Blogg om psykisk helse/helse generelt.. Anonym..

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk siden begynnelsen av tenårene og har i løpet av årene mistet mange venner samt tilliten til de få jeg har igjen. Jeg har så lyst å skrive en blogg om livet mitt, dele tankene mine og kanskje/forhåpentligvis inspirere andre og hjelpe andre. Jeg har diagnosen alvorlig depresjon, men har "hint" av bipolar lidelse og borderline personlighetsforstyrrelse. Går i behandling, prøvd sikkert 20 forskjellige medisintyper, har en "spesiell" personlighet og er generelt det man kaller syk.

Det skjer mye i livet mitt, hele tiden, jeg får ALDRI ro i hodet, tenker hele tiden, har en enorm fantasi, er utrolig kreativ men pga depresjonen greier jeg ikke utspille noe som helst. Jeg elsker å skrive, skrev MYE for 2-3 år siden men sluttet med det av en eller annen grunn.

Problemet er at jeg er LIVREDD for å bli gjenkjent. Joda, man kan utelukke litt detaljer, men om jeg skal vri om på sannheten og utelukke alt for mange detaljer så hjelper det jo ikke. Aner ikke hvorfor jeg absolutt vil skrive blogg, jeg kan jo skrive for meg selv, men det er jo alltid koselig å få respons på det man skriver og omgås likesinnede...? Problemet er bare at jeg ikke vet hvor jeg finner det bloggmiljøet, mange av bloggene er jo bortgjemte og gjerne passordbeskyttet. Husker jeg blogget når jeg var 14-15 år gammel (altså et par år siden), da var vi en hel gjeng på iallefall 15 stykker som blogget om problemene våres. Finner dessverre ikke igjen noen av bloggene nå.

Noen her som blogger anonymt om sine problemer? Hvor lenger har du gjort det og har du noen gang blitt gjenkjent:)?

Anonymous poster hash: ba7e4...ed4

[AnonymBruker]

Så bra at du vil skrive blogg om problemene dine! Det kan hjelpe både deg selv og mange andre. Det er en del allerede som blogger om livene sine som psykisk syke som ikke er anonyme. Kunne du tenke deg det? Jeg tror du kan gå inn på blogg.no

Anonymous poster hash: 35f36...8af

[AnonymBruker]

Tror ingen vil kjenne akkurat DEG igjen om du starter en blogg, altså. I say go for it Eventuelt kan det jo hjelpe å prate med noen, ikke nødvendigvis skrive det offentlig?

Anonymous poster hash: a3c35...c6b

[AnonymBruker]

Så bra at du vil skrive blogg om problemene dine! Det kan hjelpe både deg selv og mange andre. Det er en del allerede som blogger om livene sine som psykisk syke som ikke er anonyme. Kunne du tenke deg det? Jeg tror du kan gå inn på blogg.no

Anonymous poster hash: 35f36...8af

Huff nei, tør ikke "stå ut". Eller, det er ikke det at jeg tør, men jeg vil liksom ikke at de jeg kjenner/bekjente skal lese den. Og det er ganske lett å finne bloggen om jeg bruker bilde, navn osv. Da tar det nok ikke mange dagene/ukene før noen bekjente av noen bekjente finner bloggen liksom.. Det blir for privat for meg å dele med de jeg kjenner, men om jeg greier å legge et anonymt slør over det hele så gjør det meg ingenting å skrive om livet mitt på en måte. Jeg skal jo hovedsaklig skrive om planene mine, tankene og følelsene mine, ikke om hva jeg gjør på hver dag, men er klart at i visse settinger nevnes det og ja. Litt forvirrende kanskje, men samtidig som jeg vil være en privat person så vil jeg ikke det, if that makes sense...?

Tror ingen vil kjenne akkurat DEG igjen om du starter en blogg, altså. I say go for it Eventuelt kan det jo hjelpe å prate med noen, ikke nødvendigvis skrive det offentlig?

Anonymous poster hash: a3c35...c6b

Nei er jo høyst usannsynlig, men TENK OM TENK OM.... Paranoid to the bone... Jeg har ingen å prate med, dessverre. Har psykologen min som jeg har mistet totalt sansen for (er i prosessen hvor jeg bytter psykolog og det tar visst sin tid) og kjæresten + mamma, men kjæresten er ikke alltid 100% med når jeg prater om ting og jeg vil ikke fortelle absolutt alt og snakke om alt med mammaen min. Hun er den beste vennen jeg har men noen ting vil nok ikke en forelder høre:)

Jeg hadde som skrevet tidligere, en blogg som jeg blogget mye på og den bloggen hadde jeg i iallefall ett år hvor jeg oppdaterte ganske så ofte. Angrer vilt på at jeg slettet den, hadde vært interessant å lest nå hva jeg skrev på den tiden. Dessverre slettet jeg den fordi jeg fikk fnatt ettersom ei annen i det bloggmiljøet jeg var i hadde blitt gjenkjent. Men så skrev hun sykt detaljert om livet sitt også da. Så vet ikke helt... Får se hva det blir til:)

Anonymous poster hash: ba7e4...ed4

[pantora]

Hvem er du redd for at skal gjenkjenne deg?

[minister-mio]

Du må lese gjennom det du har skrevet to ganger før du legger det ut og spørre deg selv om det er noe som kan kjennes igjen.

Skriv veldig generelt om for eksempel sedet du bor og menneskene i livet ditt.

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet blogg i tre år ang. selvskadingen min og mine psykiske problemer, og det har hjulpet meg. Jeg fikk mer oversikt over skadingen, og nå har jeg ikke skadet på halvannet år. Jeg nevner ingen navn og ikke noe sted i bloggen. Har ikke blitt gjenkjent etter det jeg vet....

Anonymous poster hash: 05d98...3e2

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt meg godt om før jeg hadde blogget om noe så personlig. Norge er et lite land, og man kan bli gjenkjent, om man ikke er veldig bevisst på hva man legger ut.

Anonymous poster hash: cfeaa...73a

[AnonymBruker]

jeg blogget i vell 1 år eller noe først, på en anonym blogg. og ikke bare fungerer det som en dagbok på nett. men du kan også bli kjent med noen fantastiske mennesker, som blir mer enn bare en blogg/nettvenn. det er mange fantastiske bloggere der ute (personlighetsmessig, ikke bloggmessig). bloggen min handlet om psykiske problemer. ettersom jeg sliter veldig psykisk. og trengte å få det ut.

etterhvert så valgte jeg å stå frem som psyk. og venner som jeg en gang hadde, fikk vite hvordan det faktisk var med meg og slikt. og etter inspirasjon fra ei anna bloggjente som blogget åpent, som jeg hadde lest i noen år. så valgte jeg å starte en ny blogg. en åpen blogg, med fult navn, bilde og det hele. noen ganger så angrer jeg. for nå vet jo alle det. og dømming er noe jeg er blitt kjent med. men det er ikke det værste. det værste er kanskje når noen spør meg etter at jeg har skrevet et innlegg. og det er ikke alltid at jeg ønsker at visse personer skal vite det jeg har skrevet. eller. at de vet er en ting. men at de kommenterer det til meg personlig, face to face, er ikke alltid like lett. men samtidig. jeg angrer ikke på at jeg valgte å stå frem som den jeg er. har fått utrolig masse positive tilbakemeldinger fra mange kjente. og det er veldig godt å kunne fortelle sannheten, uten å måtte svare på alle spørsmålene som kan komme om jeg ikke hadde bloggen.

men jeg vil anbefale deg å tenke nøye igjennom det. det kan absolutt være lurt å starte en anonym en først. der kan du faktisk skrive veldig mye, uten å bli gjenkjent. du må heller ikke fortelle hvor du bor, alder, eller noe. og bruk bokstaver istede for navn når du skriver navn. det er veldig lurt.

selv tenkte jeg sikkert et år på om jeg skulle lage en blogg. bestemte meg, og gjorde det. så var spørsmålet, åpen, anonym. anonym først, og hele tiden vurderte jeg å stå frem. og til slutt. etter sykt mye tenking, så valgte jeg å stå frem.

og bloggen har hjulpet meg masse, på flere måter

Anonymous poster hash: 0a630...5a2