Hvordan bygger man seg opp etter at man har kommet seg bort fra psykopaten?

[AnonymBruker]

Jeg har nå etter min livs tøffeste kamp brutt opp og kommet meg langt unna min mann gjennom mange år, som er psykopat (ja, han er det, ingenting å diskutere, her har jeg hatt lege, krisesenter og politi involvert). Jeg har ingen barn, eller noe særlig med familie.

Nå er jeg tynn som ei fjøl, sliter med å spise skikkelig, sover dårlig og er frynsete (det vil si at jeg skvetter av ingenting og skjelver på hendene), og har ondt i skuldre, nakke og i kroppen generelt. Jeg trur selvsagt at alle menn er slemme og har til dels isolert meg.

Jeg har gått i terapi men avsluttet da min fastlege mente dette bare endte med at fokuset ble på meg og min skyld i det hele, på en måte. Og jeg er enig i det. Hun sier også at jeg er dypt traumatisert og har blitt utsatt for et massivt overgrep. Jeg fikk knust virvler i nakke og i korsrygg ved aller siste konfrontasjon, og fikk stygg juling. Men skal klare å leve med mine fysiske skader.

Lege ba meg fokusere på rutiner, som mat, god søvn og mosjon. Og det høres jo enkelt ut....

Så jeg trenger noen gode råd fra dere andre som har vært i en krisesituasjon. Hvordan bygde dere dere opp igjen? Tok det lang tid? Finnes det en instans, gruppe, rådgivere, annet som jeg kan henvende meg til? Eller skal jeg bare ta tiden til hjelp?

Jeg er selvsagt full av stresshormoner, kjefter på folk på morgenen og griner til kvelds, og er fryktelig ustabil, så jeg unngår andre mennesker nå når jeg fremstår som passe "gal".

Noen gode råd, eller historier til oppmuntring og trøst? Kanskje noen har gode lenker eller tips til noe jeg kan lese om temaet? Alt mottas med stor takk.

Anonymous poster hash: e6eaa...2e0

[AnonymBruker]

Kanskje det hadde vært lurt med noen timer hos psykolog likevel? Kanskje du kan rådføre deg hos lege ang. kosthold, eventuelt få hjelp av en ernæringsfysiolog som kan sette opp en kostholdsplan for deg.

Jeg har ikke direkte vært i samme situasjon som deg, men hadde en psykopat som venninne en gang. Vet ikke om hun hadde fått diagnosen, og jeg vet at det er alvorlig å stemple folk med alvorlige diagnoser, men hun var grusom og oppfylte alle kravene for å ha en slik sykdom. Uansett, hun brøt meg veldig ned, og det var vanskelig. Heldigvis er jeg sterk, og er i dag sterkere enn de fleste. Det har tatt litt tid, men det gikk.

Kosthold er viktigere enn man tror i en slik prosess, da riktig mat gir en den energien man trenger for å fungere i hverdagen. Trening hjelper for mange, og kanskje det viktigste av alt: omgi deg med mennesker som er tvers gjennom gode. Hvis du ikke har så mange av disse i livet ditt, må du prøve å finne dem. Lettere sagt enn gjort, det vet jeg alt om, men da jeg fikk de rette menneskene rundt meg ble livet mitt så mye bedre. Har man bare negativ energi rundt seg, sier det seg selv at man ikke vil få det bra selv.

Skulle ønske jeg kunne gi deg et bedre svar, og håper noen andre her inne kan gjøre det, for du fortjener selvfølgelig å ha det bra, spesielt etter å ha hatt det så vanskelig! Lykke til!

Anonymous poster hash: 5e40b...6c5