Stemor som tar litt av

[AnonymBruker]

Jeg er selv stemor og har vært det i 13 år.

Jeg sier alltid at jeg har 3 barn- ikke 2.

Jeg legger heller aldri skjul på at vår eldste har en mamma og jeg har aldri latt henne kalle meg mamma.

Allikevel har hennes mor valgt å slette meg på FB.

Mulig det var for at jeg for et par år siden tattoverte meg-kun symboler, ingen tekst- en for hvert barn inkludert hennes datter.

Trist og fryktelig rart synes jeg.

Det er som mange nevner over her:

Som stemor/stefar blir det aldri bra nok uansett hva du gjør.

det er nok fordi det handler om følelser, sterke følelser.

Hadde jeg tattovert to blomster kun for mine biologiske barn hadde det sikkert blitt feil også! Da hadde jeg ekskludert hennes datter.

Her synes jeg du skal la være å nevne noe for far! Du vil bare ødelegge den fine tryggheten datteren opplever hos sin pappa med en stemor som bryr seg om henne.

Jeg lurer veldig på hva slags hensikter vennene dine har som forteller den den slags onsinnede rykter !

Anonymous poster hash: a02b1...2c9

[AnonymBruker]

heia stemor !

Anonymous poster hash: c8cb4...7c6

[AnonymBruker]

Skjønner godt at hun ikke godtar dette, hallo, du har sikkert ikke unger, eller så er det kanskje du det er snakk om. Haha

Kom btw borti like-knappen på ditt innlegg, så var ikke for å like innlegget ditt.

Anonymous poster hash: 43e50...ded

Hvorfor sitter du og svarer på ditt eget innlegg TS? Så du får svarene du har lyst på?

Anonymous poster hash: 84ced...592

[Gjest Gjest]

det er alltid enten eller med disse stemødrene

Nemlig...

[Gjest Coolaid]

Har en datter på 3 år med en mann som jeg gikk fra for 1,5 år siden. Han er en kjempefin mann, men vi passet bare ikke sammen mer.

Han har en ny kjæreste, som virkelig elsker datteren vår. Ikke ta meg feil, jeg er såå takknemlig for det!

Men hun tar litt av synes jeg.. Hun kjøper inn klær til henne hele tiden, og bruker aldri de klærne jeg sender med når hun har samvær med dem. Hun ser på ungen som som sin egen, og styrer og ordner fælt. Har hørt noen bekjente av meg som kjenner henne si at hun bruker å si at når datteren er hos de er det hennes barn på en måte. At hun føler det er hun som er moren, og at hun tror dattera mi ser mer på henne som en mor, enn på meg..

Synes ikke noe om det når det har gått så langt, det gjør skikkelig vondt. Skal ta dette opp med barnefar om to dager når jeg henter dattera mi hjem hit igjen.

Hvordan hadde dere reagert?

Hilsen fortvilt mor

Anonymous poster hash: 43e50...ded

Du fremstår som sjalu. Det hadde kanskje jeg også gjort dersom jeg som pappa var i samme situasjon. Og så har man et ganske sterkt "eierskap" til eget barn. Jeg hadde nok også hatt litt av de samme følelsene som deg om jeg opplevde at stefar overøste barnet med unødvendigheter og for eksempel overforbruk. Men spørsmålet er at " er det virkelig sånn" ? Tror du kanskje bare kjenner på en del følelser knyttet til at andre gir omsorg for ditt barn. Det er ikke lett. Kanskje dette er noe du bør jobbe deg igjennom og se at barnet elsker deg som mamma uansett. Og hva så om barnet går i andre klær mens hun er der. Prøv å se at det er fordelaktig for barnet å ha mennesker rundt seg som tydeligvis er omsorgsfulle og glad i barnet.

Jeg tror i bunn og grunn at du er sjalu, det er forståelig og naturlig, men noe som du kan jobbe deg igjennom.