Elendig mamma

[AnonymBruker]

Ikke bli flau for at ungen hyler. Dere er på ei strand, og på ei strand får folk finne seg i at det er bråk.

Anonymous poster hash: 862ff...9b2

[AnonymBruker]

Mener du og pappaen til 4-åringen oppriktig at det faktum at han "ikke vil" være alene med verken 4-åringen eller 1.5-åringen er relevant?

Da foreslår jeg (oppriktig) at dere flytter hver for dere. 50/50 fordeling. Barna får en oppegående far eller en uthvilt alenemor og slipper dette tullet med å Ha en liten drittunge som biologisk donor av gener.

Anonymous poster hash: 47ece...c71

[Gjest Nesevisa]

Jeg er enig i det flere sier her (men sterkt uenig i måten å formulere seg på. Skjerp dere, dere er da voksne folk!).

Det er ikke du som er en dårlig mor. Men det er en pappa her som, etter å ha vært pappa i hele fire år, må skjerpe seg og begynne å tørre å være sammen med ungene sine alene. Godt mulig han ikke trives med det i starten, men det høres jo ikke ut som om dere nikoser dere nå heller. La ham selv få velge hvem av de to han vil være sammen med, og så kan den ene stikke ut med fireåringen mens den andre er hjemme med den yngste.

Eventuelt kan fireåringen kanskje være med andre familier på tur, men jeg synes ærlig talt at dere MÅ løse den situasjonen dere er i nå, uansett.

Jeg synes synd på fireåringen som begynner å bli stor nok til å forstå at hun går glipp av opplevelser andre har. I verste fall kan kanskje dette føre til sinne mot lillebror som "ødelegger" for at dere kan gjøre ting?

[Gjest Riskjeks]

Høres ut som en elendig pappa, ikke en elendig mamma..

Akkurat det tenkte jeg også. Du får si at hvis 4-åringen vil ut, blir en av dere hjemme med minsten annenhver gang. Gidder han ikke det, en det noe seriøst gærent med ham.

Å ikke ha lappen er da ikke akkurat barnemishandling (ref. en AB over) - mange har ikke førerkort av medisinske grunner, ikke pga latskap eller dårlig økonomi!

Du er sikkert en god mamma, men virker litt tiltaksløs (og det høres ut som om du har en idiot til mann). Prøv å finn på løsninger. 4-åringen er jo stor nok til å være med venninnens familie uten dere. Spør om hun kan være med, og så tar du evt med venninnen en gang senere. Du kan jo ha med deg minsten også - hva så om han gråter? Tror aldri jeg har vært på en typisk familiebadestrand uten å ha hørt unger grine. Har du bæresele til ham, bruk det hvis han gråter mye.

Endret 14. juni 2014 av Riskjeks

[AnonymBruker]

Denne faren hadde jeg tatt med på familievernkontor for lenge siden.

Dette er virkelig ikke bra for 4åringen. I mellomtiden til han lærer seg å bli en oppegående forelder kan du kanskje be andre om avlastning de timene?

Anonymous poster hash: fad2c...b1e

[AnonymBruker]

Vi kommer til å ordne fridagene på denne måten når vi får barn på samme alder som dine:

Mamma står opp og tar med begge ungene ut frem til leggetid for minsten. Pappa får da rolig morgen alene (men står opp og hjelper med påkledning og å få ungene ut døra). Far tar så med seg den elste på noe (evnt bare koser hjemme med alenetid med den eldste) mens den yngste sover og mamma får rolig lunchpause for seg selv. Alle fire koser seg sammen på ettermiddag (feks med at jeg og minsten drar og treffer pappa og den eldste på stranda).

Dagen etter bytter vi. Da får alle litt pauser, alenetid og alle får aktivisert seg etter sine behov. Vi er en familie som er mye ute i alt slags vær oftest bare i nærområdet.

Anonymous poster hash: 8a111...fc6

[Papirfly]

Hvis dere avtaler litt i forkant, så er det vel mulig å bli med de andre på stranda? Hvis dere for eksempel avtaler å dra 14:30 siden den minste er ferdig å sove da. Tror du ikke de vil bli med på det?

[Adhara]

Tråden er ryddet for personangrep, spekulasjoner og svar til dette.

Irrlys, mod.

[Sushi]

En far som ikke gidder å være sammen med ÉN av ungene sine alene? Jeg tror nesten ikke det jeg leser når jeg kommer over sånne tråder... Hva er det som feiler ham?

[AnonymBruker]

Tusen takk!

Det hjelper å se at vi ikke er helt alene om dette.

Altså, vi er ute på lekeplassen utenfor blokka/ nærmeste bhg enten før eller etter soving, eller begge deler hvis været er bra.

Men det er liksom det sammen som skjer, på de sammen stedene hver eneste helg og ferie...

Jeg har jo forsøkt hundrevis av ganger å få gubben til å fostå at vi må dele oss, men han vil ikke, Ikke vil han egentlig dra ut begge heller..

Han blir f.eks grisesur når jeg følger 4 åringen i bursdag, og er der under selskapet.

Grunnen til dette er at jeg jobber 2-3 kvelden i uken, og han mener det er mer enn nok alene med barna.

At han skulle bli en sånn far, hadde jeg faktisk ingen anelse om når vi fikk barn!

Har jo selvsagt forsøkt å få henne med andre på tur, men alle vi kjenner har flere barn, og ikke plass i bilen til en ekstra.

Dra ut etter 14.30 går jo, men vi kommer jo ikke lange biten før vi må snu, for å rekke hjem til kvelden.

Vi snakker ikke LITT hyling på minste, men øredøvende, hjerteskjærene grining i timesvis. Tro meg jeg har prøvd mange ganger! Etter å ha hylt seg fullstendig utmattet kan han sovne i vogna, men våkner igjen etter 10-15 min, er like trøtt og skriker resten av kvelden.

Desverre, er jeg en person som tenker på andre, og ikke vil være til bry, og derfor ungår situasjoner hvor vi plager andre.

Også skal det jo sies at det er kun jeg som går ut med de, pappan blir inne for å slappe av...

ts

Anonymous poster hash: 1c391...de3

[AnonymBruker]

Tusen takk!

Det hjelper å se at vi ikke er helt alene om dette.

Altså, vi er ute på lekeplassen utenfor blokka/ nærmeste bhg enten før eller etter soving, eller begge deler hvis været er bra.

Men det er liksom det sammen som skjer, på de sammen stedene hver eneste helg og ferie...

Jeg har jo forsøkt hundrevis av ganger å få gubben til å fostå at vi må dele oss, men han vil ikke, Ikke vil han egentlig dra ut begge heller..

Han blir f.eks grisesur når jeg følger 4 åringen i bursdag, og er der under selskapet.

Grunnen til dette er at jeg jobber 2-3 kvelden i uken, og han mener det er mer enn nok alene med barna.

At han skulle bli en sånn far, hadde jeg faktisk ingen anelse om når vi fikk barn!

Har jo selvsagt forsøkt å få henne med andre på tur, men alle vi kjenner har flere barn, og ikke plass i bilen til en ekstra.

Dra ut etter 14.30 går jo, men vi kommer jo ikke lange biten før vi må snu, for å rekke hjem til kvelden.

Vi snakker ikke LITT hyling på minste, men øredøvende, hjerteskjærene grining i timesvis. Tro meg jeg har prøvd mange ganger! Etter å ha hylt seg fullstendig utmattet kan han sovne i vogna, men våkner igjen etter 10-15 min, er like trøtt og skriker resten av kvelden.

Desverre, er jeg en person som tenker på andre, og ikke vil være til bry, og derfor ungår situasjoner hvor vi plager andre.

Også skal det jo sies at det er kun jeg som går ut med de, pappan blir inne for å slappe av...

ts

Anonymous poster hash: 1c391...de3

Ikke for å slenge ut noen diagnose, men kan mannen din være deprimert? Min samboer makter heller ikke være alene med barnet (3 år), og må til stadighet slappe av mens barnet og jeg er ute. Heldigvis jobber jeg bare dagtid. Det viser seg, etter mye mas av meg om å komme seg til legen, at han er dyp deprimert. Han skal nå starte i behandling. I vårt tilfelle er det hvertfall sammenheng mellom sykdommen og "elendigheten" som far.

Anonymous poster hash: 5816a...641

[AnonymBruker]

Ikke for å slenge ut noen diagnose, men kan mannen din være deprimert? Min samboer makter heller ikke være alene med barnet (3 år), og må til stadighet slappe av mens barnet og jeg er ute. Heldigvis jobber jeg bare dagtid. Det viser seg, etter mye mas av meg om å komme seg til legen, at han er dyp deprimert. Han skal nå starte i behandling. I vårt tilfelle er det hvertfall sammenheng mellom sykdommen og "elendigheten" som far.

Anonymous poster hash: 5816a...641

Ja, faktisk har jeg lurt på dette selv, han har flere symptomer på det, men han nekter jo å innse det selv, og enda mindre gå til lege....

TS

Anonymous poster hash: 1c391...de3

[AnonymBruker]

Ja, faktisk har jeg lurt på dette selv, han har flere symptomer på det, men han nekter jo å innse det selv, og enda mindre gå til lege....

TS

Anonymous poster hash: 1c391...de3

Min samboer har visst vært deprimert lenge, uten at han har skjønt det/visst det selv. Depresjonen har gitt utslag i mange fyfiske plager, og det var slik ballen begynte å rulle hos legen. Men jeg jobbet virkelig for å gå han dit.

Anonymous poster hash: 5816a...641

[NovaFlare]

Ja, faktisk har jeg lurt på dette selv, han har flere symptomer på det, men han nekter jo å innse det selv, og enda mindre gå til lege....

TS

Anonymous poster hash: 1c391...de3

Her mister jeg faktisk litt av sympatien for deg. Du må faktisk sette krav, eller velge å gå. Ikke sett mannen din foran din datters behov. Hvis han ikke er villig til å gjøre noe for å bedre situasjonen, så mister han "stemmeretten", mener jeg.

Endret 14. juni 2014 av NovaFlare

[AnonymBruker]

Her mister jeg faktisk litt av sympatien for deg. Du må faktisk sette krav, eller velge å gå. Ikke sett mannen din foran din datters behov.

Hva hjelper det å gå? Han vil komme til å ha samvær med barna til TS uansett. Er det ikke da bedre å ha mamma der hele tiden? Enn eventuelt annen hver helg og hver onsdag helt alene med en slik pappa?

Anonymous poster hash: 5816a...641

[NovaFlare]

Han er en elendig far som setter sine egne behov foran barna. En sånn mann hadde jeg ikke ønsket å leve med, siden hun allerede føler det begrenser hennes datter så mye at hun ser på seg selv som en elendig mamma og må få det ut på KG. Da har det gått langt. Men vi er forskjellige. Men det jeg mener er at hun bør stille et ultimatum. For meg hadde ikke å akseptere sånn oppførsel fra far vært et alternativ.

Endret 14. juni 2014 av NovaFlare

[AnonymBruker]

Her mister jeg faktisk litt av sympatien for deg. Du må faktisk sette krav, eller velge å gå. Ikke sett mannen din foran din datters behov. Hvis han ikke er villig til å gjøre noe for å bedre situasjonen, så mister han "stemmeretten", mener jeg.

Jeg tror ikke barna får det noe bedre av at jeg skal være alene med de bestandig heller, kommer meg ikke noe mer rundt med dem da!

Jeg prøver jo å stille krav til han hele tiden, men han nekter/gidder ikke, og da er det ikke noe jeg får gjort. Jeg har faktisk 2 ganger bestillt legetime til han, men han har ikke gått..

Jeg gjør alt, for barna mine, og slik situasjonen er nå, er det beste for dem at vi holder sammen, så de i det minste får beholde hus og hjem...

skal foresten prøve å ta en tur til foreldrene mine med dem i dag, drar tidlig så vi er fremme før soving, og krysser fingrene for at det ikke blir for mye spetakkel på t-banen....

Mannen nektet som vanlig å være med, så han gleder seg til å slappe av.

TS

Anonymous poster hash: 1c391...de3

[sjøhest]

Du må prøve å ikke bare se problemer, kan du virkelig ikke gå ut kl 14.30 fordi ungene snart skal sove? De legger seg vel ikke før 18?

[AnonymBruker]

Du må prøve å ikke bare se problemer, kan du virkelig ikke gå ut kl 14.30 fordi ungene snart skal sove? De legger seg vel ikke før 18?

Selvfølgelig kan vi gå ut etter 14.30, men det tar nå 45-60 min hver vei uansett hvor vi skal dra hen, og når det skal lages middag og ungene skal i seng ca 19.00, blir det egentlig mer stress en kos.

Derfor ender vi stort sett opp på lekeplassen utenfor....

ts

Anonymous poster hash: 1c391...de3

[AnonymBruker]

Kanskje du kan lage dobbel middagsporsjon dagen før, så du bare trenger å varme den opp den dagen du ønsker å gå på tur?

Anonymous poster hash: 862ff...9b2