Hvorfor IKKE få barn nr.3?

[smartbimbo]

Dyrere!

[AnonymBruker]

For min del er faktisk den fysiske belastningen ved å være gravid og føde en viktig grunn til at jeg avstår fra nummer tre. Etter at jeg fikk nummer to har bekkenbunnen vært svak, og hvis jeg hoster mye eller jogger kan jeg lekke litt. Jeg er redd enda mer belastningen kunne ført til større problemer.

Anonymous poster hash: 2ea54...8b1

[AnonymBruker]

For min del er faktisk den fysiske belastningen ved å være gravid og føde en viktig grunn til at jeg avstår fra nummer tre. Etter at jeg fikk nummer to har bekkenbunnen vært svak, og hvis jeg hoster mye eller jogger kan jeg lekke litt. Jeg er redd enda mer belastningen kunne ført til større problemer.

Anonymous poster hash: 2ea54...8b1

Jeg har tenkt litt det samme, at det er ganske belastende for kroppen. Jeg sliter med bekkenløsning.

Kunne godt tenke meg å adoptere, men etter hva jeg har hørt er det en krevende prosess.

TS

Anonymous poster hash: f16b5...f1d

[AnonymBruker]

Jeg har to store barn som nesten aldri har vært syke siden de ble født, har vært tidlig ute med alt i utviklingen og ligger foran klassekameratene i det faglige på skolen.

Derfor tok jeg det som en selvfølge at en eventuell nummer tre skulle være like frisk og rask.

Så ble tredjemann født, og måtte tilbringe sine første to måneder på sykehuset med en rekke alvorlige diagnoser..

og å få et kronisk sykt barn tar MYE tid og

krefter.

Ja, selvfølgelig elsker jeg det lille barnet mitt, men jeg skulle ønske jeg var mer forberedt på alt som KAN gå galt.

Anonymous poster hash: c9cd3...052

[Solstrålemamma]

Vet om flere som nesten ble skilt etter barn nr.3.. særlig belastning på mor er mitt inntrykk. Men det kan jo ordne seg greit om barnet er friskt mm.

[AnonymBruker]

Ferier blir mye dyrere med 3 enn med 2.

Anonymous poster hash: 148c1...0b3

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke hatt noe problem med å følge opp en hel hjem barn. Men når vi gjør det PÅ VÅR MÅTE har vi egentlig ikke kapasitet for mer enn to.

Anonymous poster hash: 30c2c...a2d

Her ligger nok en del av kjernen. En venninne av meg ønsket i utgangspunktet tre barn. Men hun er tidenes hønemor og har innsett at to barn blir mer enn nok. Her stopper vi også på to fordi vi er redde for å bli tatt av tidsklemma og at barna blir overlatt for mye til seg selv. Vi elsker å leke med barna, og selv om de har godt av å ta hensyn til hverandre så er det nettopp foreldrene som KAN gi dem uforbeholden oppmerksomhet og alenetid. I bhg og på skole så er de en av mange, bare en i flokken, og vi ønsker virkelig ikke at de skal oppleve det slik hjemme også. Og med 2 foreldre og 3-4 barn så blir det jo nettopp slik.

Anonymous poster hash: f1535...118

[AnonymBruker]

Haha hver sin smak tenker jeg. Jeg selv vil gjerne ha mer enn 5 barn når den tid kommer, synes jo fler jo bedre, så lenge man har evne til å oppdra dem alle.

Anonymous poster hash: 82792...5c9

[AnonymBruker]

Hehe, jeg er som deg TS, ser ingen grunn til ikke å få nr 3... Kjør på!

Anonymous poster hash: 5d56f...95a

[AnonymBruker]

Hehe, jeg er som deg TS, ser ingen grunn til ikke å få nr 3... Kjør på!

Anonymous poster hash: 5d56f...95a

Ingen grunn?

Greit at noen velger å få både 3, 4 og 5 barn altså. Men å ikke kunne se noen grunn til å stoppe på to, er jo bare utrolig lite reflektetert. Som du han lese i denne tråden, er det ikke akkurat vanskelig å se at det er praktisk å ha bare to på en rekke områder.

Anonymous poster hash: 30c2c...a2d

[umwar]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, og hvorfor andre mener dere ikke bør få en tredje. Jeg har alltid ønsket med 3, og fått som svar at alle kostnadene blir mye høyere enn "bare 1 barn til". Familiepakker er ofte lagt opp til 2+2. På sydenturer får dere en ekstra feltseng, det gjorde hvertfall vi. ( Vi er 3 søsken). Bilturer blir TRANGE. Dritten i midten må sitte i midten.

Men igjen, hadde mine foreldre stanset på 2 hadde jeg ikke fått min aller beste venn, lillebror.

[AnonymBruker]

Dyrt, slitsomt, lite søvn, mye stress og mas. Vi har en, og ønsker oss ikke flere. Vi føler oss heldige alle tre, og ungen har aldri savnet søsken. Kanskje når h*n bli voksen, men en er aldri garantert godt forhold til søsken uansett.

Anonymous poster hash: f7c7d...5be

[AnonymBruker]

Jeg er tobarnsmamma, og har alltid ønsket meg 4. Har selv 3 søsken. Etter at vi fikk nr.2 (som nå straks er 2 år) har jeg imidlertid begynt å stusse på om vi ikke faktisk har nok nå. Om jeg tenker rent egoistisk vil jeg gjerne ha flere barn - men i et større perspektiv veier følgende argumenter (muligens) tyngre:

- Overbefolkning er et reellt problem på verdensbasis, og som et av få land driver vi i Norge og subsidierer økt befolkningsvekst. Andre steder har de strenge restriksjoner på barnefødsler. Skal vi tenke bærekraft bør vi ikke gjøre mer enn å "erstatte oss selv" - noe som tilsvarer 2 barn.

- I et samfunnsøkonomisk perspektiv trengs det at jeg (vi) er yrkesaktive - og ikke til stadighet tar ut lange foreldrepermisjoner

- Vi ønsker å leve våre liv også - med tid til trening, fritidsaktiviteter og vennetreff uten at det går på bekostning av barnetid. Jo flere barn, jo mindre slik tid vil vi få.

- Økonomi. Som allerede er nevnt flere ganger.

- Karrierebygging. Med lange utdannelser i bunn føles det feil å legge karrieren på hyllen i så mange år for å være barneproduserende. Klart man kan kombinere mange barn og karriere - men da må man ofre noe annet, f.eks fritid. Vi vil ha karriere, fritid og da må vi nok si oss fornøyd med 2 barn.

Kunne lagt på mer, men mye er alt nevnt. For vår del er dette med overbefolkning det som skremmer mest, og noe av det som provoserer meg med de som ukritisk velger å få uhorvelig mange barn. I mitt yrke ser jeg også flere familier med (altfor) mange barn og hvor barna langt fra får den oppfølgingen de trenger, og det er trist å se. (Da snakker jeg ikke om 3 barn, dog, mer 5 el 6...)

Anonymous poster hash: b96f0...a3b

[Mafalda]

Ingen grunn?

Greit at noen velger å få både 3, 4 og 5 barn altså. Men å ikke kunne se noen grunn til å stoppe på to, er jo bare utrolig lite reflektetert. Som du han lese i denne tråden, er det ikke akkurat vanskelig å se at det er praktisk å ha bare to på en rekke områder.

Anonymous poster hash: 30c2c...a2d

Men det kan jo hende at meningen bak formuleringen er at grunnene "alle" nevner, likevel ikke oppleves som så relevant? Jeg tolker det i alle fall slik, og ikke som at hun ikke har lest tråden.

Samme gjelder for meg. Jeg ser, og kan godt forstå, at tre barn kan oppleves belastende, dyrt, travelt og vanskelig for noen. Men likevel kan jeg ikke si at jeg kjenner meg igjen i det, og det må være like "lov" som det motsatte. Som det ble sagt foran her, familier er forskjellige, og da oppleves det jo som om slike faktorer har forskjellig relevans.

Å mene at det er lite reflektert å ikke umiddelbart akseptere andres generelle synspunkter angående antall barn som riktige, synes jeg er en pussig påstand. At du synes at det er praktisk med to barn betyr for eksempel ikke at jeg synes det er et tungtveiende argument. Ingen av oss har mer rett enn den andre, men du velger antagelig det som er riktig for deg, og det samme gjør jeg.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg ser grunnene dere oppgir til ikke å få et tredje barn, men jeg synes ikke mange av dem er aktuelle eller avgjørende for oss. Vi ser rett og slett ikke alle problemene. Men takk for alle innspill, vi er egentlig bare enda mer sikre på at vi ønsker nr.3.

Ang. overbefolkning. Vi bor på et lite sted, og folk som får unger blir sett på som helter her, hehe… Uten unger blir det stusselig fremover, og vi jobber allerede for å beholde skole, barnehage og ikke minst bolyst og tilflytting til den fantastisk fine bygda vår.

Kloden er overbefolket ja, men ikke her vi bor. Dessuten ser man at om nordmann ikke befolker sitt eget land vil det uansett bare komme desto fler utenfra, så jeg produserer unger med god samvittighet.

Anonymous poster hash: f16b5...f1d

[Commander]

Men det kan jo hende at meningen bak formuleringen er at grunnene "alle" nevner, likevel ikke oppleves som så relevant? Jeg tolker det i alle fall slik, og ikke som at hun ikke har lest tråden.

Samme gjelder for meg. Jeg ser, og kan godt forstå, at tre barn kan oppleves belastende, dyrt, travelt og vanskelig for noen. Men likevel kan jeg ikke si at jeg kjenner meg igjen i det, og det må være like "lov" som det motsatte. Som det ble sagt foran her, familier er forskjellige, og da oppleves det jo som om slike faktorer har forskjellig relevans.

Å mene at det er lite reflektert å ikke umiddelbart akseptere andres generelle synspunkter angående antall barn som riktige, synes jeg er en pussig påstand. At du synes at det er praktisk med to barn betyr for eksempel ikke at jeg synes det er et tungtveiende argument. Ingen av oss har mer rett enn den andre, men du velger antagelig det som er riktig for deg, og det samme gjør jeg.

TS ba om argumenter MOT å få nr 3.

Tråden er , ikke overraskende, farget av nettopp det.

Man kan få inntrykk av at 2 er himmel og 3 er reinspikka tortur i sakte film.

Det er det ikke selfølgelig

[Mafalda]

TS ba om argumenter MOT å få nr 3.

Tråden er , ikke overraskende, farget av nettopp det.

Njaei, jeg synes i grunnen det blir samme leksa i alle tråder om antall barn, uansett om TS ber om råd for eller imot (mangler som tidligere sagt bare et par utsagn om aldersforskjell også, da bryter moroa virkelig løs!)

Det er mange som har sterke meninger om temaet, og gjerne også sterke meninger om at egne argumenter (ikke nødvendigvis erfaringsbaserte, ofte bare egen synsing) skal være gyldige også for alle andre. Da må det være lov å si at ja, ok, det er sikkert et tungtveiende argument for deg, men det er ikke alle som kjenner seg igjen i at tre barn fører til ekteskapsbrudd, vanskjøtsel, og reinspikka tortur i sakte film