Hvorfor IKKE få barn nr.3?

[AnonymBruker]

Vi vurderer sterkt barn nr.3, men grubler stadig på om det er lurt. Vi har det jo så fint og ganske enkelt nå, og vi vet hva vi har, ikke hva vi får osv. Vil gjerne prøve å se alle grunner til å IKKE få det tredje barnet.

Så, hvorfor skal vi droppe barn nr.3?

Anonymous poster hash: f16b5...f1d

[AnonymBruker]

Altså, hvorfor vil dere ha barn nummer tre da?

Kanskje bare jeg som er rar, men jeg har aldri skjønt det Jeg skjønner at man vil ha to når man først skal ha barn i det hele tatt, fordi det er kjekt for barn å vokse opp med et søsken. Men hvorfor tre? For det første blir det ofte temmelig hektisk med tre unger når man er i jobb og alt. For det andre så kan økt tidsklemme og mindre tid til parforholdet være risikabelt i dag som det er så lett å skilles. Og OM man skilles, så er det temmelig tøft å sitte alene med tre unger minst halvparten av tida.

Så jeg tenker at to barn må være helt ideelt. Barna har hverandre i oppveksten og slipper å være enebarn. Men samtidig så trenger ikke foreldrene å være konstant stressa og på farten. Mer tid, mer ro, mer penger enn om man hadde fått et tredje barn.

(Dette forutsetter at de andre to barna dine er relativt små fremdeles og at det ikke er en skikkelig attpåklattunge dere ville fått da)

Anonymous poster hash: 09ee7...9e6

[AnonymBruker]

Mindre tid til oppfølgning av de to første? Høyere økonomiske utgifter.

Mindre tid til "kjæreste forholdet".

Mindre overskudd.

Tre barn krever mye mer enn to barn. Jeg merket lite ved å gå fra et til to, men mye fra to til tre.

Mer oppfølgning på skole pg fritidsaktiviteter. Er lei av å selge/bake til håndball/fotballkamper, samt 17. Mai

Vi gikk også gjennom dette med hvorfor vi ikke burde få tre. Mange argumenter finnes der altså. Mange fler enn de jeg nevner her. Uansett, bestemte vi oss for en sistemann, og er jo veldig glad for det i dag. Sistemann er 9 år allerede, og har gitt oss mye glede! De to andre er 12 og 15, så det har vært mye å fordrive tiden med Til trosd for argumenter i mot, må dere bare kjenne etter om hva som er rett for dere. Kjærlighet av høyeste grad er det uansett, og når det er kjærlighet inn i bildet, finner man alltid løsninger

Anonymous poster hash: 24713...2d3

[AnonymBruker]

5 hjul på vogna.

Det er gøy det! Not!

Anonymous poster hash: 58a26...828

[AnonymBruker]

Altså, hvorfor vil dere ha barn nummer tre da?

(Dette forutsetter at de andre to barna dine er relativt små fremdeles og at det ikke er en skikkelig attpåklattunge dere ville fått da)

Anonymous poster hash: 09ee7...9e6

Vi har mange svar på hvorfor vi vil ha nr.3, men ønsker å få frem alle ulempene, slik at vi kan vurdere hvor ille det kan bli.

Ingen attpåklatt nei, de andre er også små.

Anonymous poster hash: f16b5...f1d

[NovaFlare]

Jeg tenker slik: du har to friske barn.... du har hatt flaks! Er du inneforstått med at du kan få tvillinger eller et barn som ikke er friskt? Hvis begge alternativene er noe du har tenkt igjennom, så kjør på

[AnonymBruker]

Unngå å sette enda et barn til verden på en allerede overbefolket klode

Anonymous poster hash: 5fb14...bd5

[AnonymBruker]

Man unngår at noen blir dritten i midten.

Mer praktisk med to, da mye er lagt opp til mor, far og to barn.

Anonymous poster hash: c63b6...ac3

[Mafalda]

Det eneste negative jeg kan komme på er dette med at mor, far og to barn er "standard" familiestørrelse og mye er lagt opp etter det.

Men det er jo ikke verdens største problem, og ellers ser jeg ingen store forskjeller på det å ha to og tre.

[Gjest Kv84]

Mye jobb, lite tid til dere selv, utgifter, trangt hjemme, matbudsjett skrumper, lyder, lite søvn, masse bleier utgifter og skilting, mye mating, sliten, lite energi fordi ungene tar den fra dere, vanskelig med å besøke folk i forhold til soverutiner.

[AnonymBruker]

Broren min har 3, yngste er nå 6, og de kom med ca 2 års mellomrom. Jeg kan ikke se at det skulle vært noen fordeler med at minstemann ikke skulle ha blitt født. Dette selv om eldste har adhd, og mellomste skal utredes for det, yngste er normal. Som nest eldst i en søskenflokk på 4, hvorav 1 har en diagnose og spesielle behov, tror jeg heller ikke at jeg hadde hatt en bedre oppvekst med færre søsken. Jeg kunne savne mer en til en foreldrekontakt, men søsknene betyr også mye. Gjør som dere vil er mitt råd:-)

Anonymous poster hash: 12249...058

[AnonymBruker]

For oss er blant annet dette grunnene:

-vil ikke "ødelegge" det fine vi har. Hva hvis neste er syk/funksjonshemmet/får ADHD osv

-det er praktisk med to, ift ferier/bil/barnepass osv

-vi vil kunne følge opp de to vi har best mulig ift skole. De jeg kjenner med 3, føler ikke de strekker helt til.

-jeg vil ikke dele min oppmerksomhet med flere barn

-jeg vil ha mer tid til mannen

-jeg har ikke lyst til å føde mer

-hva hvis neste blir tvillinger(!)

Anonymous poster hash: 0ff95...01d

[Gjest AnneShirley]

For meg handler det om at Yeh elsker de barna vi har og mannen min. Jeg vil ha mye tid med dem. Følge opp barn skikkelig og pleie kjærlighethetsforholdet til mannen.

[Mafalda]

TS, jeg tror dere rett og slett må kjenne etter i forhold til eget ønske og kapasitet, for dette varierer veldig.

For meg blir det bare snålt å lese at noen føler at det er vanskelig å følge opp tre barn, jeg kan ikke skjønne hva den vanskeligheten skulle bestå i- men noen føler det jo tydeligvis slik og de har like mye rett til å mene at det er slitsomt som at andre mener at det ikke er det.

Men det skulle være interessant å se hvor mange som faktisk har tre barn som svarer, og om de i så fall er positive eller negative...

[Samulita]

Vi har 3 og synes det går veldig bra. Nå er yngste bare 11 mnd, da.

Det skal nok bli hektisk til høsten med 2 unger i barnehage, 1 i skolen, mannen på jobb og jeg på høyskole. Men jeg liker å leve etter "where there's a will, there's a way!"

Det er klart at jeg av og til tenker at vi hadde det veldig enkelt med to, men sånn kan man tenke om alt. Vi er lykkelig med livet vårt sånn som det er nå. Det eneste som er pes er dette med barnevakt. Vi lengter veldig etter en kjærestetur, men det er nok et stykke unna. Enn så lenge er vi flinke til å være kjærester etter at barna har lagt seg, så får den romantiske turen til Italia komme senere.

[Meline37]

Vi vurderer sterkt barn nr.3, men grubler stadig på om det er lurt. Vi har det jo så fint og ganske enkelt nå, og vi vet hva vi har, ikke hva vi får osv. Vil gjerne prøve å se alle grunner til å IKKE få det tredje barnet.

Så, hvorfor skal vi droppe barn nr.3?

Anonymous poster hash: f16b5...f1d

Jeg har alltid ønsket mange barn. Har fått 2 barn pga forholdet røk. Men vi lever bare en gang, og ikke hør på hva alle andre sier: Ta ditt eget valg. Jeg er blitt så gammel at jeg har sluttet å ønske meg 4 -5 barn

Nå kunne jeg tenke meg ett barn til, men tror det er lite sannsynlig for da må jeg møte en fyr som jeg virkelig liker, og det tror jeg at sjansen er liten for.

Men hadde jeg kunne valgt antall barn selv, og livet selv: så hadde jeg hatt ihvertfall hatt 3 barn med en og samme fyr Er ikke alltid en kan velge slikt.

Endret 5. juni 2014 av Meline37

[AnonymBruker]

For meg blir det bare snålt å lese at noen føler at det er vanskelig å følge opp tre barn, jeg kan ikke skjønne hva den vanskeligheten skulle bestå i-

Tror det handler om å legge ulike ting i å "følge opp" barna.

Anonymous poster hash: 30c2c...a2d

[Samulita]

Tror det handler om å legge ulike ting i å "følge opp" barna.

Anonymous poster hash: 30c2c...a2d

Siden det var akkurat Mafalda som skrev det, så må jeg bare si:

Makan til oppfølging av barn skal man lete lenge etter!

[AnonymBruker]

Siden det var akkurat Mafalda som skrev det, så må jeg bare si:

Makan til oppfølging av barn skal man lete lenge etter!

Jeg aner ikke hva Mafalda gjør med sine barn, og ser ingen grunn til at diskusjonen skal avspores dit.

Det at ulike foreldre har ulike ambisjoner for oppfølging av barna og ikke minst av partnere, er likevel et sentralt poeng i denne sammenhengen.

TS må tenke gjennom hva hun ønsker for forholdet til hvert enkelt barn og ikke minst av partneren.

Anonymous poster hash: 30c2c...a2d

[Mafalda]

Tror det handler om å legge ulike ting i å "følge opp" barna.

Anonymous poster hash: 30c2c...a2d

Det tror ikke jeg.

Eller, det kan sikkert forekomme, men min erfaring (gjennom noen år med barnehage- og skolebarn, og diverse aktiviteter) er at de foreldrene som gjør mest ikke nødvendigvis er de som klager mest.

Å ha tre barn som er langt over gjennomsnittet krevende og trenger særdeles oppfølging er ganske sikkert en utfordring. Men tre barn i seg selv bør ikke skremme vannet av noen, verken i forhold til arbeidsmengde eller logistikk