Barn og død i nær familie

[AnonymBruker]

Barnets oldemor har fått uhelbredelig kreft, hvor lenge hun har igjen vet vi ikke. Hun er ikke sengeliggende pdd, men hvor lenge dette varer vet vi heller ikke.

Barnet er snart 3 år, og jeg er veldig usikker på hvor mye vi skal fortelle barnet. Barnet vet at oldemor har vært på sykehus og et veldig syk, slik kjempe gamle mennesker kan bli.

Barnet har mye kontakt med oldemoren og det er en gjensidig glede når de møtes.

Jeg er så usikker på om vi skal fortelle noe mer før hun dør. Vi regner med hun gradvis bli sykere og tilslutt ender opp på sykehus igjen. Og da burde vel barnet få vite noe? Men hvor mye?

Enn så lenge tenker jeg å ikke fortelle barnet noe mer. Da hun ikke er sengeliggende enda, og vi ikke vet hvor lang tid det vil ta.

Noen som har erfaring og/eller tanker rundt dette?

Anonymous poster hash: d402d...cb3

[AnonymBruker]

Så trist med din bestemor! Føler med deg, da vi muligens er kommet i samme situasjon...

Jeg synes ikke dere skal fortelle noe mer før hun evt blir sengeliggende og det går mot slutten. Da kan dere forklare helt konkret hva som kommer til å skje, ikke pakk det inn... Barn forstår utrolig mye!

Min onkel døde i fjor. Barnet mitt kjente han ikke, men hun var med i begravelsen. På forhånd forklarte jeg hvorfor jeg var trist, og hva som kom til å skje i kirken. Hun var da nesten 3 år, og selv om hun kanskje ikke skjønte hvorfor min onkel måtte ligge oppi den hvite kisten, så fikk hun en forståelse for døden.

Anonymous poster hash: d8640...8b1

[Papirfly]

Det kan være skummelt og føles utrygt for barn at nære personer i familien blir syke, i hvert fall når de merker at personen er annerledes eller at de andre voksne endrer sinnstemning når de omtaler den syke. Barn er veldig sensitive for sånt. Det er et vanskelig tema, men det er viktig å prate om det, slik at barnet får vite noe det kan forholde seg til. På biblioteket har de flere bøker om temaet, flere av disse er veldig gode å lese for barn som opplever dødsfall i familien. Anbefaler deg å undersøke det.

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Skal sjekke opp på biblioteket om det finnes noe vi kan bruke. Føler egentlig det er den delen før hun dør som er det værste, er så redd for å at barnet skal bli redd for sykdom. Det å forklare forskjellen på det å være vanlig syk og slik syk som oldemoren er. Slik at barnet ikke blir redd for selv å være syk og hvis noen rundt henne blir syk.

Vi voksne vet at oldemoren har levd et langt og godt liv. Og at hun ikke er redd for å måtte gi slipp, så vi "godtar" slik det nå har blitt. Jeg gruer meg slik til den dagen hun ikke er der mer og vi skal fortelle det til barnet. Hadde så inderlig håpet de skulle få noen flere gode år til, slik at vi er sikre på at barnet kan ta med seg de gode minnenen godt inne i hjertet <3

Anonymous poster hash: d402d...cb3

[anniewal]

Det finnes en veldig fin barnebok som heter "Farvel, herr Muffin". Den handler om et marsvin som har levd et langt liv og fått mange barn og barnebarn, men som blir gammel og syk, og til slutt dør. Kanskje noe for dere?

[Gjest Jørild]

Jeg ville forklart det underveis. barnet klarer neppe å ta til seg informasjon om hva som kommer til å skje, men trenger nok forklaringer på hvorfor ting er som de er, når de er.

[Gjest Riskjeks]

Så trist med din bestemor! Føler med deg, da vi muligens er kommet i samme situasjon...

Jeg synes ikke dere skal fortelle noe mer før hun evt blir sengeliggende og det går mot slutten. Da kan dere forklare helt konkret hva som kommer til å skje, ikke pakk det inn... Barn forstår utrolig mye!

Min onkel døde i fjor. Barnet mitt kjente han ikke, men hun var med i begravelsen. På forhånd forklarte jeg hvorfor jeg var trist, og hva som kom til å skje i kirken. Hun var da nesten 3 år, og selv om hun kanskje ikke skjønte hvorfor min onkel måtte ligge oppi den hvite kisten, så fikk hun en forståelse for døden.

Anonymous poster hash: d8640...8b1

Hvorfor tar man med et barn i en begravelse til en person barnet ikke kjente?

[AnonymBruker]

Hvorfor tar man med et barn i en begravelse til en person barnet ikke kjente?

For det første hadde vi ikke barnevakt da dette var på andre siden av landet, og for det andre så lurte hun selvfølgelig på hvorfor jeg var så trist... Da forklarte jeg henne hvorfor, viste bilder av min onkel og forklarte henne at han var død, på en slik måte at hun forstod. Av og til spør hun om døden og referer til min onkel. Jeg synes det er synd at døden er så tabu, det er en naturlig del av livet som alle må oppleve før eller siden.

Anonymous poster hash: d8640...8b1

[Gjest Riskjeks]

For det første hadde vi ikke barnevakt da dette var på andre siden av landet, og for det andre så lurte hun selvfølgelig på hvorfor jeg var så trist... Da forklarte jeg henne hvorfor, viste bilder av min onkel og forklarte henne at han var død, på en slik måte at hun forstod. Av og til spør hun om døden og referer til min onkel. Jeg synes det er synd at døden er så tabu, det er en naturlig del av livet som alle må oppleve før eller siden.

Anonymous poster hash: d8640...8b1

Jeg har da ikke skrevet noe som kunne tolkes dithen at jeg har et tabubelagt forhold til døden, nå må du gi deg.

Tenker bare at barnet ikke får noe ut av å gå i begravelse til noen de ikke kjenner - akkurat som det heller ikke er naturlig for voksne å gjøre det.

[AnonymBruker]

Jeg har da ikke skrevet noe som kunne tolkes dithen at jeg har et tabubelagt forhold til døden, nå må du gi deg.

Tenker bare at barnet ikke får noe ut av å gå i begravelse til noen de ikke kjenner - akkurat som det heller ikke er naturlig for voksne å gjøre det.

Skrev jeg at DU har et tabubelagt forhold til døden?

Det jeg mente er at mange har det, og at spesielt barn skal skjermes, slik de skal skjermes for alt annet i dag...

Akkurat i denne begravelsen ble vi nødt å ha henne med, og da var det naturlig å forberede henne på det slik at hun ikke fikk helt granatsjokk...

Anonymous poster hash: d8640...8b1