Barnet eller hunden?

[Gjest New_Girl]

Som sagt, så er jeg ganske sikker på at jeg ville valgt hundene foran barnet - pga hormoner.

Jeg bryr meg ikke om hvordan jeg framstår. Jeg vil bare gjøre alt jeg kan for at hundene mine skal ha det bra. Og da setter jeg dem ikke bort pga barn nr 3 ikke tåler å være med dem.

En annen ting jeg tenkte på; det er mest humant å sette bort barnet, for det vil garantert komme til et nytt hjem. Hvor mange er dert som adopterer voksne hunder? Det er en viss sjanse for at hundene ville måtte avlives, og det er ihvertfall urettferdig at de må dø pga et barn. Så det tryggeste for alle er om barnet blir adoptert av en annen familie

Anonymous poster hash: 306a1...a44

Hormoner vil du få nok av når du får barn også.

[Gjest Badebuksa]

Et barn er viktigere en hunden. Om man ikke er klar over dette så burde man ikke ha barn

Dette er alt jeg har å si

Og mer trenger heller ikke å bli sagt! Signerer dine ord.

[AnonymBruker]

BettyBoop, on 10 Jun 2014 - 18:45, said:

Men jeg tenker er noen barn født med allergi mot dyr eller er det noe de utvikler? Jeg har forstått det slik at barn med dyr i hus blir mer motstandsdyktige mot slike allergier siden de er disponert for dyret omtrent fra de nettopp er født..

Man kan utvikle allergier. Har en bror som er allergisk mot katt, vi hadde katt da vi var barn (foreldrene våre hadde den fra før de fikk barn), men så plutselig da han var 7-8 år fikk han stadig vekk lungebetennelser og astmaanfall, så viste det seg at han var blitt utrolig allergisk mot katter.

Anonymous poster hash: 7b422...4a2

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg hadde valgt barnet, selv om min første tanke var hunden Jeg har flere i familie, både nære og fjerne som kunne fått hunden, om de sa seg villige. Dessuten er det ikke riktig av meg å ødelegge et menneske ved å sende det vekk over en hund.

Endret 13. juni 2014 av Evilposelos

[Frk.K]

Funnet en løsning som hadde fungert slik at jeg kunne beholdt begge to.

[AnonymBruker]

men da hadde barnet ditt astna fra før? Eller mente han at ungen kunne få det og derfor måtte holde seg vekke?

Barnet mitt hadde atopisk eksem som baby og da er det en indikasjon på at man er disponibel for allergier. Barnet hadde ikke astma da spørsmålet om dagmamma var aktuelt, men fikk astma litt senere

Anonymous poster hash: 30a35...104

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått dette spørsmålet FØR jeg fikk barn, hadde jeg sikkert hatt problemer med å si at jeg hadde kvittet meg med hunden Men nå, etter å ha fått barn, er det lett! Selvsagt hadde hunden måttet ut

Anonymous poster hash: 572e0...dc7

[Gjest Sprettballen]

Dette er dessverre noe mange opplever.

I denne tråden for eksempel var dette et reelt dillemma.

Jeg selv hadde sørget for at dyret fikk et godt hjem, helst hos noen jeg kjente godt.

[Sylvari]

Et barn er viktigere en hunden. Om man ikke er klar over dette så burde man ikke ha barn

Dette er alt jeg har å si

Og dette er en av grunnene til at jeg ikke kommer til å få barn.

[Gjest Whitestripes]

Og det er kun på KG at enkelte faktisk i fullt alvor mener at de ville adopert vekk barnet sitt for å beholde hunden. Da er det noe fundamentalt galt med hodet på folk. Jeg har både barn og hund, og det er ikke noe valg i en sånn situasjon. Den som mener noe annet, mangler noe vesentlig både i topplokket og følelseslivet sitt.

[AnonymBruker]

Og det er kun på KG at enkelte faktisk i fullt alvor mener at de ville adopert vekk barnet sitt for å beholde hunden. Da er det noe fundamentalt galt med hodet på folk. Jeg har både barn og hund, og det er ikke noe valg i en sånn situasjon. Den som mener noe annet, mangler noe vesentlig både i topplokket og følelseslivet sitt.

Enig.

Det er kun her på KG jeg har møtt folk som virkelig hater barn. Helt greit å ikke like barn og ikke ville ønske barn, hadde ikke leet på et øyelokk om noen sier det. Men å si man hater ALLE barn blir bare helt feil i mine ører.

Jeg er også veldig glad i dyrene mine, men de hadde gått hvis barna mine ikke tåler dem. Hadde ikke tvilt et sekund!

Anonymous poster hash: fb5ea...28b

[Gjest Whitestripes]

Enig.

Det er kun her på KG jeg har møtt folk som virkelig hater barn. Helt greit å ikke like barn og ikke ville ønske barn, hadde ikke leet på et øyelokk om noen sier det. Men å si man hater ALLE barn blir bare helt feil i mine ører.

Jeg er også veldig glad i dyrene mine, men de hadde gått hvis barna mine ikke tåler dem. Hadde ikke tvilt et sekund!

Anonymous poster hash: fb5ea...28b

Hjertens enig!

[Djungelvrål]

Det er da ingen med vettet i behold som adopterer bort ungen sin for å beholde hunden sin! Da har i såfall barnet det best hos fosterforeldre og kan prise seg lykkelig at de ble bortadoptert

Anonymous poster hash: 6e76d...c52

Så lenge folk ofrer hvilket som helst 2 år gammel lite barn foran bikkja si, så skal du ikke se bort ifra at noen ville satt bort sin egen unge heller for en kjøter,

[Djungelvrål]

Hadde jeg blitt gravid uten mulighet for å ta abort ville barnet blitt adoptert bort. Dyrene mine er mer verd for meg enn en baby.

Du er syk

[Gjest Gjest_Lindiana]

Du er syk

Hvorfor det? Det finnes mange barn i verden som bli adoptert bort. Om jeg ikke hadde hatt mulighet for å ta abort hadde jeg ikke beholdt det selv om jeg ikke hadde hatt dyr.

[Djungelvrål]

Hvorfor det? Det finnes mange barn i verden som bli adoptert bort. Om jeg ikke hadde hatt mulighet for å ta abort hadde jeg ikke beholdt det selv om jeg ikke hadde hatt dyr.

Man gir ikke bort sitt eget kjøtt og blod for et dyr. Det er bare sånn det er.

[Gjest Gjest_Lindiana]

Det er bare sånn det er for deg. Verden er heldigvis full av ulike personligheter og grunner for å velge det en selv ønsker å gjøre.

[AnonymBruker]

Lagt ungen ut på Finn.no. Er jo så mange ufrivillig barnløse idag, så da kunne de fått den allergiske ungen... Hadde jo vært garantert å bli kvitt den da, siden BV hadde garantert dukket opp.

Fra spøk til alvor. Siden jeg ikke kan få barn, så er det ikke noe reelt valg. Hadde aldri datet en dame med allergisk unge, eller som var allergisk. Eller en dame med unge i det hele tatt... Og kommer det en dame med en unge og påstår den er min (og allergisk) får jeg en morsom historie på fest i det minste.

Ergo jeg slipper dilemmaet om hvem jeg skal redde ut av brennende hus også.

Anonymous poster hash: 296f2...ff7

[AnonymBruker]

Vel, liker ikke barn generelt sett, hund gir meg faktisk større glede i hverdagen, men jeg elsker barnet mitt.

Om barnet mitt blir allergisk så vil jeg bli ekstremt skuffet og lei meg, men ville beholdt barnet mitt selvfølgelig.

Anonymous poster hash: 5acb1...050

[AnonymBruker]

Hadde jeg blitt gravid uten mulighet for å ta abort ville barnet blitt adoptert bort. Dyrene mine er mer verd for meg enn en baby.

Jeg skjønner ikke hvorfor du drar abort inn i dette, for det er jo ikke snakk om å velge mellom barn eller dyr på generelt grunnlag, men et allergisk barn og et dyr.

Og om et barn er allergisk vet en ikke tidligst før barnet er født, og vanligvis ikke før flere år etter at det er født.

Du vil ikke ha barn. Det er ditt valg, men det har ingenting med denne diskusjonen å gjøre.

Bare tenk på deg selv - ville du kvittet deg med ditt første barn, om du fikk et barn til med MANGE spesielle behov som ville gå utover helse og trivsel til barn nummer 1? Eller ville du da kvittet deg med barn nr 2? Barn nr 1 har jo vært hos deg lengre, og det er jo ikke det barnet som er "problemet", så det blir veldig urettferdig om det må hives ut.

Og du MÅ hive ut den ene ungen, det er jo det som er tema i tråden. Det er umulig å beholde begge.

Anonymous poster hash: 306a1...a44

Hvis foreldre må foreta et slikt valg, noe enkelte foreldre faktisk må, er det tilrettelagt for at de kan "hive ut" barnet som er "problemet". Det finnes egne boliger/institusjoner for multikandikappede som ikke kan bo hjemme.

De beholder da omsorgen for barnet, passer på at barnet har det bra, får det stellet og den omsorgen barnet behøver, selv om det må bo et annet sted enn i hjemmet.

I et slikt tilfelle som nevnt over er "problemet" den som har sykdommen, siden sykdommen ikke blir påvirket av ytre faktorer. Når det kommer til allergier er "problemet" den som skaper sykdommen. Når "problemet" er borte, er sykdommen det også.

Men for å snu litt på problemstillingen:

Du har hatt en hund i 5 år, og får et barn, noe som vanligvis betyr at du har et ønske om å ha et barn i livet ditt siden du ikke har tatt abort, eller adoptert bort barnet ved fødselen.

Barnet fyller 4 år, du oppdager at barnet er allergisk, og du tenker med sorg i hjertet at "hunden har vært her lengst, så barnet må gå". Dette valget tar du fordi "det er lettere å forklare barnet hvorfor barnet må flytte, enn å forklare hunden hvorfor.

3 år senere dør hunden en naturlig død av alderdom (12-13 år er gjennomsnittlig levetid for hunder).

Barnet ditt er nå 7 år, og har bodd borte fra hjemmet i 3 år.

Hva gjør du da?

Setter du igang en prosess for å få tilbake barnet, for nå er jo hunden død?

Tenker at tiden nå er inne til å få et nytt barn. Du vil jo ha et barn i livet ditt, og siden du måtte adoptere bort forrige forsøk, så prøver du igjen nå?

Lever med det faktum at du sa i fra deg kontakten med barnet ditt for resten av ditt liv for at du skulle få leve med hunden i 3 år?

Jeg prøver å ikke dømme, men det er så utrolig vanskelig når jeg ikke klarer forstå tankegangen.

Anonymous poster hash: 7c734...bb1