Barnet eller hunden?

[Gjest Corto Maltese]

Et barn er viktigere en hunden. Om man ikke er klar over dette så burde man ikke ha barn

Dette er alt jeg har å si

[AnonymBruker]

Men jeg tenker er noen barn født med allergi mot dyr eller er det noe de utvikler? Jeg har forstått det slik at barn med dyr i hus blir mer motstandsdyktige mot slike allergier siden de er disponert for dyret omtrent fra de nettopp er født..

Jeg fikk klar beskjed fra barnelege og spesialist på astma og allergi om å holde barnet borte fra daglig kontakt med dyr.Fikk ikke en gang lov til å ha dagmamma som hadde 2 utekatter.

Anonymous poster hash: 30a35...104

[Gjest BettyBoop]

Jeg fikk klar beskjed fra barnelege og spesialist på astma og allergi om å holde barnet borte fra daglig kontakt med dyr.Fikk ikke en gang lov til å ha dagmamma som hadde 2 utekatter.

Anonymous poster hash: 30a35...104

men da hadde barnet ditt astna fra før? Eller mente han at ungen kunne få det og derfor måtte holde seg vekke?

[Favole]

Barnet mitt vil alltid være viktigere enn hundene, så om sønnen min (eller fremtidige barn) utvikler voldsom allergi så må hundene ut. Finnes jo allergendempende shampo man kan bruke på katt og hund, så ville prøvd denne først, og evt milde allergimedisiner til barnet, men om dette ikke hadde hatt god nok effekt ville jeg ikke nølt med å omplassert dyrene. Det vil selvfølgelig være veldig trist, men barnet mitt betyr mest.

[Gjest Minpin]

Jeg elsker hunder og har ingen planer om å få barn i nærmeste fremtid. Skulle jeg likevel bli gravid og få et barn som var allergisk ville jeg selvfølgelig omplassert hunden min foran å adoptere bort barnet mitt. Ingen oppegående mennesker ville gjort det motsatte.

Jeg ville derimot valgt livet til hunden min foran livet til et fremmed menneske. Jeg er ikke en av dem som mener at arten bestemmer verdien.

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk usikker. Jeg har to bikkjer som jeg har hatt i mange år og som har hjulpet meg gjennom mye dritt som har skjedd. Jeg kan ikke tenke meg en hverdag uten dem.

Jeg er ikke særlig glad i barn og bruker alltid prevensjon. Vet ikke om jeg noengang har lyst på barn. Men om jeg hadde blitt gravid og ikke visste om det før etter 12 uker, og barnet viste seg å være hyperallergisk hadde jeg hatt et problem. Det finnes mange allergimedisiner og allergisjampo til dyr, og det ville jeg prøvd.

Jeg elsker hundene mine som mine barn, så jeg hadde på en måte fått 3 barn da, og hundene var jo der først...

Anonymous poster hash: 306a1...a44

[Gjest New_Girl]

Hunden må bort selvfølgelig. Om det er noen som svarer noe annet så tror jeg rett og slett ikke på dere. Da kan dere ikke ha barn i hvert fall.

[AnonymBruker]

Hunden må bort selvfølgelig. Om det er noen som svarer noe annet så tror jeg rett og slett ikke på dere. Da kan dere ikke ha barn i hvert fall.

Men noen elsker jo dyra sine like høyt som andre elsker barna sine. Da blir jo både dyra og barna likestilt, og det gjør like vondt uansett hvem man velger bort. Så i mitt tilfelle (var jeg som var ab rett over ditt innlegg), så kom hundene faktisk først, så de "barna mine" vil ha større rett til å bli enn den nye babyen. Fordi - som sagt - jeg elsker alle likt og sørger like mye uansett hvem jeg mister.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

[kubrak]

Jeg hadde ikke fått barn hvis jeg hadde hund. Dyr betyr for mye for meg til at jeg hadde gitt vekk noen.

men gitt at du hadde fått et barn da, og alternativet var å adoptere bort barnet, hva hadde du gjort da? Hypotetisk sett

[Gjest New_Girl]

Men noen elsker jo dyra sine like høyt som andre elsker barna sine. Da blir jo både dyra og barna likestilt, og det gjør like vondt uansett hvem man velger bort. Så i mitt tilfelle (var jeg som var ab rett over ditt innlegg), så kom hundene faktisk først, så de "barna mine" vil ha større rett til å bli enn den nye babyen. Fordi - som sagt - jeg elsker alle likt og sørger like mye uansett hvem jeg mister.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

Jeg er glad i dyr og hunder jeg også, men om du ikke evner å skille mellom de og en baby, så burde du ikke få barn. Det er alltid en mulighet for at de utvikler allergi.

Hva skal du si til ungen om hun plutselig står på døra og lurer på hvorfor du ga henne bort? "Hundene var her først"? Skjønner ikke at du kan tenke tanken en gang.

[Fame]

men gitt at du hadde fått et barn da, og alternativet var å adoptere bort barnet, hva hadde du gjort da? Hypotetisk sett

Jeg hadde ikke gitt bort barnet eller hunden.

[AnonymBruker]

Jeg er glad i dyr og hunder jeg også, men om du ikke evner å skille mellom de og en baby, så burde du ikke få barn. Det er alltid en mulighet for at de utvikler allergi.

Hva skal du si til ungen om hun plutselig står på døra og lurer på hvorfor du ga henne bort? "Hundene var her først"? Skjønner ikke at du kan tenke tanken en gang.

Hvis du leste det jeg skrev, så vil jeg ikke ha barn. Jeg snakker om en situasjon jeg hvor jeg var tvunget til å få barn fordi jeg ikke kunne tatt abort.

Mange er glad i dyra sine som andre er i barn. Det er forskning som viser at noen produserer samme beskyttelses- og kjærlighetshormoner for dyra sine som en mor får for sine barn.

Hvis du tenker på det, så kan man forklare barnet situasjonen, men det kan man ikke til hundene. Hundene forstår ikke hvorfor de plutselig blir satt bort til fremmede. Sevsagt er det trist for barnet, det ville vært trist for meg også, men som jeg skrev, så skiller ikke hormonene mine mellom hund og baby så for meg gjør det like vondt uansett hvem som må vekk.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

[Gjest New_Girl]

Hvis du leste det jeg skrev, så vil jeg ikke ha barn. Jeg snakker om en situasjon jeg hvor jeg var tvunget til å få barn fordi jeg ikke kunne tatt abort.

Mange er glad i dyra sine som andre er i barn. Det er forskning som viser at noen produserer samme beskyttelses- og kjærlighetshormoner for dyra sine som en mor får for sine barn.

Hvis du tenker på det, så kan man forklare barnet situasjonen, men det kan man ikke til hundene. Hundene forstår ikke hvorfor de plutselig blir satt bort til fremmede. Sevsagt er det trist for barnet, det ville vært trist for meg også, men som jeg skrev, så skiller ikke hormonene mine mellom hund og baby så for meg gjør det like vondt uansett hvem som må vekk.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

Ja, dette kan du skrive nå som du ikke har barn. Men jeg hadde blitt veldig overrasket om du hadde svart det samme etter å ha født. Jeg vet man blir glad i hundene sine, men det er virkelig noe helt annet.

[Gjest Gjest_Lindiana]

Hadde jeg blitt gravid uten mulighet for å ta abort ville barnet blitt adoptert bort. Dyrene mine er mer verd for meg enn en baby.

[AnonymBruker]

Og til deg som sa du ville gitt hunden til foreldrene dine, da kan jo ikke det allergiske barnet besøke de da..

Haha, samme logikken mine svigerforeldre bruker. Hunden boffet til minsten. Ikke aggressivt. Vi kom til å nevne det, og at dersom han biter eller er aggressiv og ustabil, må vi kvitte oss med ham.

"Men da kan vi ta ham", sa de.. Heh.. Ikke helt gjennomtenkt.

Anonymous poster hash: 77a26...68d

[AnonymBruker]

Ja, dette kan du skrive nå som du ikke har barn. Men jeg hadde blitt veldig overrasket om du hadde svart det samme etter å ha født. Jeg vet man blir glad i hundene sine, men det er virkelig noe helt annet.

Javel, du kan tro hva du vil. Men når forskning faktisk viser at man kan få samme følelser for dyr som for barn, er det liten sansynlighet for at jeg vil endre mening.

Bare tenk på deg selv - ville du kvittet deg med ditt første barn, om du fikk et barn til med MANGE spesielle behov som ville gå utover helse og trivsel til barn nummer 1? Eller ville du da kvittet deg med barn nr 2? Barn nr 1 har jo vært hos deg lengre, og det er jo ikke det barnet som er "problemet", så det blir veldig urettferdig om det må hives ut.

Og du MÅ hive ut den ene ungen, det er jo det som er tema i tråden. Det er umulig å beholde begge.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

[Gjest New_Girl]

Javel, du kan tro hva du vil. Men når forskning faktisk viser at man kan få samme følelser for dyr som for barn, er det liten sansynlighet for at jeg vil endre mening.

Bare tenk på deg selv - ville du kvittet deg med ditt første barn, om du fikk et barn til med MANGE spesielle behov som ville gå utover helse og trivsel til barn nummer 1? Eller ville du da kvittet deg med barn nr 2? Barn nr 1 har jo vært hos deg lengre, og det er jo ikke det barnet som er "problemet", så det blir veldig urettferdig om det må hives ut.

Og du MÅ hive ut den ene ungen, det er jo det som er tema i tråden. Det er umulig å beholde begge.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

Det var vel det som var poenget mitt da, at det ikke blir det samme fordi hund og barn er to helt forskjellige ting.

Og nei, jeg tror faktisk ikke på dere at dere hadde adoptert bort barnet deres til fordel for hunden. Dere tror kanskje dere fremstår som mer empatisk og dyreelskende, men for meg virker dere helt koko.

[Gjest]

Ville nok testet litt av hvert før jeg gjorde mer drastiske steg! Nå er jeg så heldig å ha to hunder som storkoser seg ute, og ville testet med å la de bo ute og heller skifte når jeg kom inn for å se om det gikk!

[AnonymBruker]

Det var vel det som var poenget mitt da, at det ikke blir det samme fordi hund og barn er to helt forskjellige ting.

Og nei, jeg tror faktisk ikke på dere at dere hadde adoptert bort barnet deres til fordel for hunden. Dere tror kanskje dere fremstår som mer empatisk og dyreelskende, men for meg virker dere helt koko.

Som sagt, så er jeg ganske sikker på at jeg ville valgt hundene foran barnet - pga hormoner.

Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg framstår. Jeg vil bare gjøre alt jeg kan for at hundene mine skal ha det bra. Og da setter jeg dem ikke bort pga barn nr 3 ikke tåler å være med dem.

En annen ting jeg tenkte på; det er mest humant å sette bort barnet, for det vil garantert komme til et nytt hjem. Hvor mange er dert som adopterer voksne hunder? Det er en viss sjanse for at hundene ville måtte avlives, og det er ihvertfall urettferdig at de må dø pga et barn. Så det tryggeste for alle er om barnet blir adoptert av en annen familie

Anonymous poster hash: 306a1...a44

[Gjest Belle âme]

Hahaha adoptere vekk ungen for å beholdes hunden

Nei, da hadde eg gitt hunden bort til noken eg kjente.