Kulturen i Norge

[Gjest Kvinneline]

I gårkveld når jeg skulle dra på jobb, bestemte jeg meg for å ta bussen og lot bilen stå igjen hjemme.

Bussen som møtte meg var rimelig full, og jeg fant ett eneste ledig sete.

Som den utadvendte personen jeg er, gikk jeg bort til det ledige setet, og sa hei til en kvinne i 40årene som satt innerst ved det ledige setet. Raskt etter at jeg hadde sagt hei, sa jeg til kvinnen at jeg håper at det går greit om jeg setter meg ned, og mumlet noe om at denne bussen alltid er så full. Hun så veldig rart på meg, og vridde seg i mot vinduet med et ukomfortabelt smil om munnen.

Dette synes jeg er litt morsomt, fordi jeg opplever det så ofte.

Jeg er veldig pratsom og utadvendt, og hilser gjerne på fremmede på bussen eller andre steder.

Av og til havner jeg i selskap med andre utadvendte mennesker, og da kan praten gå som bare det. Jeg synes mennesker generellt er interessante, og lytter gjerne til fremmede om deres liv og hverdag.

Desverre så treffer jeg mindre mennesker av den "prate på bussen typen", og som oftest opplever jeg at mennesker snur seg bort, til tross for at jeg kun sier 'hei'.

Sier ikke at slike mennesker ikke nødvendigvis er utadvendte og sosiale i andre sammenhenger, og jeg forstår også at noen bare ikke er interessert i å 'jabbe' med fremmede på bussen.

Men hvorfor er vi nordmenn slik?

Jeg sier nordmenn fordi jeg føler at kulturen her i landet tilsier at 'fremmede bør forbli fremmede'.

Jeg opplever at utlendninger ofte er mye mer åpen for litt smaltalk, og jeg har truffet så mange trivelige mennesker fra andre land på bussen, toget, i køer osv. Jeg føler nesten at mange utlendinger setter pris på at jeg hilser og åpner for prat om vi havner ved siden av hverandre, mens nordmenn ofte heller er noe reserverte. For meg virker det som om mange av oss fra vestlige land ofte kanskje kun ønsker og få gjort det vi kom for å gjøre (stå i køen for å handle, reise med kollektivtransport), og setter egentlig pris på at andre ikke 'blander seg inn'.

Reiser en del til andre land, og opplever også der som utlending selv, at det er mer normalt og bare 'jabbe' litt med fremmede. Folk tar kontakt.

Kulturforskjellene kommer ofte tydelig fram, og jeg lurer på om det er flere som har tenkt på dette?

Er det rom for endring, eller skal jeg rett og slett slutte og hilse på fremmede her i landet? Setter du pris på det, eller ønsker du helst bare at fremmede skal la deg være?

Det skal sies at jeg også treffer mange trivelige nordmenn på bussen o.l steder også, men det er helt klart mange som opplever meg som "påtrengende" om jeg forsøker å starte en fri samtale.

Har vært veldig utadvendt så lenge jeg kan huske, og blir også stadig påminnet om at jeg som barn i familien var den som uten videre bare kunne tusle bort til ukjente og hilse på. Min mor fortalte at jeg en gang hadde forlatt flysetet mitt ved siden av henne for å sette meg ned ved en enslig eldre mann noen rekker fremover. Husker ikke dette selv, men mannen hadde kommet bort til min mor etter en times flytur, og skrytt av hennes trivelige 6år gamle datter

Vi avslår jo som regel ikke fremmede barn, så hvorfor gjør vi det til ukjente voksne?

Er bare litt nysgjerrig på dette Hadde du snudd deg mot bussvinduet, eller kunne du jabbet litt med en fremmed?

[Gjest Violetta]

Jeg hadde nok sagt hei av høflighet, men ikke ønsket noen videre samtale. Rett og slett fordi jeg foretrekker å sitte i fred innimellom. Kanskje det er kultur, kanskje den er meg som er sær. Men jeg synes ikke jeg har noen plikt til å konversere med fremmede mennesker fordi jeg er i det offentlige rom.

Er det nødvendigvis negativt å være litt reservert overfor fremmede mennesker?

[Gjest Kvinneline]

Jeg hadde nok sagt hei av høflighet, men ikke ønsket noen videre samtale. Rett og slett fordi jeg foretrekker å sitte i fred innimellom. Kanskje det er kultur, kanskje den er meg som er sær. Men jeg synes ikke jeg har noen plikt til å konversere med fremmede mennesker fordi jeg er i det offentlige rom.

Er det nødvendigvis negativt å være litt reservert overfor fremmede mennesker?

Nei, det er absolutt ingen plikt, heller ikke negativt Jeg tenker overhodet ikke noe negativt om ukjente ikke ønsker og jabbe med meg altså. Bare ønsket noen tanker rundt om kulturen i dette landet er litt sånn. Jeg er vell kanskje litt for utadvendt i flere tilfeller, og vet, og ser når noen ikke ønsker å prate. Det er greit, da skal de få være i fred. Av og til blir noen så glad for å få et 'hei' av en fremmed, og jeg tenker at jeg kanskje har gjort dagen til noen litt bedre. Er vi litt for lært opp til å 'unngå' fremmede, eller er jeg bare litt vell utadvendt?

[Momseguri]

Jeg setter stor pris på at folk er pratsomme og utadvendte på sosiale sammenkomster, da jeg også setter pris på samtaler som flyter godt. Men på bussen vil jeg gjerne være i fred du. Det er jo faktisk et slags pusterom i hverdagen, og jeg syns det er deilig å være litt "alene" jeg.

[AnonymBruker]

Det er kulturen i Norge å ikke blande seg inn i andres saker, og være forsiktig med fremmede. Helt siden jeg var liten, har jeg blitt lært å holde meg unna fremmede folk. Man vet aldri hva deres intensjoner er, og filosofien "føre var" bør implementeres. Jeg har merket at hvis noen fremmede henvender seg til meg, er det fordi de trenger hjelp eller tygger om penger. Ergo holder jeg unna samtaler med fremmede folk på busser og gater....

Anonymous poster hash: 5f4bf...aa4

[AnonymBruker]

Jeg tror vi nordmenn er opptatt av å ikke være til bry for andre. Ikke ta for mye plass. Mange sier at vi derfor er uhøfelige, men det tror jeg ikke det nødvendigvis er. Smalltalke med fremmede? Det kan for mange virke falskt og bortkasted.

Jeg er ofte på ferie i USA og jeg må si (som nordmann) at det er utrolig deilig å komme hjem og slippe "Hi, how are you?" HELE tiden. Ja, de mener dette hyggelig men det er absolutt ingen interesse av hva du svarer. Hvis en nordmann spør, bryr han som regel seg.

Anonymous poster hash: 8732e...45d

[Teethgrinding]

Smalltalk er en kunst de færreste behersker i Norge.

Jeg var på butikken her om dagen og kom tilfeldigvis i prat med et pensjonistpar. En kjapp kommentar gjorde at jeg ble stående en halvtime og høre om sønnen som tok over deres livsverk, en gullsmedforretning. Sønnen var nemlig et fantastisk menneske, jeg skulle bare visst.

??

Nei, grunnen til at nordmenn snur seg på bussen er fordi det er bare de galeste av de gale som bryter den normen om fred og ro på bussen. Det er ikke mennesker du faktisk vil prate med.

[AnonymBruker]

På morgenen er jeg trøtt, og er ikke interessert i å snakke med folk på bussen. Hater å ta bussen, den er full av folk, sjåføren kjører som en gris, og jeg har ikke våknet enda. Er rett og slett ikke i humør til å sette i gang en samtale. Og av erfaring vet jeg at hvis noen først sier hei, vil de ofte skravle mer. Og da gjerne intetsigende pjatt, jeg har enda ikke hatt en givende samtale med noen på den måten.

På veien hjem er jeg sliten etter en lang dag på jobb, og det er samme greia.

Har jeg fri, for eksempel når jeg er i utlandet på ferie, er jeg mer mottakelig for å snakke med fremmede. Da sitter jeg ikke og lider meg gjennom et nødvendig onde for å komme meg til eller fra jobb, og humøret er generelt bedre. Noe som kreves for at jeg skal kunne være sosial.

Anonymous poster hash: bee3b...a91

[AnonymBruker]

Jeg tror vi nordmenn er opptatt av å ikke være til bry for andre. Ikke ta for mye plass. Mange sier at vi derfor er uhøfelige, men det tror jeg ikke det nødvendigvis er. Smalltalke med fremmede? Det kan for mange virke falskt og bortkasted.

Jeg er ofte på ferie i USA og jeg må si (som nordmann) at det er utrolig deilig å komme hjem og slippe "Hi, how are you?" HELE tiden. Ja, de mener dette hyggelig men det er absolutt ingen interesse av hva du svarer. Hvis en nordmann spør, bryr han som regel seg.

Anonymous poster hash: 8732e...45d

Smalltalk er en kunst de færreste behersker i Norge.

Jeg var på butikken her om dagen og kom tilfeldigvis i prat med et pensjonistpar. En kjapp kommentar gjorde at jeg ble stående en halvtime og høre om sønnen som tok over deres livsverk, en gullsmedforretning. Sønnen var nemlig et fantastisk menneske, jeg skulle bare visst.

??

Nei, grunnen til at nordmenn snur seg på bussen er fordi det er bare de galeste av de gale som bryter den normen om fred og ro på bussen. Det er ikke mennesker du faktisk vil prate med.

Veldig enig med begge dere, irriterende med folk som skal snakke bare fordi det er påkrevd, fordi det blir ansett som høflig, eller som jabber i vei om noe jeg ikke interesserer meg for.

Anonymous poster hash: bee3b...a91

[Gjest AnneShirley]

Min erfaring er at de som vi snakke på bussen har slitsomme fortellinger om tragisk barndom/ekteskap/helse osv.

[Gjest Kvinneline]

Det er aldri min intensjon å prate med fremmede om problemer osv. Så utadvendt at jeg legger ut om mitt liv er jeg ikke. Det jeg mener er at det av og til ikke skal noe mer enn et hei til for å gjøre noen glad. Gjennom min tidligere jobb traff jeg ofte mennesker med selvmordstanker. Veldig mange tenker at folk rett og slett ikke bryr seg om de, og flere nevnte at et lite smil, vink eller et 'hei' fra hvem som helst, kunne utgjøre en stor forskjell

Mulig jeg la opp til å bli litt missforstått, men jeg er absolutt ikke interessert i å dele mine problemer osv med en fremmed på bussen. Kollektivtransport var mer som et eksempel. Oppfatter at vi generelt er dårlig på å gi et smil osv til ukjente. Om du ser en på gata som går alene, og kanskje virker trist, er det ikke litt hyggelig å gi et lite smil og kanskje si hei i det dere passerer hverandre?

Endret 13. juni 2014 av Kvinneline

[Pixxie]

Jeg forstår hva du mener! Jeg har en tendens til å komme i snakk me ukjente. Men det er som regel folk i butikker osv, som jeg allerede er i snakk med. Men mange av dem er svært opptatt av å fortelle noe om seg selv som er dumt/trist. Jeg er ikke superutadvendt, og liker min stilletid jeg også, men føler praten må komme naturlig og ikke "ut av det blå"..

[AnonymBruker]

Det er aldri min intensjon å prate med fremmede om problemer osv. Så utadvendt at jeg legger ut om mitt liv er jeg ikke. Det jeg mener er at det av og til ikke skal noe mer enn et hei til for å gjøre noen glad. Gjennom min tidligere jobb traff jeg ofte mennesker med selvmordstanker. Veldig mange tenker at folk rett og slett ikke bryr seg om de, og flere nevnte at et lite smil, vink eller et 'hei' fra hvem som helst, kunne utgjøre en stor forskjell

Mulig jeg la opp til å bli litt missforstått, men jeg er absolutt ikke interessert i å dele mine problemer osv med en fremmed på bussen. Kollektivtransport var mer som et eksempel. Oppfatter at vi generelt er dårlig på å gi et smil osv til ukjente. Om du ser en på gata som går alene, og kanskje virker trist, er det ikke litt hyggelig å gi et lite smil og kanskje si hei i det dere passerer hverandre?

Hilse på fremmede på gaten? I ALLE DAGER

Jeg synes du har mye rett i det du sier, men det kommer av at jeg har bodd utenlands og lagt til meg vaner, eller "uvaner" som nordmenn vil kalle det. Snakker du til meg på bussen vil du nok få en hyggelig samtale om "alt og ingenting".

Når jeg forteller om nordmenn til venner i utlandet pleier jeg å si at nordmenn var blant de første i verden til å ta mobiltelefoner i svært utstrakt bruk. Lenge før iPhonen og app'er var det en langt viktigere hyperteknologisk funksjon med mobilen. Nemlig når nordmenn sitter på bussen om morgen, og ser noen delvis kjente, er mobilens fremste funksjon at den gjemmer ansiktet ditt når du stirrer på og fikler med den.

Anonymous poster hash: 6b56e...8b3

[Gjest Uhumskheter]

Kommer an på hvor du bor. Jo mindre stedet er jo større er sannsynligheten for smil og nikk og småprat.

[AnonymBruker]

For meg er det situasjonsavhengig. Kan fint være utadvent og prate når jeg har anledning til det, men noen ganger er jeg så sliten/stresset at det ikke er så ønskelig. For eksempel når jeg har vært på jobb en 12 timer og er på vei hjem for å kjøre ytterligere 4-6 timer på hjemmekontor i forb. med prosjekter så har jeg rett og slett lite energi til å være så sosial.

Anonymous poster hash: 69a15...95f

[Gjest Kvinneline]

Hilse på fremmede på gaten? I ALLE DAGER

Jeg synes du har mye rett i det du sier, men det kommer av at jeg har bodd utenlands og lagt til meg vaner, eller "uvaner" som nordmenn vil kalle det. Snakker du til meg på bussen vil du nok få en hyggelig samtale om "alt og ingenting".

Når jeg forteller om nordmenn til venner i utlandet pleier jeg å si at nordmenn var blant de første i verden til å ta mobiltelefoner i svært utstrakt bruk. Lenge før iPhonen og app'er var det en langt viktigere hyperteknologisk funksjon med mobilen. Nemlig når nordmenn sitter på bussen om morgen, og ser noen delvis kjente, er mobilens fremste funksjon at den gjemmer ansiktet ditt når du stirrer på og fikler med den.

Anonymous poster hash: 6b56e...8b3

Hehe Ja, mobilens funksjon er nok mye utover enn det den opprinnelig var i starten. Jeg går jo ikke sånn uten videre bort til en fremmed og begynner å prate, og forstår jo normen for hva "mobilen opp til ansiktet" betyr her i landet.

Men jeg synes det er trivelig å si hei til forbipasserende eller bussreisende ukjente. Vil de plutselig prate, så er jo det hyggelig. Sier de kun hei tilbake og snur seg unna, holder jeg selvfølgelig munn. Kan og sette pris på stillheten på bussen jeg også

Men, det er virkelig noe i det å smile eller si hei til en fremmed som man kanskje i utgangspunket tenker kunne trengt et smil hvis jeg smiler og sier 'heihei' til 30 ulike mennesker jeg møter i løpet av en dag, så vil det i blant de være en som virkelig satt pris på det.

[Gjest Evans]

Jeg syns det kan være slitsomt å måtte føre en samtale på bussen eller når jeg står i en kø. Sitter jeg på bussen har jeg faktisk mulighet til å slappe helt av - om ingen kommer å forstyrrer meg Ofte er det jo enten til eller fra en arbeidsdag også, så da er man sliten i hodet og vil helst bare sitte i sin egen lille verden. Ikke noe i mot at folk sier hei, men å føre en hel samtale er ikke avslappende for meg.

Jeg er utadvendt og syns mennesker er spennende, men småprating i slike situasjonene er jeg ikke glad i. På ulike personlighetstester får jeg alltid opp at jeg er introvert, kanskje nordmenn flest er litt introverte og ønsker å slappe av alene og ikke henter energien ved å snakke med andre mennesker de ikke kjenner?

Så lenge man ikke er frekk mot den som prøver å føre en samtale, så ser jeg ikke at det er noe problem at man sitter for seg selv i sin egen lille verden på bussen, eller på adre steder. Men så må nesten folk som er super sosiale også huske på at det ikke er fordi det er for å være slem, eller frekk, at man ikke vil snakke

[Sylvari]

Jeg smiler til fremmede, kan hende jeg sier hei også. Men jeg får fnatt av smalltalk, håndterer det ikke, liker det ikke, unngår det for alt det er verdt. Har ingen interesse i å snakke med fremmede ute. Noe som er litt merkelig siden jeg bruker så mye tid på å snakke med fremmede på nett. Jaja...

[Gjest Kvinneline]

Jeg syns det kan være slitsomt å måtte føre en samtale på bussen eller når jeg står i en kø. Sitter jeg på bussen har jeg faktisk mulighet til å slappe helt av - om ingen kommer å forstyrrer meg Ofte er det jo enten til eller fra en arbeidsdag også, så da er man sliten i hodet og vil helst bare sitte i sin egen lille verden. Ikke noe i mot at folk sier hei, men å føre en hel samtale er ikke avslappende for meg.

Jeg er utadvendt og syns mennesker er spennende, men småprating i slike situasjonene er jeg ikke glad i. På ulike personlighetstester får jeg alltid opp at jeg er introvert, kanskje nordmenn flest er litt introverte og ønsker å slappe av alene og ikke henter energien ved å snakke med andre mennesker de ikke kjenner?

Så lenge man ikke er frekk mot den som prøver å føre en samtale, så ser jeg ikke at det er noe problem at man sitter for seg selv i sin egen lille verden på bussen, eller på adre steder. Men så må nesten folk som er super sosiale også huske på at det ikke er fordi det er for å være slem, eller frekk, at man ikke vil snakke

Forstår veldig godt hva du mener

Derfor skriver jeg nettopp det at jeg aldri bare starter en samtale, men prater gjerne om den andre parten vil det. Og si hei gjør jeg vell alltid om jeg setter meg ned ved siden av noen på bussen, og tenker aldri at vedkommende er frekk om han/hun snur seg litt unna Skjønner godt at alle ikke ønsker å småprate med fremmede, og det respekterer jeg. Jeg er nok motsatt på en personlighetstest, og møter en sjelden gang like mennesker som gjør at vi blir stående å prate en stund. Uansett så vet jeg at alle ikke er slik, og det er ingenting negativt med det. Jeg og har blitt oppfordret av mine foreldre til å nærmest "unngå" fremmede, slik som mange barn blir her i landet. Det er nok utdanning og jobberfaringer som har økt min interesse for å prate med vilt fremmede. Og som sagt, så er det jo veldig hyggelig når du ser at et mennesket virkelig blir glad for det smilet og hei'et du gir

[Gjest Evans]

Forstår veldig godt hva du mener

Derfor skriver jeg nettopp det at jeg aldri bare starter en samtale, men prater gjerne om den andre parten vil det. Og si hei gjør jeg vell alltid om jeg setter meg ned ved siden av noen på bussen, og tenker aldri at vedkommende er frekk om han/hun snur seg litt unna Skjønner godt at alle ikke ønsker å småprate med fremmede, og det respekterer jeg. Jeg er nok motsatt på en personlighetstest, og møter en sjelden gang like mennesker som gjør at vi blir stående å prate en stund. Uansett så vet jeg at alle ikke er slik, og det er ingenting negativt med det. Jeg og har blitt oppfordret av mine foreldre til å nærmest "unngå" fremmede, slik som mange barn blir her i landet. Det er nok utdanning og jobberfaringer som har økt min interesse for å prate med vilt fremmede. Og som sagt, så er det jo veldig hyggelig når du ser at et mennesket virkelig blir glad for det smilet og hei'et du gir

Jeg syns ikke du skal unngå fremmede mennesker! Jeg syns ofte det er hyggelig at folk sier hei, bare så du vet det Men en lenger samtale orker jeg ikke, hehe

Jeg vet ikke om vi blir introverte fordi vi har lært det fra barndommen av, som du skriver, eller om det er sånn vi er født. Eller om det i det hele tatt går an å læres opp til å bli introvert, eller om det kanskje bare er en frykt for fremmede menensker. Vanskelig å si. Men jeg tenker at så lenge de som ikke er oversosiale blir støtt av at folk ikke snakker tilbake, og de som vil sitte i fred ikke blir støtt av å få et hei, så bør det gå bra å leve sammen