Hvordan er prosessen med IVF?

[AnonymBruker]

Da har vi faktisk prøvd i omtrent 3 år. Tok lang tid før vi kom oss til legen siden vi er ganske unge(midten av 20-årene) og egentlig ikke har stresset så veldig med å få barn nummer 2. Har nå prøvd noen runder med pergotime, men ser ikke ut til at det fungerer.. Jeg begynner egentlig å bli desperat. Jeg aner ikke hva vi skal gjøre lengre, jeg river meg i håret av frustrasjon. Barnet vi har er allerede 4 år og jeg føler aldersforskjellen begynner å bli stor..

Siden vi er ganske ung så har vi tidligere ikke tenkt å gjennomføre IVF. Men jeg har da sett for meg at vi skulle hatt en baby allerede, ikke at det skulle ta så lang tid når førstemann satt innen 8 måneder! Jeg vet ikke om jeg psykisk klarer den påkjenningen IVF er, men jeg føler at jeg burde sette meg litt mer inn i prosessen og forventningene man kan ha til det før vi tar et valg.

Så derfor lurer jeg, hvordan er prosessen? Når er det på tide å ta dette opp med sykehuset, hvordan sender man søknad, hvordan vet man hvor man får behandling, hva er kriteriene, hvor lang tid tar det (f.eks mellom søknad og svar, svar til behandling), hvordan er selve prosessen med å bli gravid(medisiner, osv) og ikke minst - hvor stor sjangse er det til å lykkes?

Grunnen til at vi ikke får det til er bl.a pga jeg får ikke eggløsning (maks 4 ganger i året), ikke ved hjelp av medisiner en gang. Mannen er det helt fint stelt med for å si det sånn.

Jeg takker og bukker hjertelig om noen gidder å svare meg, det kan gjerne være langt og utfyllende om du ønsker!

Anonymous poster hash: d3b71...ede

[Athene]

Man kontakter fastlegen, som sender henvisning til gynekolog og sædprøve, eller direkte til fertilitetsklinikk på sykehus. I og med at du allerede har prøvd pergotime regner jeg med at første del av utredning (gynekolog og ultralyd av deg, og sædprøve av han) er unnagjort. Da er det gynekologen som henviser deg til sykehuset. Kriteriene er at de mener dere har sannsynlighet for å lykkes, dere er over 23 og under 38 (ca, litt ulike kriterier), BMI under 30-34 (ulike kriterier på ulike klinikker), har vært i et stabilt samboerforhold i minst to år eller er gift og noen subjektive kriterier.

Hos sykehuset er det ventetid avhengig av hvor i landet du bor. Etter noen måneder får man time til ferdigstilling av utredning, det vil si at mannen skal ha minst to spermprøver på 6 måneder, du skal ha ny ultralyd, begge skal ha hiv og hepatitt prøver og nye blodprøver av deg. Deretter sendes endelig henvisning til klinikken.

Her er det ny ventetid. Du blir så kalt inn til forsamtale, der dere får en behandlingsprogram og opplæring i sprøyter, og kan stille spørsmål.

Neste syklus begynner medisineringen. Den varierer noe. Noen må bruke spray for å nullstille systemet i 2-3 uker, som kan gi en del bivirkninger. Deretter begynner man med hormonstimulering i form av sprøyter. De fleste får få bivirkninger, og det går overraskende greit å ta sprøyter for de aller fleste (jeg lot mannen ta seg av denne delen). Etter 6-10 dager med sprøter må du inn til regelmessige ultralydundersøkelser, der de måler eggmodningen. Når eggene er modne skjer egguthentingen, som er den verste delen av dette. Men det går fort og man får godt med smertestillende. Dagen etter er man litt øm og treg, men ingen smerter (for de fleste). Deretter skjer egginnsettet. For min del har jeg gått rett på jobb etter at egget er satt inn. Så er det bare å vente.

Mitt inntrykk er at mange gruer seg alt for mye til denne prosessen. Jeg hadde flere bivirkninger på pergo enn ved prøverør. Og jeg hadde ingen sykemelding før ved mitt 6 forsøk, da jeg rett og slett trengte en pause. Så det går som oftest mye bedre enn man frykter.

Endret 6. juni 2014 av Athene

[Mayami]

Du har fått en bra svar fra Athene, og jeg må bare bekrefte at mange nok tror at det er verre enn det er. For min del var det verre med all ventingen, håpingen og skuffelsene med vanlig prøving, så å endelig få begynne på prosessen med IVF var nesten en lettelse. Ventetiden i IVFprosessen ble bare peanuts i forhold til de foregående årene med vanlig prøving... Har hatt mye mildere bivirkninger enn jeg hadde fryktet, og det verste med egguthentingen synes jeg er når de setter veneflon! Det overlever man jo fint. Vi har ikke opplevd mye ventetid ved St Olavs, men hører at det er forskjellige erfaringer der. For vår del klaffet det ved andre ordinærforsøk begge gangene, med et mislykket fryseforsøk og en SA i mellomtiden.