"siviløkonom"/master i økonomi - jobbmuligheter

[AnonymBruker]

Jeg lurer på å ta en master i økonomi og lurer på om jobbutsiktene er gode etter man er ferdig? er det lett eller vanskelig å få jobb, hvis man for eksempel velger finans spesialisering og legger seg ca midt på treet karaktermessig?

Anonymous poster hash: 6c99e...eb8

[AnonymBruker]

Lurer på dette selv. Jeg holder på med en bachelor nå, men skal ta master også.

I stede for å opprette en egen tråd, så håper jeg det ikke gjør noe om jeg legger til et spørsmål.

Hvilken spesialisering gir best jobbmuligheter? Jeg regner med det er forskjellige muligheter om man f.eks velger spesialisering innen miljøledelse kontra finans.

Anonymous poster hash: 5aba4...18e

[Gjest Ciegus]

Jobbmulighetene er gode, men en del siviløkonomer forventer at jobbene kommer dalende, og at man ikke trenger å anstrenge seg for å finne jobb. Det kan fort ta litt tid å finne jobb som siv.øk, selv om mulighetene er mange, og man må også kunne slå seg til ro med en litt "kjipere" jobb til å begynne med.

Hvilken spesialisering gir best jobbmuligheter? Jeg regner med det er forskjellige muligheter om man f.eks velger spesialisering innen miljøledelse kontra finans.

Anonymous poster hash: 5aba4...18e

Med finansspesialisering blir man veldig allsidig, selv om enkelte studenter tror at finans = jobb i bank etc. Sånn er det ikke. Det er ikke så mange med finansspesialisering, så man skiller seg fort positivt ut, og har litt tunge fag, noe som er bra. Generelt er det ofte enklere å få jobb hvis man har spesialisering som fokuserer mer på tall og metode (finans, øk.styring etc) enn de mer administrativt rettede spesialiseringene (som ledelse, markedsføring etc). Men til syvende og sist er man siviløkonom uansett, og jeg har hvertfall ikke inntrykk av at det er vanskelig for de med spes. i ledelse å få jobb heller. Velg noe du kan bli god i! Du begrenser deg ikke til den spesialiseringa når du søker jobb.

[AnonymBruker]

Ingen vits i å ta master nødvendigvis. Å være ung, energisk med bachelor tror jeg man kommer like langt med ved litt klatring enn det med å ha master for så å være overkvalifisert til å få en fot innenfor. Høyere studielån og færre stillinger ute. Ender ofte opp med en enklere jobb og mister disse 2-3 årene med ekstra inntekt, for til syvende å sist være i samme stilling.

Anonymous poster hash: 90926...320

[Ferdigstudent]

Ingen vits i å ta master nødvendigvis. Å være ung, energisk med bachelor tror jeg man kommer like langt med ved litt klatring enn det med å ha master for så å være overkvalifisert til å få en fot innenfor. Høyere studielån og færre stillinger ute. Ender ofte opp med en enklere jobb og mister disse 2-3 årene med ekstra inntekt, for til syvende å sist være i samme stilling.

Anonymous poster hash: 90926...320

Dette var et særs dårlig råd. Med en master i økonomi stiller du langt sterkere på arbeidsmarkedet enn med kun bachelorgrad. Det er ekstremt mange som tar en bachelorgrad i økonomi. De mest attraktive og spennende stillingene krever som regel mastergrad. De som ikke tar master, må trolig ta videreutdanning senere uansett.

[Gjest Ciegus]

Dette var et særs dårlig råd. Med en master i økonomi stiller du langt sterkere på arbeidsmarkedet enn med kun bachelorgrad. Det er ekstremt mange som tar en bachelorgrad i økonomi. De mest attraktive og spennende stillingene krever som regel mastergrad. De som ikke tar master, må trolig ta videreutdanning senere uansett.

Enig. Akkurat i økonomi er det en helt ny verden som åpner seg om man har mastergrad.

[Genesis]

Jeg lurer på å ta en master i økonomi og lurer på om jobbutsiktene er gode etter man er ferdig? er det lett eller vanskelig å få jobb, hvis man for eksempel velger finans spesialisering og legger seg ca midt på treet karaktermessig?

Anonymous poster hash: 6c99e...eb8

Tar du master i økonomi med middels karakterer ender du stort sett opp som revisor i et av de 4 store (middels +), eller et av de litt mindre (middels -). Er du blant de beste får du jobb i konsulentbransjen, finansbransjen, eller i bank, evt. trainee-stillinger. De dårlige vet jeg ikke hvor ender opp, men de får nok jobb et sted til slutt de også.

[Genesis]

Dette var et særs dårlig råd. Med en master i økonomi stiller du langt sterkere på arbeidsmarkedet enn med kun bachelorgrad. Det er ekstremt mange som tar en bachelorgrad i økonomi. De mest attraktive og spennende stillingene krever som regel mastergrad. De som ikke tar master, må trolig ta videreutdanning senere uansett.

Poenget her er vel at de mest attraktive og spennende stillingene kun går til et fåtall av masterstudentene. Jeg vil nesten hevde at om man satser på å få helt middels karakterer, så kan lett arbeidserfaring et par år i noe relevant være minst like godt som en master med C-snitt. Husk at det også er lov å ta master senere etter å ha fått litt arbeidserfaring. Så det er ikke sånn at man utelukker den muligheten for evig og alltid. Det er vel også unødvendig å si at de fleste får langt mer utbytte av en mastergrad etter å ha et par år i relevant arbeid.

Endret 12. juni 2014 av Genesis

[Ferdigstudent]

Tar du master i økonomi med middels karakterer ender du stort sett opp som revisor i et av de 4 store (middels +), eller et av de litt mindre (middels -). Er du blant de beste får du jobb i konsulentbransjen, finansbransjen, eller i bank, evt. trainee-stillinger. De dårlige vet jeg ikke hvor ender opp, men de får nok jobb et sted til slutt de også.

Nåløyet for å få jobb i de fire store har blitt smalere de siste årene. De selskapene har blitt veldig populære blandt økonomistudentene, og får inn ekstremt mange søknader. Nå vet ikke jeg akkuratt hva du legger i middels karakterer, men som siviløkonom bør snittet ligge rundt 4.0 (ren B) for å bli innkalt til intervju. Hovedsakelig Oslo og Bergenskontoret, som er de mest attraktive. Når det er sagt, så stemmer det at veldig mange søker seg til revisjons og konsulentbransjen, som er en veldig god startjobb.

[Gjest Ciegus]

Tar du master i økonomi med middels karakterer ender du stort sett opp som revisor i et av de 4 store (middels +), eller et av de litt mindre (middels -). Er du blant de beste får du jobb i konsulentbransjen, finansbransjen, eller i bank, evt. trainee-stillinger. De dårlige vet jeg ikke hvor ender opp, men de får nok jobb et sted til slutt de også.

Dette fungerer som en grei generalisering, men det er jo ikke alltid så enkelt og svart/hvitt, og det bør TS og andre som leser rådene dine også være klar over. Ting avhenger også sterkt av hvor man bor! Holder man ikke til på Østlandet er det plutselig langt færre jobber å velge mellom, og skillet mellom "de beste" og "de middels" vaskes litt ut. Jeg har selv nesten et rent A-snitt fra finans, men hadde stort sett de samme mulighetene som de med både B og C-snitt, fordi jeg ikke holdt til på Østlandet og dermed søkte mange jobber hvor karakterene ikke var alt de så på. De 4 store krever B-snitt for å kalle deg inn til intervju, eventuelt unik erfaring.

[AnonymBruker]

Hve er forskjell på konsulent og saksbehandler? Når kan man kalles senior? Når er man kooridinator og når er man manager? Kan man med samfunnsøkonomi søke på logistikkstillinger?

Anonymous poster hash: 90926...320

[Genesis]

Hve er forskjell på konsulent og saksbehandler? Når kan man kalles senior? Når er man kooridinator og når er man manager? Kan man med samfunnsøkonomi søke på logistikkstillinger?

Anonymous poster hash: 90926...320

Vi snakker om konsulentselskaper i privat næringsliv, som har svært lite til felles med for eksempel en førstkonsulent/saksehandler -stilling i staten. De stillingstitlene du lister om sier ingenting, og kan bety alt mulig. Det er så vidt meg bekjent vanlig å operere med ganske fastsatte karriereplaner innad i konsulentselskapene, og står du på er det vanlig å bli partner (høyeste nivå), innen 10-15 år.

Forvørig kan sikkert en med samfunnsøkonomi søke på logistikk, men det er vel et av de områdene hvor man har absolutt minst bruk for samfunnsøkonomi av alle økonomifunksjoner jeg kan tenke meg, gitt at man ikke jobber med internasjonale verdikjeder. Sannsynligvis vil nok dog den kvantitative treningen man får komme godt med, da logistikk krever en del matematikkforståelse i forhold til å optimere verdistrømmen og lignende. Så kan godt hende det er en frekk variant!