Han synes ikke jeg skal fullføre utdanningen min

[AnonymBruker]

Min samboer og jeg har kommet i en vanskelig situasjon. Jeg skal fra høsten av utdanne meg som ambulansearbeider. Jeg skal gå på skole to ganger i uken om kveldene. Da har jeg fått mine foreldre til å være barnepike. Svigermor kan også ta datteren vår når jeg er på skole. Problemet ligger i det at min samboer har eget firma. For han så er det det viktigste. Han rynker på nesa om han plutselig må hente eller levere i barnehagen da han mener at hans firma er viktigst. I dag jobber jeg på et sykehus og har hatt det slik at jeg kan velge turnus selv. Har gjort det slik at det ganger han mest mulig, men det får jeg ikke til når jeg skal ut i læra etter endt ambulanseskole.

Han synes det er unødvendig og lite meningsfylt for han måtte hente datteren vår de dagene jeg jobber dag ( slutter 5 eller 6)

De dagene jeg jobber natt henter jeg selvsagt i barnehagen, men han må levere.

Vi har hatt en del diskusjoner om dette og jeg kjenner at jeg blir lei av at alt skal gå på hans prinsipper. Spesielt også siden han ikke tjener all verden, men gjør så godt han kan.

Vet ikke helt om jeg forklarer meg riktig, men kjenner jeg føler jeg må vurdere familielivet vårt om han forventer støtte, men ikke kan gi tilbake

Anonymous poster hash: 98738...e91

[Chloe-]

I din situasjon hadde jeg bare kjørt mitt eget løp. Ambulansearbeider skal du bli!

Vil han være med deg, så får han henge på!

[Fraggzy]

Han høres noe egoistisk ut, har du fortalt han akkurat dette du skriver her? Ligger det noe mer til historien om hvorfor han ikke vil hente?

[AnonymBruker]

Her må du rett og slett tenke på utdanningen din. Jeg er helt sikker på at du kommer til å angre om du ikke gjør det. Dette er noe du trossalt skal gjøre for resten av livet ditt.

Om det en gang hadde blitt slutt mellom dere, så sitter du der da og angrer.

Anonymous poster hash: d9496...d82

[Timza]

Ta utdanningen din du. Det vil da bare gagne dere i lengden selv om han er furten pga egoismen og latskapen sin nå.

[Dreamworld]

Jeg er enig med dem andre, ikke la noe hindre deg.

Det er hans tid nå til og legge inn barna deres i timeplanen, og han burde være glad for at du endelig skal utdanne deg som Ambulansearbeider. Så bare studer i vei og bli det du vil!

Endret 4. juni 2014 av Dreamworld

[AnonymBruker]

Det handler om å gi og ta i forhold ts:). Kanskje det er du så må gi litt nå.

Anonymous poster hash: 3c620...b8b

[Gjest Steamboat]

Det handler om å gi og ta i forhold ts:). Kanskje det er du så må gi litt nå.

Anonymous poster hash: 3c620...b8b

TS gir jo, er mannen som ikke gir.

[Gjest Lille-pus]

Jammen... kjære vene.

Hvilke prinsipper var det du sa han red rundt på?

- dette er din utdannelse, og det vil tjene dere begge når du er ferdig.

Du har tilrettelagt turnusene dine på et sykehus (utrolig at du har fått det til synes jeg, men det har du øyensynlig) slik at det var mulig å starte firmaet og å jobbe det igang.

Synes du skal stå på ditt jeg, det er ikke evigvarende, man se en ende på det, og det gagner dere begge.

- så vild et jo også være slik at skulle noe skje, og du skulle bli alene... så er utdannelsen din en solid investering for din egen del.

Det vil det forøvrig også være dersom firmaet hans skulle bruke lang tid før det eventuelt bærer overskudd til å leve av...

[AnonymBruker]

Takk for svar. Godt å ha støtte. Han sier han ikke kan hente fordi han må tenke på firmaet og det er en del å gjøre. Jeg på min side forstår det, men jeg må også tenke på meg selv. Jeg må få utvikle meg slik han gjør. Han er ikke med på foreldremøter eller samtaler i barnehagen. Jeg planlegger alt og føler egentlig at han synes jobben er viktigst. Om jeg jobber kveld og han ikke kan hente i barnehagen pga jobb får han alltid moren sin til å hente. Så det løser alltid for han på en eller annen måte.

Jeg forstår ikke hvorfor han er så opptatt av dette da han aldri har vært slik før han startet firmaet sitt. Virker som om det er gått litt i hodet på han. Jeg kommer til å fullføre utdannelsen min, men er usikker på hvordan fremtiden blir når det stilles krav til han mtp dette. Jeg kjenner st jeg ikke orker å diskutere eller prate om det for det blir dårlig stemning av det

Anonymous poster hash: 98738...e91

[AnonymBruker]

Kommuniser med ham, finn et svar. Ikke anklag, men legg frem hva som er best for deg, ham, dere som par og deres barn.

Man kjorer ikke bare "sitt eget lop" dersom man har en familie. I feministisk ånd skal man gi faen i alle og gjore som man vil, men dere har også et barn. En krangel og å sette hardt mot hardt og la det hele gå mot brudd, er verre enn alt annet.

Hvordan var deres felles forståelse av dette da dere ble sammen? Eller opp til dere fikk barn? Det er som regel slik at en er mer karriereorientert og en er mer opptatt av familielivet eller se til barna. Det er ikke gitt at det derfor er slik det skal forbli for alltid, men det skjer jo at noen kjeder seg eller plutselig vil noe mer, og da er det ikke rart om det rokker litt ved forestillingene til partneren.

Dere har vel blitt enige om hvordan tiden skal fordeles i det store og hele. Det er også typisk at man ikke kritisierer noe for det faktisk er blitt noe som går utover en selv. Det er nyttelost å ta seg av barnehagehenting og levering, alle foreldresammenkomster i lange tider og la dette bli en vane, for så å sette seg på bakbena en dag.

Uansett hva det blir til, deres barn, med to foreldre som er sammen, er det viktigste.

Anonymous poster hash: 40600...8e7

[Gjest Ung tøff mann]

For en egoistisk drittsekk, firmaet det viktigste? Kjenner jeg spyr.

[AnonymBruker]

Kommuniser med ham, finn et svar. Ikke anklag, men legg frem hva som er best for deg, ham, dere som par og deres barn. Man kjorer ikke bare "sitt eget lop" dersom man har en familie. I feministisk ånd skal man gi faen i alle og gjore som man vil, men dere har også et barn. En krangel og å sette hardt mot hardt og la det hele gå mot brudd, er verre enn alt annet. Hvordan var deres felles forståelse av dette da dere ble sammen? Eller opp til dere fikk barn? Det er som regel slik at en er mer karriereorientert og en er mer opptatt av familielivet eller se til barna. Det er ikke gitt at det derfor er slik det skal forbli for alltid, men det skjer jo at noen kjeder seg eller plutselig vil noe mer, og da er det ikke rart om det rokker litt ved forestillingene til partneren. Dere har vel blitt enige om hvordan tiden skal fordeles i det store og hele. Det er også typisk at man ikke kritisierer noe for det faktisk er blitt noe som går utover en selv. Det er nyttelost å ta seg av barnehagehenting og levering, alle foreldresammenkomster i lange tider og la dette bli en vane, for så å sette seg på bakbena en dag. Uansett hva det blir til, deres barn, med to foreldre som er sammen, er det viktigste. Anonymous poster hash: 40600...8e7

Takk for fint svar. Før vi fikk barn jobbet vi innenfor det samme. Han sluttet pga sykdom og jeg pga reisevei jeg klarte ikke å levere i barnehage, kjøre til jobb og hente til kl 5 igjen. Rett og slett fordi jeg jobbet på andre siden av byen og fikk masse kø. Så var jeg hjemme i 10 mmd før jeg begynte der jeg er nå. Han har sagt at handtera det er fint at jeg gjør noe jeg liker og støtter meg der, men støtter meg ikke når han må bidra.

Jeg har ikke noe problem med å dra alene på foreldremøter etc i barnehagen, men da synes jeg det er ok å forvente at han stiller opp på andre måter. Feks som å hente når jeg ikke får det til.

Anonymous poster hash: 98738...e91

[Mrs Smith]

Fuck han,unnskyld uttrykket. Men ditt liv er like viktig som hans, ferdig snakka. Du kjører på og blir ambulansearbeider.

[AnonymBruker]

Takk for fint svar. Før vi fikk barn jobbet vi innenfor det samme. Han sluttet pga sykdom og jeg pga reisevei jeg klarte ikke å levere i barnehage, kjøre til jobb og hente til kl 5 igjen. Rett og slett fordi jeg jobbet på andre siden av byen og fikk masse kø. Så var jeg hjemme i 10 mmd før jeg begynte der jeg er nå. Han har sagt at handtera det er fint at jeg gjør noe jeg liker og støtter meg der, men støtter meg ikke når han må bidra.
Jeg har ikke noe problem med å dra alene på foreldremøter etc i barnehagen, men da synes jeg det er ok å forvente at han stiller opp på andre måter. Feks som å hente når jeg ikke får det til.

Anonymous poster hash: 98738...e91

Ja, man er gjerne to om å ha barn, og selv om man var enige om en arbeidsdeling på et gitt tidspunkt så kan ting endre seg i løpet av årene. Livet er ikke statisk, især ikke med barn og arbeidslivet. Jeg syns det virker unødig firkantet å ikke kunne endre på et oppsett fordi man ble enige om dette for noen år siden. Begge foreldre må finne seg i å stille opp, og dette er som jeg forstår det bare en periode frem til du er ferdig med skolen.

Anonymous poster hash: f4dcf...94f

[Løvefrøken]

Jeg synes ikke det er rett å skulle gi opp drømmen sin i slike tilfeller. Kjør på, TS!

[AnonymBruker]

Pappa ville ikke at mamma skulle gjøre ferdig utdannelsen sin, for han skulle jo forsørge og hun være husmor.

Og så stakk han, og mamma ble sittende igjen med 4 barn og null utdannelse og slet seg ut på turnusjobber med minstelønn.

Gjør ferdig utdannelsen din!

Anonymous poster hash: ef7bc...df1

[rox]

Er han en sånn en som mener mamma skal ta seg av barna, og pappa skal jobbe? Det er en holdning man kan spy av. Nei, ta en skikkelig ordentlig, saklig snakk med han. Og så tar du utdannelsen din. Og han tar sin del av leveringen og hentingen.