Noen som har blitt sparket her?

[AnonymBruker]

Noen som har fått sparken fra jobben sin her? Hvordan var det, ble du fryktelig lei deg og kom du deg videre?

Jeg lurer på om jeg er i ferd med å få sparken. Sjefen har klaget på noen feil jeg har gjort - ting jeg egentlig ikke har blitt vist hvordan jeg skal takle - og rekrutteringssjefen har visstnok ringt meg idag....forbereder meg på det verste

Anonymous poster hash: fa656...8eb

[AnonymBruker]

Nei, ikke sparket. Men ved et tilfelle for mange år siden, sa jeg opp selv, og fikk i den forbindelse beskjed om at ledelsen var glade for det, for jeg var nok ikke så mange dagene unna å bli oppsagt, i det minste.

(Dette var en jobb jeg fikk uten å ha vært på intervju først. Det viste seg at jobben var en helt annen enn den som ble presentert i utlysningsteksten, og som jeg overhodet ikke mestret).

Følelsen av å ikke få til jobben, var skrekkelig vond. Nå sparte jeg jo meg selv den ydmykelsen det ville vært å faktisk bli oppsagt/få sparken, men jeg visste jo hva ledelsen og kollegaene mente.

Bevares, jeg har kommet meg videre. Jeg var bare i jobben kort tid. I dag tenker jeg omtrent aldri på det, men det er selvfølgelig veldig tungt når man står i det.

Håper du ikke kommer i denne situasjonen, altså, lykke til!

Anonymous poster hash: 9b7d2...fad

[AnonymBruker]

Nei, ikke sparket. Men ved et tilfelle for mange år siden, sa jeg opp selv, og fikk i den forbindelse beskjed om at ledelsen var glade for det, for jeg var nok ikke så mange dagene unna å bli oppsagt, i det minste.

(Dette var en jobb jeg fikk uten å ha vært på intervju først. Det viste seg at jobben var en helt annen enn den som ble presentert i utlysningsteksten, og som jeg overhodet ikke mestret).

Følelsen av å ikke få til jobben, var skrekkelig vond. Nå sparte jeg jo meg selv den ydmykelsen det ville vært å faktisk bli oppsagt/få sparken, men jeg visste jo hva ledelsen og kollegaene mente.

Bevares, jeg har kommet meg videre. Jeg var bare i jobben kort tid. I dag tenker jeg omtrent aldri på det, men det er selvfølgelig veldig tungt når man står i det.

Håper du ikke kommer i denne situasjonen, altså, lykke til!

Anonymous poster hash: 9b7d2...fad

Jeg var i en slags slik situasjon for en tid tilbake.

Jeg hadde fått jobb som "intern" hos et galleri. Dvs. ubetalt, tre ganger i uken. Jeg var likevel glad for erfaringen, da det var press på markedet.

Jeg fant ut etter jeg hadde startet at de hadde tatt endel interns. Det var et lite galleri med en daglig leder, assistent og PR sjef og endel andre som vekslet på. Det var generelt lite å ta seg til, og jeg fant ut at jeg stadig vekk måtte be dem om noe å ordne, annet enn å sitte og vente på kunder (som kom sjelden).

Var litt som om jeg brydde dem, og iblant fikk jeg arbeidsoppgaver som var langt utenfor min ekspertise. F.eks. kunne hun plutselig si at jeg skulle kontakte de store bankene i byen og dra dit og presentere arbeidet til kunstnerne for å selge til dem. Evt. at jeg skulle kontakte dem på forhånd og få vite hvem som selger dem deres kunst. Som jeg visste allerede, bryr de fleste finansinstitusjoner seg lite om kunst, de ansetter en av de kjente kuratorene og holder seg til dem. Jeg fikk avslag på avslag, og mange svarte ikke engang - uten at det var mye jeg kunne gjort annerledes.

Hun jeg jobbet for, som også var assistent, viste meg et par ting hun gjorde så jeg kunne evt. steppe inn for henne. En dag kom hun og sa at hun måtte dra tidlig og ville satt pris på om jeg kunne stenge galleriet. Jeg sa at jeg var litt usikker - det var flere alarmsystemer både inne og ute og jeg hadde aldri gjort dette selv tidligere. Hun sa at det sikkert gikk bra og at en av kunsterne som skulle dra samtidig hadde ordnet det tidligere. Det viste seg at han også dro tidlig og jeg måtte ordne alt selv.

Det var et komplisert alarmsystem med kodebrikke (der man skulle la det si "bip", vente 10 sek, bipe den igjen i flere sekunder til det kom en bipelyd som varte lenge og da raskt låse seg ut). Jeg gjorde dette, men den lange bipelyden kom ikke. Ringte henne, men fikk ikke svar og sendte sms. Låste uansett galleriet med dobbel lås og måtte bare dra til slutt.

Neste morgen fikk jeg epost fra sjefen med meldingen "skriver for å informere om at du ikke lenger trengs hos galleriet".

Hun jeg jobbet med har tydeligvis varslet sjefen om at jeg lot galleriet stå uten alarm og de besluttet å sparke meg.

Dette var en jobb jeg var glad for å ha fått i en ny by, og ja jeg syntes det var ganske tungt å bli sparket...turte ikke fortelle det til venner eller familie, bare lot som jeg byttet...

Anonymous poster hash: fa656...8eb

[AnonymBruker]

Jeg var i en slags slik situasjon for en tid tilbake.

Jeg hadde fått jobb som "intern" hos et galleri. Dvs. ubetalt, tre ganger i uken. Jeg var likevel glad for erfaringen, da det var press på markedet.

Jeg fant ut etter jeg hadde startet at de hadde tatt endel interns. Det var et lite galleri med en daglig leder, assistent og PR sjef og endel andre som vekslet på. Det var generelt lite å ta seg til, og jeg fant ut at jeg stadig vekk måtte be dem om noe å ordne, annet enn å sitte og vente på kunder (som kom sjelden).

Var litt som om jeg brydde dem, og iblant fikk jeg arbeidsoppgaver som var langt utenfor min ekspertise. F.eks. kunne hun plutselig si at jeg skulle kontakte de store bankene i byen og dra dit og presentere arbeidet til kunstnerne for å selge til dem. Evt. at jeg skulle kontakte dem på forhånd og få vite hvem som selger dem deres kunst. Som jeg visste allerede, bryr de fleste finansinstitusjoner seg lite om kunst, de ansetter en av de kjente kuratorene og holder seg til dem. Jeg fikk avslag på avslag, og mange svarte ikke engang - uten at det var mye jeg kunne gjort annerledes.

Hun jeg jobbet for, som også var assistent, viste meg et par ting hun gjorde så jeg kunne evt. steppe inn for henne. En dag kom hun og sa at hun måtte dra tidlig og ville satt pris på om jeg kunne stenge galleriet. Jeg sa at jeg var litt usikker - det var flere alarmsystemer både inne og ute og jeg hadde aldri gjort dette selv tidligere. Hun sa at det sikkert gikk bra og at en av kunsterne som skulle dra samtidig hadde ordnet det tidligere. Det viste seg at han også dro tidlig og jeg måtte ordne alt selv.

Det var et komplisert alarmsystem med kodebrikke (der man skulle la det si "bip", vente 10 sek, bipe den igjen i flere sekunder til det kom en bipelyd som varte lenge og da raskt låse seg ut). Jeg gjorde dette, men den lange bipelyden kom ikke. Ringte henne, men fikk ikke svar og sendte sms. Låste uansett galleriet med dobbel lås og måtte bare dra til slutt.

Neste morgen fikk jeg epost fra sjefen med meldingen "skriver for å informere om at du ikke lenger trengs hos galleriet".

Hun jeg jobbet med har tydeligvis varslet sjefen om at jeg lot galleriet stå uten alarm og de besluttet å sparke meg.

Dette var en jobb jeg var glad for å ha fått i en ny by, og ja jeg syntes det var ganske tungt å bli sparket...turte ikke fortelle det til venner eller familie, bare lot som jeg byttet...

Anonymous poster hash: fa656...8eb

Dytt

Anonymous poster hash: 43b1c...369

[AnonymBruker]

Hvorfor lager du så mange tråder om problemet ditt?

Anonymous poster hash: 28cea...b7f