Har du fått lyst til å stikke av fra alt som er og aldri komme tilbake?

[AnonymBruker]

Hei , jeg er én utrolig demotivert og lei student. Jeg har to eksamener neste uke og har ikke åpnet en bok denne uken. Jeg har ikke lyst til å lese og er veldig lei av ALT som har meg studier å gjøre. Akkurat nå har jeg mest lyst til å bare bestille en flybillett og stikke av fra alt sammen. Har noen andre hatt lyst til dette ? Jeg er så lei og bryr meg rett og slett ikke om noen ting, verken resultater eller hva det vil bety for min fremtid.

Anonymous poster hash: eb4c0...08b

[Knirke]

Jeg tror du er på feil studie

Å pakke sekken og reise er kun en midlertidig løsning. Du bør heller finne ut hva som motiverer deg

[Munter]

Du har heile helga på deg til å lesa- sett i gang!

[AnonymBruker]

Jeg tror du er på feil studie

Å pakke sekken og reise er kun en midlertidig løsning. Du bør heller finne ut hva som motiverer deg

Jeg vet ikke hva som motiverer meg! Det er akkurat det som er problemet mitt! Jeg er så lei, og ikke fortell meg at det er feil studium! Jeg har holdt på i 4 år! Jeg vet ærlig talt ikke hva som er riktig for meg.

Anonymous poster hash: eb4c0...08b

[Knirke]

Jepp, du er definitivt på feil studium...

Hvis det er noe trøst så fant ikke jeg motivasjonen før etter fylte 30 år og to mislykkede studier og tilsvarende lite hell i arbeidslivet. Jeg måtte først finne ut hva jeg IKKE ville før jeg fant ut hva jeg ville. Det måtte bli verre før det kunne bli bedre

[AnonymBruker]

Har hatt lyst til å reise selv. Mulig du valgte feil studie, men det blir jo en ond spiral. Hvis man ikke presterer så bra som det man ønsker blir man kanskje litt demotivert. I tillegg kan man ha en deprisiv periode som enten utløses av at man har fått dårlige karakterer eller lignende. Kanskje er du ensom på studiet eller føler at presset fra alle flinkisene drar deg ned. Da er det lett å komme inn i denne demotiverte spiralen. Demotivasjonen mefører enda lavere innsats. Deretter blir den lave innsatsen etterfulgt av enda lavere karakterer. Det føles som om livet faller i grus. Man ser det går til h... men med flere nedturer blir man fort litt likegyldig og lett å tenke " går sikkert bare til h uansett". Man mister kanskje kontakten med de som man studerer med, føler at man er utstøtt eller alene, og hører bare om de som presterer så bra. Deretter skal man ta seg sammen og forsøker hardt. Igjen utsetter man lesingen til de siste dagene før eksamen, og håper allikevel at det skal gå bra. Man tror kanskje på et mirakel og vil ikke innse at egeninnsatsen igjen vil bite en i baken. På nytt går det dårlig og på ny får man seg en nedtur. Man vet det er ens egen skyld, men man bryr seg bare ikke.

Vi er flere som deg. Husk bare på det at du kan få til alt det du vil. Du må bare bestemme deg og slutte å sammenligne deg med andre. Sett deg delmål. Du klarer det:)

Anonymous poster hash: 0abcd...2fd

[Ak90]

Yeeeeeeeeees!

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg gjorde det, ble lei etter en måned og savnet Norge veldig. Heldigvis fikk jeg rodd meg inn igjen når jeg kom tilbake. Var en del sure mennesker her

[Sissan1]

Jeg har jobb, mann og barn - og har også lyst til å hoppe på et fly å stikke fra alt i blant. Man blir bare så jævlig lei av og til, og det kan skje uansett hvor i livet man er.

Sett opp en leseplan for hvordan komme ajour, og sett opp en premie for deg selv når du er i mål. Legg en plan for tiden frem mot eksamen, og press deg gjennom. Så kan du tenke etterpå på hva som motiverer deg.

Det er lenge siden ferie og kort tid til sommer - det er ikke noe rart at du er sliten og umotivert akkurat nå. Men ikke la det ødelegge et helt studieår.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det, ble lei etter en måned og savnet Norge veldig. Heldigvis fikk jeg rodd meg inn igjen når jeg kom tilbake. Var en del sure mennesker her

Kunne fortelle hvor du reiste? Og hvorfor ble folk sure her i Norge?

Anonymous poster hash: eb4c0...08b

[AnonymBruker]

Har hatt lyst til å reise selv. Mulig du valgte feil studie, men det blir jo en ond spiral. Hvis man ikke presterer så bra som det man ønsker blir man kanskje litt demotivert. I tillegg kan man ha en deprisiv periode som enten utløses av at man har fått dårlige karakterer eller lignende. Kanskje er du ensom på studiet eller føler at presset fra alle flinkisene drar deg ned. Da er det lett å komme inn i denne demotiverte spiralen. Demotivasjonen mefører enda lavere innsats. Deretter blir den lave innsatsen etterfulgt av enda lavere karakterer. Det føles som om livet faller i grus. Man ser det går til h... men med flere nedturer blir man fort litt likegyldig og lett å tenke " går sikkert bare til h uansett". Man mister kanskje kontakten med de som man studerer med, føler at man er utstøtt eller alene, og hører bare om de som presterer så bra. Deretter skal man ta seg sammen og forsøker hardt. Igjen utsetter man lesingen til de siste dagene før eksamen, og håper allikevel at det skal gå bra. Man tror kanskje på et mirakel og vil ikke innse at egeninnsatsen igjen vil bite en i baken. På nytt går det dårlig og på ny får man seg en nedtur. Man vet det er ens egen skyld, men man bryr seg bare ikke.

Vi er flere som deg. Husk bare på det at du kan få til alt det du vil. Du må bare bestemme deg og slutte å sammenligne deg med andre. Sett deg delmål. Du klarer det:)

Anonymous poster hash: 0abcd...2fd

Det er akkurat slik jeg har det! Jeg har ikke motivasjon til å fortsette. Jeg liker yrke jeg utdanner meg til, men er så utrolig lei lesing og eksamen. Jeg har ikke fått lest gjennom hele pensum og har kommet til at jeg skal møte opp og gjøre mitt beste. Jeg tror ikke studiet i seg selv er problemet mitt, men heller at jeg er sliten og nå nesten utbrent i følge legen min.

Anonymous poster hash: eb4c0...08b

[AnonymBruker]

Jeg har jobb, mann og barn - og har også lyst til å hoppe på et fly å stikke fra alt i blant. Man blir bare så jævlig lei av og til, og det kan skje uansett hvor i livet man er.

Sett opp en leseplan for hvordan komme ajour, og sett opp en premie for deg selv når du er i mål. Legg en plan for tiden frem mot eksamen, og press deg gjennom. Så kan du tenke etterpå på hva som motiverer deg.

Det er lenge siden ferie og kort tid til sommer - det er ikke noe rart at du er sliten og umotivert akkurat nå. Men ikke la det ødelegge et helt studieår.

Godt jeg ikke er den eneste, men det føles slik noen ganger. Jeg har ikke motivasjon til noe, har satt opp delmål, men det hjelper ikke når jeg ikke klarer å nå dem. Alt er forferdelig demotiverende. Jeg har ikke noe mer å gi lenger, det er hele problemet.

Anonymous poster hash: eb4c0...08b

[AnonymBruker]

Ja da jeg var yngre hadde jeg som mål å stikke av fra julefeiring med familien HVERT ENESTE ÅR i 5-6 år. ironisk nok bor jeg fremdeles delvis hjemme. Senere var den store drømmen å stikke av fra hjembyen min, men det også mislyktes.

Jeg HATER og avskyr den innavla lille boblebyen med all den baksnakking, intriger, sosiale spill og folk som snakker bak ryggen på andre uten å skjule det engang den "klarer" å prestere.

Det er paranoiaens HOVEDBORG i verden.

Jeg ble helt crazy av å vokse opp her og ha 245 rykter inni hodet mitt og sitte og glo på de der ONDE slumiene som livnærer seg på sånt, inkludert de falske såkalte vennene mine ( her jeg bor er det flertallet som oppfører seg sånn. nesten 78 % av befolkningen)

De fleste mobberne har klart seg veldig greit i livet da mobbing og intriger etc er store + på cven i det klimaet den INNAVLA hoetownen presterer.

rykte rykte rykte. den sier ditt og datt. intriger og maktspill og bare DRITT.

Jeg vil ikke ha kontakt med noen fra det "gamle gode miljøet" lenger, men iblandt må jeg, eller så må jeg treffe en som er støpt i akkurat samme formen på et eller annet innavlet kontor.

Thank god for internet!

Anonymous poster hash: 7bde9...529