Angst i hverdagen - skal på ferie

[IKL]

Jeg er ei jente på 27. Har alltid levd et lykkelig liv med mann og barn, helt til jeg plutselig fikk angst i november. Jeg overlever i hverdagen, men jeg har det ikke lett. Jeg kjenner det blir verre når det er noe jeg gruer meg til, som f.eks at vi skal 14 dager til Hellas snart. Jeg er livredd for å bli "dårlig'' der nede. Har aldri tatt medisiner, og føler at jeg ikke har hatt behov for det. Det irriterer meg at jeg skal grue meg for vår familieferie. Jeg kjenner jeg så trygg hjemme. Noen som har noen positive erfaringer? Mest sannsynlig blir det en deilig ferie, men jeg er så utrolig og nervøs...

I tillegg kjenner jeg at angsten blir kraftigere når min datter på 3 år hyler og gråter. DA blir jeg stressa og det forsterker angsten. Noen som har noen erfaringer å dele?

[AnonymBruker]

Har du bedt om hjelp fra en psykolog? Da jeg slet med angst fikk jeg mye hjelp av en psykolog som jobbet med kognitiv terapi. Der lærte jeg at angst er en stressreaksjon hvor du lever mer i fremtiden, altså forventningen om noe negativt skal skje før det gjør det, enn her og nå. Angsten ble bedre av en kombinasjon av kognitiv terapi og teknikker for stressmestring som jeg lærte fra boka "Stress" av Andries Kroese. Det var psykologen min som anbefalte boka, og den er virkelig god.

Anonymous poster hash: 5a034...8b6

[IKL]

Har du bedt om hjelp fra en psykolog? Da jeg slet med angst fikk jeg mye hjelp av en psykolog som jobbet med kognitiv terapi. Der lærte jeg at angst er en stressreaksjon hvor du lever mer i fremtiden, altså forventningen om noe negativt skal skje før det gjør det, enn her og nå. Angsten ble bedre av en kombinasjon av kognitiv terapi og teknikker for stressmestring som jeg lærte fra boka "Stress" av Andries Kroese. Det var psykologen min som anbefalte boka, og den er virkelig god.

Anonymous poster hash: 5a034...8b6

Jeg har lest mye, fikk 6 timer hos psykolog og har forstått at når jeg er stressa kommer angsten. Jeg har aldri hatt angst i hele mitt liv. Jeg har alltid elsket livet og vært positivt og blid jente. Derfor kom angsten so et "slag i trynet". Angst er vanskelig å beskrive for noen hvis en ikke opplever det selv. Jeg skal kjøpe den boken og lese den. Tusen takk for tips!

[AnonymBruker]

Jeg har lest mye, fikk 6 timer hos psykolog og har forstått at når jeg er stressa kommer angsten. Jeg har aldri hatt angst i hele mitt liv. Jeg har alltid elsket livet og vært positivt og blid jente. Derfor kom angsten so et "slag i trynet". Angst er vanskelig å beskrive for noen hvis en ikke opplever det selv. Jeg skal kjøpe den boken og lese den. Tusen takk for tips!

Angsten vil hele tiden prøve å begrense deg. Å ha litt angst er nødvendig for alle, men blir den for stor kan den ta over livet ditt. Prøv derfor å utfordre angsten, som du skal gjøre på ferie. Etterhvert vil angsten bli mindre og mindre, for du ser at "det var ikke så ille likevel." Men det krever da at du utfordrer deg selv, og kommer ut av komforsonen. Husk at et angstanfall, selv om det føles fælt, ikke er farlig. Får du dette på ferie, sett deg ned, konsentrer deg om pusten din, prøv å pust sakte. Anfallet vil gå over, det gjør det alltid(som regel innen ti min). Angsten har også en "topp", som gjør at du ikke kan få mer angst enn dette. Det er også godt å tenke på. Man blir ikke gal liksom!;-) Lykke til! Sikker på at det vil gå bedre enn du tror!

Anonymous poster hash: 12d71...4b8

[IKL]

Angsten vil hele tiden prøve å begrense deg. Å ha litt angst er nødvendig for alle, men blir den for stor kan den ta over livet ditt. Prøv derfor å utfordre angsten, som du skal gjøre på ferie. Etterhvert vil angsten bli mindre og mindre, for du ser at "det var ikke så ille likevel." Men det krever da at du utfordrer deg selv, og kommer ut av komforsonen. Husk at et angstanfall, selv om det føles fælt, ikke er farlig. Får du dette på ferie, sett deg ned, konsentrer deg om pusten din, prøv å pust sakte. Anfallet vil gå over, det gjør det alltid(som regel innen ti min). Angsten har også en "topp", som gjør at du ikke kan få mer angst enn dette. Det er også godt å tenke på. Man blir ikke gal liksom!;-) Lykke til! Sikker på at det vil gå bedre enn du tror!

Anonymous poster hash: 12d71...4b8

Jeg føler jeg har såpass kontroll. Jeg har jobbet mye på egenhånd fra desember til nå og kommer meg gjennom hverdagen. Men noe kan være tøft og det er også ganske trist. Å finne mening i ting. Skal forske å stresse ned og nyte ferie. Stress = angst. Takk for gode tips =)

[AnonymBruker]

Prøv med Rel-X fra Biosan, fåes kjøpt på helsekostbutikker. Veldig effektiv, og helt ufarlig og ta.

Anonymous poster hash: 405a6...9bc

[IKL]

Prøv med Rel-X fra Biosan, fåes kjøpt på helsekostbutikker. Veldig effektiv, og helt ufarlig og ta.

Anonymous poster hash: 405a6...9bc

Har du forsøkt dette selv ?

[AnonymBruker]

Forstår deg godt jeg. Har avlyst to ferieturer pga denne angsten (hatt den siden påsketider ifjor), og det er en grusom følelse!

Ifjorsommer klarte jeg å være med familien til Kristiansand da, vi bor i Nordland selv. Klart, jeg er glad jeg dro, men det var litt slitsomt også. Kveldene var verst, for da roet ting seg og litt mindre å finne på, da kunne tankene komme og jeg ble stressa. I tillegg er jeg SÅ redd for å bli dårlig og ødelegge ferien til de andre!

Så ja.. blir ikke sydentur på meg med familien i år heller.. ser for meg at det bare blir slitsomt og da blir jeg så lei meg.. for det var så herlig før, nå er det mer et mareritt jeg må komme meg gjennom.

Jeg fungerer også i hverdagen da.

Blir bare så mye tull og tanker om det er noe som blir planlagt.

Må bare puste med magen, for det VIL gå bra. Er bare bekymringer og tanker, hvorfor bruke energi på det.. prøver jeg å tenke.

Anonymous poster hash: 5581c...bdf

[IKL]

Forstår deg godt jeg. Har avlyst to ferieturer pga denne angsten (hatt den siden påsketider ifjor), og det er en grusom følelse!

Ifjorsommer klarte jeg å være med familien til Kristiansand da, vi bor i Nordland selv. Klart, jeg er glad jeg dro, men det var litt slitsomt også. Kveldene var verst, for da roet ting seg og litt mindre å finne på, da kunne tankene komme og jeg ble stressa. I tillegg er jeg SÅ redd for å bli dårlig og ødelegge ferien til de andre!

Så ja.. blir ikke sydentur på meg med familien i år heller.. ser for meg at det bare blir slitsomt og da blir jeg så lei meg.. for det var så herlig før, nå er det mer et mareritt jeg må komme meg gjennom.

Jeg fungerer også i hverdagen da.

Blir bare så mye tull og tanker om det er noe som blir planlagt.

Må bare puste med magen, for det VIL gå bra. Er bare bekymringer og tanker, hvorfor bruke energi på det.. prøver jeg å tenke.

Anonymous poster hash: 5581c...bdf

Vi kan ikke avlyse. I såfall må vi ha legeerklæring. Jeg må dra og komme meg gjennom og forsøke å kose meg. Jeg tror det vil bli bra. Jeg har en fin samboer og når vi er sammen så har jeg det trygt og godt. Jeg bare håper jeg takler det bra. Er veldig nervøs, men vi har gledet oss til denne ferien siden desember så den må gjennomføres. Vil du legge meg til så kanskje vi kan snakke litt privat også?

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med angst omtrent hele livet mitt, og jeg blir alltid mer nervøs før jeg skal reise bort. Det beste tipset jeg kan gi deg, er å ikke la angsten begrense deg. Jeg vet at det er lett å si, men jeg har måttet "hoppe ut i det" mange ganger selv om jeg har vært livredd og følt at noe katastrofalt kom til å hende. Reis selv om du egentlig har aller mest lyst til å avlyse hele turen!

Anonymous poster hash: 01112...ebf

[jenten28]

Ta med sobril i tilfelle du skulle få bruk for det. Snakk med mannen din om han kan ta seg av datteren viss hun skriker på turen å du føler deg stressa, så er han obs på sin oppgave. Jeg fallt i bakken av angst i desember å føle nå at jeg takler den, selv om symptomene kommer.

[AnonymBruker]

Siden du har lest flere bøker og vært hos psykolog går jeg ut fra at du vet litt om angst allerede?

Kognitiv terapi er veldig hjelpsomt når man sliter med angst. Det handler jo om at "angsten skal ikke bestemme over meg" og at du gjennomfører det du hadde tenkt å gjøre. Selvfølgelig er det ikke alle med feks. høydeskrekk som blir kurert av å hoppe i fallskjerm hehe..

For meg er det ikke slik hvertfall, jeg får også angst av stress og nye situasjoner og omgivelser. Men jeg prøver å leve ettet grunnprinsippene i kognitiv terapi, også er jeg bare et menneske så det er ikke hver gang jeg klarer å "stå i det" og må feks. trekke meg unna eller ta en vival, laveste dose. Jeg bruker også pusteteknikker og prøver å vende fokus innover i meg selv når det koker rundt meg. Blir vel nesten som en slags meditasjon, det lærte jeg hos gestaltterapeut og det gav meg utrolig mye. Lykke til! -også kan du jo vurdere medisin for å ha i bakhånd. Man kan jo få veldig lave doser som man ikke blir sløvet ned av i det hele tatt. Jeg har prøvd både sobril og vival og for meg virker vival best.

Blir ikke like trøtt og "hangover" av det. Men dette er selvfølgelig idividuellt

Anonymous poster hash: ea4a0...8f0

[AnonymBruker]

Forstår deg godt jeg. Har avlyst to ferieturer pga denne angsten (hatt den siden påsketider ifjor), og det er en grusom følelse!

Ifjorsommer klarte jeg å være med familien til Kristiansand da, vi bor i Nordland selv. Klart, jeg er glad jeg dro, men det var litt slitsomt også. Kveldene var verst, for da roet ting seg og litt mindre å finne på, da kunne tankene komme og jeg ble stressa. I tillegg er jeg SÅ redd for å bli dårlig og ødelegge ferien til de andre!

Så ja.. blir ikke sydentur på meg med familien i år heller.. ser for meg at det bare blir slitsomt og da blir jeg så lei meg.. for det var så herlig før, nå er det mer et mareritt jeg må komme meg gjennom.

Jeg fungerer også i hverdagen da.

Blir bare så mye tull og tanker om det er noe som blir planlagt.

Må bare puste med magen, for det VIL gå bra. Er bare bekymringer og tanker, hvorfor bruke energi på det.. prøver jeg å tenke.

Anonymous poster hash:

5581c...bdf

Kjenner meg SÅ igjen i dette. Jeg sliter en del i hverdagen også da, men godt å vite at man ikke er alene om det hvertfall

Anonymous poster hash: ea4a0...8f0

[AnonymBruker]

For meg er retrettmulighet det viktigste. Angsten min forsterker seg voldsomt når jeg føler at jeg ikke har noen valg. Ingen MÅ på tur.

Lykke til, tren med små, taktfaste skritt.

Anonymous poster hash: 68c0e...d0f

[IKL]

tusen takk til dere alle for gode råd. Medisiner har jeg aldri tatt for angsten. Jeg forsøker å stå i det og kommer meg alltid gjennom ulike ting og utfordringer. Satser på en god tur!

[AnonymBruker]

For meg er retrettmulighet det viktigste. Angsten min forsterker seg voldsomt når jeg føler at jeg ikke har noen valg. Ingen MÅ på tur.

Lykke til, tren med små, taktfaste skritt.

Anonymous poster hash: 68c0e...d0f

Nei, men når angsten begynner å bestemme hva du skal gjøre, blir det bare verre.

Anonymous poster hash: 01112...ebf