engelsk. Særlig når man holder foredrag på avansert faglig nivå.

Det er nesten ingen nordmenn som er virkelig gode i engelsk, og da mener jeg virkelig. Selv ikke de som hevder å være det eller som jobber i et internasjonalt miljø.

Anonymous poster hash: 24cbe...b3e

[AnonymBruker]

Vel, nordmenn er vel regnet for å være blant de aller beste i engelsk blant de som ikke har det som morsmål. Mener vi var nr. 1 for noen år siden, og vaker alltid rundt i topp 10 når det gjøres undersøkelser. Enkelt å google seg frem til, vi er blant de bedre. Det faktum at amerikanske filmer og TV-serier ikke dubbes gir oss et stort fortrinn.

Men jeg skjønner likevel hva du snakker om, jeg tenker sånn selv til tider. Tror det først og fremst handler om hva vi legger merke til. Det blir så pinlig åpenbart for oss når nordmenn knoter og surrer på engelsk, siden vi skjønner akkurat hvor i oversettelsen fra norsk det går galt og er forundret over at man klarer å kløne det til.

Så handler det også om å praktisere. De fleste nordmenn vil forstå omtrent alt som sies på engelsk, men med en gang man skal forme de samme ordene i egen munn går det galt (man frykter i hvert fall at det går galt), og da vegrer man seg for å sette igang. Det pleier å gå bedre når man har kommet litt i flytsonen.

Anonymous poster hash: 4a495...620

[Gjest Kaffekrus]

For meg personlig er det nok mangel på trening. Jeg forstår engelsk meget godt men når jeg må snakke blir det straks verre.

Å se på amerikanske tv filmer-og serier hjelper ikke så fremst man ikke sitter å gjentar replikkene høyt. Noe jeg aldri gjør.

[AnonymBruker]

Noen er så dårlig at det nesten gjør fysisk vondt Men folk er vel flinke til ulike ting og har ulike forutsetninger, og de blir jo forstått så da synes jeg egentlig det er greit:) Jeg hadde sikkert snakka Petter Solberg-engelsk hadde det ikke vært for at jeg vokste opp med en engelskspråklig bestekompis(han var en dust og snakka alltid engelsk til meg så jeg la om når vi var sammen), for ingen av foreldrene mine kan det kvekk engelsk:P Tilhører i tillegg en generasjon der det ikke var så vanlig med internet, alle filmer og serier tekstet osv.(synes egentlig det er en uting).

Anonymous poster hash: 4b26d...6a5

[AnonymBruker]

Vi er på topp, ja. http://www.abcnyheter.no/nyheter/kultur/110401/nordmenn-best-i-engelsk

Anonymous poster hash: 4765c...bc9

[AnonymBruker]

Nå er jeg 36 år, og de fleste av mine venner, prater ikke spesielt bra engelsk. Dette fordi de har ikke pratet det siden videregående. Og vi er den generasjonen som ikke vokste opp med internett og pc spill. Vi fikk ikke inn like mye engelsk. Og engelsk undervisningen blir bare bedre og bedre for hvert år.

Ser jo hvor flink min datter på 13 år er, jeg var ikke så flink på samme alder.

Men jeg tok engelsk videregående eksamen for 2 år siden, og fikk faktisk 6. Men jeg føler meg ganske klønete hvis jeg ikke er forberedt på at jeg skal prate engelsk. Da føler jeg alt stokker seg. Er lettere da jeg er i utlandet, da er jeg jo innstilt på at det er engelsk jeg må prate.

Anonymous poster hash: 76194...e29

[debattanten]

Vi nordmenn er eksepsjonelt flinke i engelsk mot mange andre nasjoner. Har jobbet mye i utlandet og jobber i internasjonalt miljø hver dag. Flere ganger har jeg fått høre at jeg snakker bra engelsk. Dog er det nok forskjeller og vi har flere kjente fjes på TV som ikke snakker så veldig vakkert engelsk, men grammatikken og språket holder like vel et svært høyt nivå som regel.

Mye av problemet til hvorfor det høres så kleint ut er jo fordi mange ikke praktiserer engelsken sin.

[AnonymBruker]

Norsk tekst.. Ærlig talt, inntil du har brukt engelsk nok til at norsk teksting skjærer i margen på deg har du ikke et høyt nok nivå til at det er brukelig til noe som helst.

Anonymous poster hash: b5a13...43d

[Sylvari]

Nå ligger Norge høyt på engelsk kunnskap, men når det er sagt, så skjønner jeg ikke hvorfor vi må være så jævla god i å snakke flytende engelsk. Folk fra andre land syns jo dialekter er sjarmerende, når man hører en franskmann snakke engelsk så er det ingen som klager på at det høres teit ut, eller italienere, eller spanjoler eller russere. Hvorfor ikke heller bare innse at når man ikke er født i et engelsktalende land, så vil flesteparten ha en aksent, ingenting galt med det, vi gjør oss fortsatt veldig godt forstått.

[Mynona]

De fleste snakker lite på engelsk, blant annet jeg. Og jeg HATER å snakke engelsk i Norge, og med normenn tilstede. Da føler jeg at jeg ikke får til noen ting. Men så fort jeg er i utlandet og snakker med utlendinger raser jeg avgårde på engelsk. Tar riktignok en dag eller to før jeg har vent meg til det.

Men å lese engelske bøker er ikke noe problem, har gjort det siden vgs. og forstår "alt" som blir sagt på engelsk. Men det er mest det med selvtillitten å prate engelsk.

Men som flere nevner, nordmenn er generelt veldig gode i engelsk sammenlignet med andre nasjoner som ikke har engelsk som morsmål.

Vil også si det er forskjell på generasjoner. Jeg tror de som er født på 80-tallet og senere er bedre i engelsk enn de som er født før 80-tallet (generelt), siden de har vokst opp med mye mer engelsk inflytelse fra TV, musikk, data, internett osv.

[Gjest lillelarve]

Har hørt at de som er flink i matematikk og lignende fag sliter mer med språk. Og omvendt. Men jeg vet ikke om det stemmer Min engelsk-lærer fortalte meg at han var elendig i matematikk, mens min naturfag/mattelærer sa hun var dårlig i språk (særlig engelsk). Kanskje det har sammenheng?

Noen er bare ikke god i språk (spesielt fremmedspråk). Å lære et annet språk er ikke like lett for alle selv om engelsk er mye brukt i dag.

[AnonymBruker]

Fordi de har gått i offentlig skole.

Anonymous poster hash: 38394...96b

[AnonymBruker]

Jeg har studert mye i utlandet og fy søren så mye dårlig engelsk det er. Grekere, russere, franskmenn og spanjoler er noe av det verste jeg har hørt av de som ikke aktivt har gått inn for å lære seg ekstra god engelsk.

Anonymous poster hash: d5b70...0f5

[Gjest Lights]

Jeg har helt flytende forståelse av både dagligdags og faglig engelsk med ett sterkt ordforråd og et godt skriftspråk, men som mange andre så snakker jeg sjeldent, det blir mest lesing og lytting og da går utalen til helvete med årene. Jeg er god i engelsk, - men det oppdager du neppe ved å høre på meg forsøke å snakke det.

Endret 18. juni 2014 av Lights

[Pearl2.0]

Det har mye å gjøre med hvor mye de har praktisert det gjennom livet vil jeg tro. Bor man i Norge og maks stikker til den spanske solkysten en gang i året hvor alle snakker skandinavisk, lærer du lite. Selv om vi ikke har dubbing på filmer og serier, er min erfaring at de samme menneskene leser teksten og hører fint lite på engelsken. Har mange ganger opplevd at jeg har ledd av en spøk, hvorpå en venn kommenterer spøken og da omtaler den norske oversettelsen av den. (Altså, gjentar spøken slik den var oversatt og ler, ikke at de gjør narr av oversettelsen)

[absinthia]

Veldig mange har en del prestasjonsangst når det gjelder å snakke engelsk, når de bare bruker det noen få ganger hvert tiår.

Selv var jeg blant de beste i engelsk på grunnskolen og i videregående, men har nok tapt meg en god del. I tillegg har jeg fått noe prestasjonsangst fordi mannen er kjempegod ( leser manualer på 1000-2000 sider i engelsk og snakker svært bra) , har en datter som bare har seksere i engelsk og blir spurt om hun er engelsk når hun snakker det og en svigerinne som bor i England . - Før jeg rotet meg opp i denne situasjonen, snakket jeg villig vekk og fikk masse positive kommentarer , mens jeg nå må stamme meg gjennom noen setninger med merkelig uttale, før jeg kommer på gli.

I jobben går det helt greit, for her snakker jeg engelsk med Polakker, russere og folk fra div. Afrikanske land og tenker ikke så nøye over aksenten, da de snakker med tydelig aksent. Tar meg selv stadig i å snakke engelsk med lett Eritreisk aksent eller et snev av østeuropeisk aksent under samtaler med disse, uten at jeg bryr meg så alt for mye. Hadde en bekjent fra Belgia som jeg også hadde det med å ufrivillig ape etter aksenten til

[Apocalypse]

Jeg har en venninne på 19 som nesten ikke kan engelsk. Hun har et veldig lite ordforråd, dårlig uttale og tør da heller ikke å snakke. Hun gikk glipp av mye av ungdomsskolen og droppa ut av vgs, og har heller aldri tenkt å bruke det, så da er det ikke så rart.

Jeg både leser og skriver mye på engelsk, og er stort sett komfortabel med å prate også, kommer litt an på hvem jeg prater med. Må innrømme at jeg av og til snakker med meg selv på engelsk for å vedlikeholde litt

Endret 18. juni 2014 av Apocalypse

[The Kitten]

Har hørt at de som er flink i matematikk og lignende fag sliter mer med språk. Og omvendt. Men jeg vet ikke om det stemmer Min engelsk-lærer fortalte meg at han var elendig i matematikk, mens min naturfag/mattelærer sa hun var dårlig i språk (særlig engelsk). Kanskje det har sammenheng?

Noen er bare ikke god i språk (spesielt fremmedspråk). Å lære et annet språk er ikke like lett for alle selv om engelsk er mye brukt i dag.

Jeg kjenner veldig mange som er god i begge deler.

[AnonymBruker]

Nordmenn er veldig flinke på å skjønne engelsk. Forståelsen av engelsk er nærmest feilfri hos det store flertallet. Ergo, det at nordmenn scorer høyt på EF's undersøkelse er mye på grunn av evnen til å forstå. Det er jo ikke så rart, norsk og engelsk er langt nærmere hverandre enn asiatiske språk og engelsk (naturlig nok).

Å snakke engelsk selv er værre, fordi å bygge opp setning etter setning på engelsk er helt annerledes enn hvordan vi bygger setninger på norsk. Så steget man må gå fra forståelse til å prate er langt.

Videre er engelsk det språket jeg vet om som har flest "idioms". Det vi kaller faste uttrykk. Kan du ikke idioms på engelsk, er du ikke flytende. Idioms er helt sentralt i daglig engelsk tale, og det finnes alt for mange av de. De fleste lar seg ikke oversette, og mange lar seg knapt lære av folk uten engelsk som morsmål. Det er rett og slett vanskelig å tilegne seg verbale engelske kunnskaper som skjærer sennepen.

Til slutt er forskjellen i tonefall mellom mange norske dialekter og engelsk påfallende stort. Personlig synes jeg det typiske norske tonefallet på muntlig engelsk er mindre pent. Heldigvis er det nok bare inni vårt hode at norsk-engelsk høres ille ut. Jeg vet om mange amerikanere som synes norsk aksent er sexy. Merkelig nok. Men det bør motivere de fleste til å forsøke å bruke engelsk mer når muligheten byr seg.

Anonymous poster hash: d7c27...424