Kjære pusefrøkna min.

[Gjest Blomst83]

Det blir en rar sommer dette, Blomst83....

Jeg reiser hjem til mine foreldre... der har jeg de siste 18 årene blitt møtt av mine foreldes katt... men ikke i år, hun døde i mai.

Og hos min søster har de siste 20 årene vært preget av deres eldste katt, som de nå voksne barna vokste opp med, som alltid var en kosegutt også for meg...

I år er han ikke der. Han døde for 11 dager siden.

Det blir en rar sommer dette....og jeg vet jeg vil tenke på deg når jeg går inn døren hos min mor og far.

Hvordan gikk det for deg?

Jeg sto utafor utgangsdøra til mamma i en lang evighet før jeg endelig greide å låse opp døra og tråkke over terskelen,og når jeg så urnen hennes (dyrlegen spurte om vi ønsket å kremere henne,og ha en i en urne) raknet det for meg.Jeg kjenner jeg er langt unna fra å få sorgen på avstand.

[Gjest Blomst83]

Er så trist, de blir jo så kjære også. Sender den beste til dere begge!

Takk

[Dolce]

Hvordan gikk det for deg?

Jeg sto utafor utgangsdøra til mamma i en lang evighet før jeg endelig greide å låse opp døra og tråkke over terskelen,og når jeg så urnen hennes (dyrlegen spurte om vi ønsket å kremere henne,og ha en i en urne) raknet det for meg.Jeg kjenner jeg er langt unna fra å få sorgen på avstand.

Blomst, jeg føler med deg. Og vet at sorgen over et kjært dyr kan vare lenge.

Jeg har hatt flere katter. Alle var/er spesielle, og har sine egne plasser i hjertet mitt. Men en av kattene var min helt unike og spesielle hjertevenn. Jeg er kjempeglad i kattene jeg har nå, og har vært glad i alle de andre. Men denne ene katten var noe helt spesielt. Kan ikke forklare det på en annen måte.

Han døde for 1,5 år siden. Og det gjør fremdeles vondt. Når jeg ser på bilder og tar frem minner over katter jeg har mistet (døde) gjør det vondt. Men når jeg ser på bilder av denne ene spesielle, begynner jeg å gråte. Selv etter 1,5 år. Han har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og vil nok kanskje alltid ha det.

Håper han koser seg sammen med din katt i "katteparadiset"! Han var en ganske lat katt og en elendig jeger. Men kosete som få. Alle skulle koses med; mennesker, hunder(!), alle andre katter. Det var aldri snakk om å forsvare revir. Alle var velkomne, og ble møtt av høylydt maling.

Hvis pusefrøkna din trenger en venn å kose med i "katteparadiset", er jeg sikker på at kattemannen min tar godt vare på henne

[Gjest Lille-pus]

Hvordan gikk det for deg?

Jeg sto utafor utgangsdøra til mamma i en lang evighet før jeg endelig greide å låse opp døra og tråkke over terskelen,og når jeg så urnen hennes (dyrlegen spurte om vi ønsket å kremere henne,og ha en i en urne) raknet det for meg.Jeg kjenner jeg er langt unna fra å få sorgen på avstand.

Da jeg kom opp til inngangsdøren var den aller første instinkt-tanken "Hvor er Pus?"

- hun pleide søke tilflukt i hekken når det var varmt sommervær.

Og hos min søster ble jeg møtt av deres andre katt...kosete som aldri før.

Han som ikke lenger er, han både så og hørte dårlig de siste månedene... så da jeg fikk høre at kompisen hans (som hilste meg) hadde fanget vånd, båret den hjem, inn katteluken og lagt den foran ham som nå er død...da tenkte jeg at mange mennesker har mye å lære om dyrs følelser...

Min søster er utlært, det var ikke mine nærmeste jeg tenkte på.

Begge kattene er begravet i egne haver.

[Mellowhellow]

Jeg føler med deg. Er grusomt og et sårt savn. Har selv en veldig syk hund som snart..snufs :-(

Sender deg gode tanker!