Vil bli lege..

[Genesis]

Om mirakelet oppstår, og jeg faktisk kommer inn på medisin - er jeg litt usikker. Først av alt på meg selv. På ungdomsskolen ble jeg sett på som en ganske dum person. Jeg tror det var fordi jeg var veldig usikker på meg selv, vimsete - i tillegg til at personligheten min er litt sånn dumsnill. Men jeg er veldig smart - ikke naturlig, men jeg kan lese meg til gode karakterer. Det jeg bekymrer meg mest for, er at når jeg har hatt en prøve der jeg kan stoffet ut og inn, og kan svarene på absolutt alt, så glemmer jeg dette et par dager i ettertid. Har jeg en prøve i Historie om forskjellige kriger der jeg kan alt, glemmer jeg stoffet i løpet av et par dager etter prøven. Jeg fikk 5 i historie, men jeg kan for eksempel ingenting om historie i dag. Alt er borte. I tillegg er jeg litt vimsete av meg, og jeg har ikke den beste hukommelsen skal jeg være helt ærlig. Er det trygt at jeg muligens skal studere medisin? Er det litt sånn at på medisinstudiet lærer man underveis, og det man lærer setter seg faktisk fast i hukommelsen? Jeg er veldig redd for å ende opp med å drepe noen. Eventuelt være ferdig utdannet lege, uten å føle at jeg kan noe. Da er jeg jo en risiko for samfunnet...

Anonymous poster hash: 30e46...a3e

Dette med utdannelse og kunnskap er en litt morsom greie. Det er ganske vanlig å nettopp være ferdig med en mastergrad å føle at man egentlig ikke kan så mye. Men det kan du som regel. Det du får gjennom studieløpet er en helhetsforståelse over hvordan fagfeltet fungerer, og en del basalkunnskap som kan gi retning til mer dyptgående kunnskap. I tillegg skal du jo spesialisere deg innen en eller annen retning, og gjøre dette til ditt spesialområde, noe som snevrer inn arbeidsområdet ditt ytterligere.

Det er ingen som husker alt de har lært gjennom 5-6 års studier, men alt av pensum man har berørt ved ligger allikevel et sted i hjernen, og du vil oppleve at hvis du får behov for å lese deg opp på noe i etterkant, så lærer du uendelig mye fortere enn første gangen du prøvde å forstå noe. I tillegg får du god innføring i metodikken man bruker, å lærer en måte å tenke på, altså en tilnærming til de medisinske problemstillingene.

Å være i jobb er ikke som en eksamen, og du kan fritt bruke kilder til å finne ut av det du lurer på. Noe av det viktigste med utdanning er nettopp å bli kjent med kildemateriale, og hvor du kan tilegne deg den kunnskapen du til enhver tid trenger for hånden. Ser ofte at fastlegen min slår opp i en eller annen database, ja sågar på google, når jeg er innom, og det betyr ikke at vedkommende er en dårlig og kunnskapsløs lege, det betyr at vedkommende er nøyaktig, eller ser etter en alternative forklaringer eller lignende.

Du vil innse at det er en grunn til at folk spesialiserer seg, og at det er umulig å være i front på hele fagfelt til enhver tid. Nå betyr ikke dette at du ikke skal lære så mye du kan, men det betyr at du kan senke skuldrene litt. Når du skal velge spesialisering er det jo også opp til deg, om du vil velge noe høyrisiko som kirurgi eller hjertemedisin, hvor sjansen for at du ikke kan forhindre dødlig utgang i hvert enkelt tilfelle er stor, eller noe litt mer lavrisiko, som for eksempel allmennmedisin.

[Adea26]

Er det samfunnets ansvar at folk ikke kan bestemme seg kjapt,? Man kan jobbe hardt på VGs og velge realfag uten å vite hva man skal så har man muligheten. Det blir feil at de som jobber hardt og får gode karakterer ikke skal komme inn fordi enkelte livsnytere ikke vet hva de vil.

[AnonymBruker]

Er det samfunnets ansvar at folk ikke kan bestemme seg kjapt,? Man kan jobbe hardt på VGs og velge realfag uten å vite hva man skal så har man muligheten. Det blir feil at de som jobber hardt og får gode karakterer ikke skal komme inn fordi enkelte livsnytere ikke vet hva de vil.

Seriøst....

Anonymous poster hash: e8a3e...0ca

[AnonymBruker]

Er det samfunnets ansvar at folk ikke kan bestemme seg kjapt,? Man kan jobbe hardt på VGs og velge realfag uten å vite hva man skal så har man muligheten. Det blir feil at de som jobber hardt og får gode karakterer ikke skal komme inn fordi enkelte livsnytere ikke vet hva de vil.

Kan virkelig ikke tro at du er lege, slik du påstår lengre oppe i tråden. Du mangler kunnskap om ungdom og deres utvikling. Det er ikke alle 15-åringer som er så "modne" og "rasjonelle" at de velger realfag for å holde alle dører åpne. De kan ha en idé om hva de ønsker å gjøre i livet, alt fra ingeniør til frisør. De modnes deretter mer med tiden, finner ut mer om seg selv, og kanskje til og med prøver ut yrker de har en idé om at de vil inn i. Men så var det kanskje ikke noe for dem likevel. Da er det veldig kjipt om alle dører er lukket og låst.

Anonymous poster hash: 109f9...1b1

[Martheegne]

gf

Endret 16. juni 2014 av Martheegne

[Genesis]

Er det samfunnets ansvar at folk ikke kan bestemme seg kjapt,? Man kan jobbe hardt på VGs og velge realfag uten å vite hva man skal så har man muligheten. Det blir feil at de som jobber hardt og får gode karakterer ikke skal komme inn fordi enkelte livsnytere ikke vet hva de vil.

Er du en av de som var totalt nerd på vgs fordi du trodde du skulle fare forbi gud og hverman i status i voksen alder, og nå er bitter fordi folk som proriterte femmere, fest, og damer, i steden for et rent sekservitnemål får lik yrkesstatus som deg selv? Er noen av dem ja!

[Noope]

Litt om hvorfor jeg vil bli lege: Jeg skal som sagt nå velge utdanning, og hva jeg ønsker å jobbe med resten av livet mitt. Jeg har vurdert utallige studier jeg muligens kunne hatt nok interesse til å studere i 5-6 år, for og deretter jobbe med det resten av livet.

Du får ikke jobb som lege så lett, pga at det er altfor mange som tar utdannelsen. MANGE sliter med å få jobb. Selv etter at de har jobbet gratis under studiet.

Det er 3000 norske medisinstudenter i utlandet nå, det er helt crazy.

Spesielt siden mange i utlandet vil jobbe i storbyen etterpå. Tror de kommer til å bli litt deprimerte når de finner ut at det ikke er stillinger til dem.

Og om du vil bli sykehuslege og ikke smisker nok med overlegene står det andre i kø for å få jobben din. Du får ikke fast jobb men kun jobb 6 mnd om gangen, og må søke på jobben hver gang etter disse 6 månedene. Slik er regelen før du blir overlege og er da rundt 40 år.

(ps. synes dette går utover både arbeidsmiljøet og pasientenes trivsel og sikkerhet.)

Studerer selv medisin og angrer... jeg var en av dem som gikk inn head first uten å se på arbeidsmarkedet.

http://www.studenttorget.no/index.php?show=5898&expand=4631,4538,5898&artikkelid=8498

Endret 18. juni 2014 av Noope