Slettet

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi

[AnonymBruker]

Huff.... Jeg hadde vært såpass skuffa at jeg hadde lurt på om han noen gang kom til å ville? Holder han deg på gress?

Anonymous poster hash: e4110...50c

[Crobern]

Hvorfor mener han at dere skal begynne med prevensjon igjen? Jeg ser du skriver at han ikke har noen spesiell grunn, men da hadde jeg spurt han igjen. Det må vel være en grunn?

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi

[AnonymBruker]

Du må tenke på deg selv her. Hva ønsker du deg mest, denne mannen eller et barn til?

Og, du må ta avgjørelsen og ikke vente flere år til og så skylde på ham for at du ikke gikk. Han virker nå klar på at han vil tilbake på prevensjon, seriøs samtale ikveld.

Anonymous poster hash: e4110...50c

[Gjest Vevila]

Jeg hadde i allefall forlangt at han fikk stå for prevensjonen fremover. Det at han trekker seg kan vel være at han er litt redd. Jeg ville satt meg ned og hatt en skikkelig samtale uten anklager om hvorfor han plutselig trekker seg og hva han ser for seg framover.

[Harlekin]

I det minste bør han sørge for prevensjonen når det er han som vil utsette prøvingen. Jeg synes ikke du skal la deg presse til å sette inn spiral igjen når du ikke vil.

Kan han ha fått kalde føtter, siden han plutselig har ombestemt seg? At han føler at han trenger litt tid på seg for å venne seg til tanken på et nytt barn? Jeg tror dere må ta dere en skikkelig prat, det skylder han deg når han kommer med denne "bomben" helt utav det blå.

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi

[AnonymBruker]

Syns det høres ut som om han har fått kalde føtter jeg..

Det er en stor og skummel avgjørelse, så skjønner at han kan synes at det er en Big deal.

Snakk ordentlig sammen, så blir han helt sikkert roligere igjen

Anonymous poster hash: 7cb34...6e3

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi

[Harlekin]

Selv om jeg skjønner at det er mulig å få kalde føtter, det har jeg fått selv, så er det ikke realt mot deg at han ombestemmer seg til stadighet. Det er veldig slitsomt å hele tiden skulle lure på om mannen angrer seg. Derfor må dere snakke sammen og du må få frem ditt synspunkt, poengere at dere ikke har allverdens tid, og si at du vil ha barn og ikke vil måtte angre på at dere ventet til det var for sent. Så får han forklare hva han egentlig nøler etter og hva som er problemet.

Hold deg oppe, TS, lykke til med samtalen!

[AnonymBruker]

Si det du skriver her. At du skjønner at det er en stor avgjørelse osv, men at nå vil du faktisk ha et svar og en seriøs avgjørelse.

Anonymous poster hash: 7cb34...6e3

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi

[AnonymBruker]

Han er jo mannen min, han er den jeg vil dele livet mitt med. Han har sagt hele tiden at han vil ha felles barn, bare ikke nå. Jeg vil ikke ha barn for enhver pris med hvem som helst, jeg vil ha en familie sammen med min mann. Jeg skjønner hva du mener, AB, jeg gjør jo det. Samtidig har han aldri sagt at han ikke vil, han bare utsetter og utsetter og utsetter. Det vil aldri være hans skyld at jeg ikke gikk, det vil kun være min egen. Men det vil være hans skyld at jeg ikke får flere barn om han fortsetter å utsette dette, fordi jeg ikke kommer til å forlate ham. Han er jo mannen min, man forlater jo ikke et stabilt og godt forhold så lett. Vi har barn som bor her hos oss, vi er en familie, og jeg kan ikke tenke meg å bryte opp alt dette.

Seriøs samtale, ja. Det er nok nødvendig. Selv om jeg regner med han blir leeeeenge på trening i kveld i håp om at jeg har lagt meg når han kommer hjem.

Huff.. Vanskelig situasjon. Det som må til er jo at dere prater sammen, eller skal jeg si, han må prate om dette. Som du sier, han er mannen din, dette er et samtale om familie og fremtid. Har du spurt am hvorfor han ikke vil snakke om det? Har du vist ham at du virkelig er trist nå? Forstår han det eller gjemmer du det bort? Det er lett å sitte for seg selv når man har uenighet/krangel, og man må ofte svelge stoltheten og si at nei, nå må vi prate. Vi kan ikke ignorere temaet. Han kan ikke ignorere det.

Anonymous poster hash: e4110...50c

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi

[AnonymBruker]

Skjønner. Med fare for at han blir irritert så må du jo nesten spørre hva det er som gjør at ha vil vente og vente. Du sa begynnelsen sv 30årene, men om man skal dra det langt så vet man ikke hvor lang tid det kan ta, og også med større risiko for ting jo eldre man er, som kvinne. Jeg sier ikke dette til deg som at du ikke vet for det gjør du jo helt sikkert, men jeg mener du kan fortelle ham det. Er han redd for omveltningen med baby i hus, hvordan feriene blir, nattesøvn? Er han glad i det komfortable livet dere har nå?

Jeg hadde også spurt ham om han synes det han gjør er realt ovenfor deg. Du gleder deg og plutselig ombestemmer han seg igjen og igjen. Spør hva som vil være annerledes ved å vente et år med å begynne å prøve? Hva er da forandret, utenom at dere er et år eldre begge to?

Anonymous poster hash: e4110...50c

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi

[AnonymBruker]

Høres ut på meg som han ikke vil ha barn, men er for feig til å innrømme det.

Veldig dårlig gjort av ham.

Anonymous poster hash: bfe35...f03

[Gjest Snuttepi]

Slettet

Endret 3. oktober 2014 av Snuttepi