Tanker og spørsmål angående AD/HD (PS: rotete)

[Miq]

Hei!

Sitte å funderer på noe nå i de sene kveldstimer, som er med på å gjøre slik at æ jeg ikke får sove så må lufte noen tanker og spørsmål. Pga. litt kaos i hode så blir det litt uoversiktelig muligens.

Det har seg slik at jeg sliter en del psykisk; angst, depresjoner, rastløshet og tankespinn uten like, konsentrasjonsvansker og hukommelseproblemer osv osv.. har tidligere vært hos psykolog for dette, å det hjalp for en liten periode men nå er jeg like langt tilbake der jeg startet om ikke enda litt lengre bak. AD/HD ble aldri nevnt der, men fikk en diagnose på "tilbakevendende depresjoner" bare fordi de va nødt til å sette en diagnose.

Det jeg tenker og lurer på er om hvor stor sjanse det er for at jeg kan ha AD/HD? Storebroren min ble diagnostisert med dette for ca et år siden (27 år gammel). Kan det gå tett i familie?

Jeg har googlet å lest litt om dette, og må si jeg kjenner meg igjen. Ikke som hyperaktiv men i den kategorien som "uoppmerksom type" og "kombinert type" som det står listet opp i denne linken nederst nesten http://www.lommelegen.no/artikkel/adhd-hos-kvinner-og-jenter

På uoppmerksom så treffer alle punktene meg, mens på kombinert er det nesten alle. Dette får meg jo å lure litt, for det er jo som de sier, at AD/HD oppdages ikke like lett hos jenter som hos gutter og kanskje det er derfor det aldri har blitt vurdert hos meg. Men samtidig er jeg litt tilbakeholden til å spørre legen om en utredning, da jeg allerede har vært hos han en gang i måneden pga andre fysiske problemer i et år nå. Føler det blir litt hypokonder og nå komme å påstå at jeg kan ha denne diagnosen, ikke at jeg vet om jeg har det. Har tenkt på det tidligere for noen år siden, men slo tanken fra meg de gangene men nå blomstrer tanken opp igjen. Kan jeg gå til noen andre for å be om utredning? Skal muligens bli henvist tilbake til psykolog nå, kan jeg be om utredning der? Eller må det en spesialist til? Er det vanskeligere å utredes når man er voksen enn når man er barn?

Huff, her ble det som sagt litt rotete å uoversiktelig når tankene skulle skrives ned (som er enda mer kaotisk i hode mitt) men håpe noen tar seg tid å lese og kanskje komme med svar.

[AnonymBruker]

Det kan godt hende du har adhd og jeg syns du skal spørre om å få utredning slik at du kan få rett behandling hvis det skulle vise seg at du har denne diagnosen.

Du sier du ikke er hyperaktiv, men at du har mye tankespinn og da må jeg bare si at tankespinnet du har er faktisk en form for hyperaktivitet, bare det er på innsiden. Det er en av årsakene til at jenter med adhd er vanskeligere å oppdage enn guttene fordi jentene oftest har den uroen inni seg og det vises ikke like godt på utsiden.

Fikk selv diagnose for kort tid siden og jeg er voksen. Hadde nok vært enklere å bli utredet som barn fordi et av kriteriene for diagnosen er at symptomene skal ha startet før fylte 7år og når man er voksen er det vanskelig å huske hvordan det var før 7års alder. Jeg husker lite og familien min husker ingenting, men de tingene jeg husker er ganske klare tegn på adhd.

Jeg sliter med mye av det du beskriver. Mye tanker (klarer ikke gi slipp på ting, overanalyserer, tenker så mye at jeg ikke får sove, bekymringer osv), dårlig hukommelse og generelt veldig distre, stresser meg veldig lett opp og har en tendens til å stresse ting så mye opp at situasjoner virker mer alvorlige enn de egentlig er, rastløs og føler jeg alltid "må gjøre noe" osv.

Anonymous poster hash: 9f328...b6d

[Jade]

ADHD er veldig arvelig, så jeg vil tro det er stor sannsynlighet for at du kan ha det hvis broren din har det. Trolig har noen lengre oppi slekten din det også. Gå til fastlegen din (ta med et skriv hvor du skriver opp hva du sliter med), han vet hvor han skal henvise deg. Hvis han er normal, så tar han bekymringene dine på alvor. Fortell også at broren din har ADHD, så han skjønner at det kan ligge til familien.