Når er det greit å bli gravid mtp ny jobb?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er nyutdanna nå, og skal starte i fulltidsjobb i juni. Har hatt lyst på barn lenge og har veldig lyst til å starte prøvingen så fort som mulig.. MEN, når er det egentlig ok i forhold til litt etiske aspekter? Kommer til å jobbe i kommunen, der de nok er ganske vant til at folk blir gravide, i et relativt kvinneoverrepresentert yrke. Vet ikke om det har noe å si? Når ville dere tenkt det var ok å begynne å prøve? I august? Oktober? Om et år?

Anonymous poster hash: dd175...0b0

[AnonymBruker]

Jeg ville vært der ett år, for å rekke å opparbeide meg tillit osv.

Anonymous poster hash: 8dc51...b4a

[AnonymBruker]

Jeg ville vært der ett år, for å rekke å opparbeide meg tillit osv.

Anonymous poster hash: 8dc51...b4a

Enig.

Anonymous poster hash: fc224...761

[Strikkemamma]

Jeg ville vært der ett år, for å rekke å opparbeide meg tillit osv.

Anonymous poster hash: 8dc51...b4a

Enig. Og for å opparbeide meg både erfaring og foreldrepenger.

[AnonymBruker]

Jeg personlig synes det bør være minst 2 år fra du begynner til du går ut i permisjon. Rent juridisk kan du selvsagt gå ut akkurat når du måtte ønske, uten å være redd for represalier av noe slag.

Anonymous poster hash: 0d69f...597

[AnonymBruker]

Foreldrepenger vil du få uansett, det opptjenes ved arbeid i 6 av de 10 siste mnd. Hvis du begynner i juni ser jeg ikke noe i veien for å begynne å prøve nå. Det kan ta litt tid, og innen du skal ut i permisjon skal du ikke se bort i fra at du har vært i jobben i ett år. Den eneste grunnen jeg kan se for at du skal vente med graviditet med tanke på jobb er hva du selv føler om yrket og hvor trygg du er på det du skal gjøre. Om du er nyutdannet sykepleier er du på langtnær "ferdig" utdannet - du har basicen, men trenger praksis for å bli sikker på det du gjør. Det tar tid, og det å forsvinne raskt ut igjen fra praksis kan gjøre deg mer usikker når du kommer tilbake igjen. Alternativet er å dele permisjonen med mannen din, så du maksimalt blir borte 6 mnd.

Diskriminering på grunnlag av graviditet er ikke lov i Norge.

Anonymous poster hash: 843a6...95f

[Gjest Wei Wei]

Minst et år og så kan man gå neste 8 mnd gravid også.

Du vet ikke hvordan kroppen skal reagere på graviditet. Hva om du må sykemeldes fra starten?

Det er bedre å bruke et år på å bli kjent med rutinene og hvordan arbeidsåret er strukturert for å kunne trygt forlate arbeidsplassen litt.

[Nautika]

Syns at man burde ha jobbet noen måneder før man blir gravid, så man hatt vært i jobben i rundt ett år før man går ut i permisjon.

Selv har vi nettopp begynt prøvingen etter at jeg har jobbet i 10 mnd, så da har jeg jobbet rundt halvannet år før jeg går ut i permisjon hvis det klaffer med en gang. Har litt dårlig samvittighet for det, men jeg velger å prioritere familie over jobb. Det hadde sikkert vært lurt å bli mer selvstendig på jobb før jeg går ut i permisjon, men jeg tør ikke utsette prøving i tilfelle vi bruker lang tid

[AnonymBruker]

Ja er litt det om det tar lang tid.. Men dere som mener to år, mener dere to år i jobben til vi begynner å prøve eller to år i jobben til man går ut i permisjon? Har hatt lyst på barn i mange år, men har ventet på grunn av studiene. Høres så uendelig lenge ut å vente i enda to år for så å gå gravid i 9 mnd. Da blir det fort enda tre år til det blir barn. Og det hvis man er heldig å blor gravid med en gang.. Kan legge til at jeg er 27 år!

Anonymous poster hash: dd175...0b0

[Gjest Gjest_Lindiana]

Jeg synes det er viktig å opparbeide seg tillit fra både kolleger og sjef før man bare forsvinner ut av jobben i permisjoner et par måneder etter at man blir ansatt. Av erfaring vil det bygge opp mange ufine meninger om "snylting" og "unnasluntring" om den som bare blir ansatt for så å bli gravid og ikke være tilstede på en jobb de har blitt ansatt til. Det vil jo gjøre det tøffere for deg når du kommer tilbake i jobb og alle ser på deg som en som bare er ute etter lønna og ikke er interessert i å gjøre jobben. I tillegg vil det jo sette større press på sjefen som må ut i nok en runde med utlysninger, intervjuer og ansettelser, og det er de jo ikke nødvendigvis like positivt innstilt for.

1 år er i mine øyne et absolutt minimum. I allefall halvannet til to år.

Det er viktig å tenke på at svangerskapet i seg selv også kan bli tøft og at du kan trenge å bli sykemeldt i tillegg.

Endret 15. mai 2014 av Lindiana

[AnonymBruker]

Ikke for å stjele tråden, men hva med når man har et barn fra før og starter i ny jobb? Jeg har jobbet på samme sted siden jeg var ferdig utdannet for fire år siden, nå måtte jeg finne en ny jobb siden det stedet jeg jobbet skulle avvikles. Jeg begynner i august og vi har planlagt for lengst at vi skal prøve på nr to i november. Er dette dumt? Hadde et dårlig svangerskap med br 1 så mulig jeg blir sykmeldt for en periode med nr 2 også.

Anonymous poster hash: 6566a...50c

[AnonymBruker]

Ikke for å stjele tråden, men hva med når man har et barn fra før og starter i ny jobb? Jeg har jobbet på samme sted siden jeg var ferdig utdannet for fire år siden, nå måtte jeg finne en ny jobb siden det stedet jeg jobbet skulle avvikles. Jeg begynner i august og vi har planlagt for lengst at vi skal prøve på nr to i november. Er dette dumt? Hadde et dårlig svangerskap med br 1 så mulig jeg blir sykmeldt for en periode med nr 2 også.

Anonymous poster hash: 6566a...50c

Hva har det å si at du har barn fra før??

Jeg mener fortsatt det samme som skrevet over. Jobbe minst ett år før man begynner å prøve.

Anonymous poster hash: 8dc51...b4a

[AnonymBruker]

Hva hvis man har jobbet i bedriften i 1.5 år på midlertidig kontrakt, men så får fast. Bør man vente da også?

Anonymous poster hash: bb105...a30

[juliane]

Jeg mener absolutt man bør vente en god stund, men akkurat hvor lenge kommer an på flere ting.

- Alder: TS er 27 år, selv om du har hatt lyst på barn en stund er det ingenting som skulle tilsi at det blir noe vanskeligere for deg å bli gravid om seks måneder eller et år. Hadde du vært 37 hadde klokka tikka mye raskere, og det hadde nok vært mer forståelig at du startet prøvingen etter 3-4 mnd.

- Type stilling: Er du en av mange som utfører samme type jobb, eller har du en stilling der du er den eneste som utfører dine arbeidsoppgaver? Hvis du enkelt kan erstattes med en annen førskolelærer/sykepleier/revisor som lett kan ta over dine arbeidsoppgaver vil jeg si at du ikke trenger å vente like lenge som hvis du har en stilling som krever mye opplæring og der de må hente inn en vikar spesielt for din stilling.

Jeg ville i alle fall ha ventet et halvt år før jeg startet prøvingen. Da går det fort nesten et år før du forteller arbeidsgiveren om graviditeten, og halvannet år før permisjon. Innen den tid har du nok kommet godt inn i både arbeidsoppgaver og miljø.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke brydd meg om arbeidsgiver (jobber selv i kommunen og vi blir aldri tatt hensyn til)

Men jeg hadde tenkt mer på at det er lurt å få litt jobberfaring før du forsvinner 6-12 mnd, kanskje mer også om du blir sykemeldt i lengre perioder. Det kan være vanskelig å komme tilbake etter ett år hvis du aldri kom skikkelig inn i arbeidsoppgavene dine. Da er det ikke så fristende og starte enda en ny opplæringsperiode.

Anonymous poster hash: 7e860...694

[Aomame]

Jeg begynte prøvingen et par måneder etter at jeg startet i jobben min. Kommer til å ha jobbet rett i overkant av et år når jeg går ut i permisjon. Har ikke dårlig samvittighet for det. Nå har jobben min et sterkt overforbruk av midlertidige kontrakter, og jeg går nå på den tredje kontrakten siden jeg begynte. Så jeg føler ikke den veldig sterke forpliktelsen til arbeidsgiveren min når de ikke gidder å forplikte seg til meg som arbeidstaker. Mulig jeg hadde følt det annerledes om jeg var ansatt fast. Jeg synes likevel at hensynet til arbeidsgiver ikke bør være det sentrale, selv om jeg også hadde tatt det med i den totale vurderingen.

[Snartvoksen]

Må huske at det faktisk er sånn verden går framover- vi kvinner får barn. Sånn er det bare:)

[Millimani]

Mange kvinner får barn, det er helt naturlig. Å vente to år er da unødvendig, for alt du vet er det jo ikke sikkert at du er i bedriften i to år en gang Jeg kjenner til flere som har blitt gravide kort tid etter at de fikk seg ny jobb, noen av disse også i helt nye bedrifter. Ikke noe problem egentlig, men noen arbeidsgivere er ikke som andre. Det vet man aldri?

Min bestevenninne ble ansatt som assisterende sjef i ny bedrift, og var blitt uplanlagt gravid kort tid før ansettelsen. Hun oppdaga ikke graviditeten før etter at den nye bedriften hadde åpna. Bedriften svarte med å opprette en ekstra stilling som assisterende sjef, og nærmest å ta for gitt at forholdet mellom venninna mi og samboeren hennes kom til å ta slutt på grunn av det uplanlagte barnet.

[AnonymBruker]

Må huske at det faktisk er sånn verden går framover- vi kvinner får barn. Sånn er det bare:)

Jeg vil si det er for egen del at man bør jobbe lenger. Hvis man har lyst til å få en karriere et sted vel og merke.

Anonymous poster hash: 8dc51...b4a

[Gjest Gjest_Lindiana]

Mange kvinner får barn, det er helt naturlig. Å vente to år er da unødvendig, for alt du vet er det jo ikke sikkert at du er i bedriften i to år en gang

I såfall vil det si at framtidsutsiktene er veldig usikre og å planlegge barn kanskje ikke burde være den første prioriteten.