Barnet eller hunden?

[Sylvari]

Man gir ikke bort sitt eget kjøtt og blod for et dyr. Det er bare sånn det er.

Mange gir ikke bort barnet sitt på grunn av at de har dyr. Men det er mange som gir vekk sitt kjøtt og blod. Grunnene til hvorfor er mange, alt fra at de ikke er i stand til å ta vare på barnet til noe så enkelt at de ikke ønsker å ha barn, enten akkurat nå eller aldri vil ha barn.

At noen fant ut at de ikke ville ha barn pga de har hund ville ikke sjokkert meg det minste.

Det finnes like mange grunner som det finnes mennesker, "det er bare sånn det er". Man trenger ikke være enig med alle grunnene, men det trenger vi ikke heller, siden vi ikke har noe forutsetning for å bestemme over andres liv.

[AnonymBruker]

Hvis foreldre må foreta et slikt valg, noe enkelte foreldre faktisk må, er det tilrettelagt for at de kan "hive ut" barnet som er "problemet". Det finnes egne boliger/institusjoner for multikandikappede som ikke kan bo hjemme.

De beholder da omsorgen for barnet, passer på at barnet har det bra, får det stellet og den omsorgen barnet behøver, selv om det må bo et annet sted enn i hjemmet.

I et slikt tilfelle som nevnt over er "problemet" den som har sykdommen, siden sykdommen ikke blir påvirket av ytre faktorer. Når det kommer til allergier er "problemet" den som skaper sykdommen. Når "problemet" er borte, er sykdommen det også.

Men for å snu litt på problemstillingen:

Du har hatt en hund i 5 år, og får et barn, noe som vanligvis betyr at du har et ønske om å ha et barn i livet ditt siden du ikke har tatt abort, eller adoptert bort barnet ved fødselen.

Barnet fyller 4 år, du oppdager at barnet er allergisk, og du tenker med sorg i hjertet at "hunden har vært her lengst, så barnet må gå". Dette valget tar du fordi "det er lettere å forklare barnet hvorfor barnet må flytte, enn å forklare hunden hvorfor.

3 år senere dør hunden en naturlig død av alderdom (12-13 år er gjennomsnittlig levetid for hunder).

Barnet ditt er nå 7 år, og har bodd borte fra hjemmet i 3 år.

Hva gjør du da?

Setter du igang en prosess for å få tilbake barnet, for nå er jo hunden død?

Tenker at tiden nå er inne til å få et nytt barn. Du vil jo ha et barn i livet ditt, og siden du måtte adoptere bort forrige forsøk, så prøver du igjen nå?

Lever med det faktum at du sa i fra deg kontakten med barnet ditt for resten av ditt liv for at du skulle få leve med hunden i 3 år?

Jeg prøver å ikke dømme, men det er så utrolig vanskelig når jeg ikke klarer forstå tankegangen.

Anonymous poster hash: 7c734...bb1

Hvis det er egne institusjoner hvor multihandikappede barn kan bo, så er jo det bare flott. Synd det ikke finnes noe tilsvarende for dyr.

Jeg skrev tidligere at jeg ikke har noe ønske om barn, ihvertfall ikke enda. Så jeg tar utgangspunkt i at jeg blir uplanlagt gravid, og ikke oppdager det før etter fristen for abort.

Dyr lever desverre mye kortere enn mennesker, så jeg er klar over at hundene vil dø, og barnet ville fortsatt levd. Det hadde jo blitt en vanskelig situasjon for alle parter. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg hadde valgt nye hunder framfor flere barn.

Men jeg tror jeg ville prøvd å ha kontakt med barnet når det bor hos en fosterfamilie/adoptivfamilie, så jeg kunne fått forklart situasjonen tydelig når det blir eldre, og prøvd å få det til å ikke hate meg for det. Jeg hadde håpet vi kunne ha et godt forhold, hvor vi holder kontakten og møtes iblandt (om hyperallergien tåler å møte en hundeeier).

Men siden dyr betyr mer for meg enn mennesker, hadde jeg valgt å fylle tomrommet etter bikkjene med nye dyr, istedenfor å ta tilbake barnet.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

[AnonymBruker]

Men jeg tror jeg ville prøvd å ha kontakt med barnet når det bor hos en fosterfamilie/adoptivfamilie, så jeg kunne fått forklart situasjonen tydelig når det blir eldre, og prøvd å få det til å ikke hate meg for det. Jeg hadde håpet vi kunne ha et godt forhold, hvor vi holder kontakten og møtes iblandt (om hyperallergien tåler å møte en hundeeier). Men siden dyr betyr mer for meg enn mennesker, hadde jeg valgt å fylle tomrommet etter bikkjene med nye dyr, istedenfor å ta tilbake barnet. Anonymous poster hash: 306a1...a44

Lykke til med å forklare barnet dette (hint: du kommer ikke til å klare det). Trøsten får være at barnet antageligvis hadde blitt like ødelagt av å vokse opp med en person som har såpass nedsatt dømmekraft som det du har (hvis man skal dømme ut i fra det du har svart her)

Anonymous poster hash: 367c3...7a0

[AnonymBruker]

Hvis det er egne institusjoner hvor multihandikappede barn kan bo, så er jo det bare flott. Synd det ikke finnes noe tilsvarende for dyr.

Jeg skrev tidligere at jeg ikke har noe ønske om barn, ihvertfall ikke enda. Så jeg tar utgangspunkt i at jeg blir uplanlagt gravid, og ikke oppdager det før etter fristen for abort.

Dyr lever desverre mye kortere enn mennesker, så jeg er klar over at hundene vil dø, og barnet ville fortsatt levd. Det hadde jo blitt en vanskelig situasjon for alle parter. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at jeg hadde valgt nye hunder framfor flere barn.

Men jeg tror jeg ville prøvd å ha kontakt med barnet når det bor hos en fosterfamilie/adoptivfamilie, så jeg kunne fått forklart situasjonen tydelig når det blir eldre, og prøvd å få det til å ikke hate meg for det. Jeg hadde håpet vi kunne ha et godt forhold, hvor vi holder kontakten og møtes iblandt (om hyperallergien tåler å møte en hundeeier).

Men siden dyr betyr mer for meg enn mennesker, hadde jeg valgt å fylle tomrommet etter bikkjene med nye dyr, istedenfor å ta tilbake barnet.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

Etter min mening er det ikke mindre enn slemt å føde et barn, oppdra det i noen år, for så å adoptere det bort ("fordi dyr betyr mer enn mennesker for meg") hvis barnet blir allergisk.

For ikke å snakke om å prøve å få barnet til å forstå/ha kontakt ved et senere tidspunkt.

Hvis du blir gravid uten å ha et ønske om barn, og ikke oppdager det før 12.uke, så venter du forhåpentligvis ikke til barnet blir allergisk før du adopterer det bort?

Som jeg sier, jeg sliter hardt med å ikke dømme, men dette er langt over min forstand!

Man skulle jo tro at dyreelskere hadde omsorg for alt liv (mennesker og dyr), men i stedet framstår de som kalde og lite omsorgsfulle.

Anonymous poster hash: 7c734...bb1