Voksen med ungdomsproblemer

[AnonymBruker]

Dette føler jeg jeg er helt alene om.

Jeg sliter med mange ting, bl.a. Selvskading og spisevegring. Dette er noe som har oppstått i voksen alder. Oppveksten har vært helt OK uten noen store psykiske plager.

I voksen alder har jeg hatt to runder med angst/depresjon, men først nå som godt voksen har disse "ungdomsproblemene" dukket opp.

Finnes det noen andre voksne som sliter med det samme? Som symptomene i form av selvskading og spisevegring har debutert i voksen alder. Evt noen som ikke har "vokst det av seg"?

Opplever dette som ekstra tabu.

Anonymous poster hash: 1b2e7...98d

[AnonymBruker]

jeg vil overhode ikke kalle dette for ungdomsproblemer. psykiske plager kan inntre i hvilken som helst alder. det er kanskje ikke så veldig mange voksne som starter med selvskading i voksen alder. men det viser kanskje bare hvor lite folk vet om det.

nå vet ikke jeg hva du definerer som voksen. men skal en se på den store sammenhengen, så er jo alle over 18 år voksne. og jeg vet om flere voksne som sliter med psyken. også i form av selvskading. jeg er jo selv, etter alt å regne voksen (selv om jeg bare er noen å 20). og jeg sliter med selvskading og masse slik.

om du ikke allerede har noen å snakke med. vil jeg anbefale deg å snakke med fastlegen og få hjelp. for du burde ikke ha det så vanskelig uten å få hjelp. og om du er 15 eller 40 år. har ingenting å si for om du bør skaffe hjelp. jo tidligere du får hjelp, jo lettere er det for deg å komme deg ovenpå igjen.

Anonymous poster hash: 6e008...377

[Gjest Blomst83]

Det der er overhode ikke ungdomsproblemer.Er selv 31 og har anoreksi.Det kom ikke i voksenalder,men det er der fremdeles.Og bare så det er sagt det er ikke noe man vokser av seg.Selvskading holdt jeg på med frem til jeg var 22.

[Minisara6]

Med voksen mener jeg nærmere 40 enn 20.

Når problemene debuterte altså.

[Gjest Blomst83]

Med voksen mener jeg nærmere 40 enn 20.

Når problemene debuterte altså.

Nå skrev du selv evt ikke vokst av seg,og i mine øyne betyr det at man fikk det når man var yngre, men fremdeles har det. Og når du skriver voksen så vil jeg se på en 30 åring som voksen(og i terorien er vel enn på 30 like nærme 40 som 20),så et lite tips til neste gang er å spesifisere ltt bedre i hi hva du er ute etter

[Minisara6]

Nå skrev du selv evt ikke vokst av seg,og i mine øyne betyr det at man fikk det når man var yngre, men fremdeles har det. Og når du skriver voksen så vil jeg se på en 30 åring som voksen(og i terorien er vel enn på 30 like nærme 40 som 20),så et lite tips til neste gang er å spesifisere ltt bedre i hi hva du er ute etter

Oj, hva skjedde nå?

Personen som svarte før deg lurte på hva jeg definerte som voksen. Derav svaret.

Og jeg har ikke skrevet at jeg ikke ville høre om de som hadde hatt problemet fra de var unge.

Beklager om jeg fikk deg til å føle seg såret. Jeg er virkelig lei meg, ikke det jeg ønsket.

Takk for svar begge to.

[Gjest Blomst83]

Oj, hva skjedde nå?

Personen som svarte før deg lurte på hva jeg definerte som voksen. Derav svaret.

Og jeg har ikke skrevet at jeg ikke ville høre om de som hadde hatt problemet fra de var unge.

Beklager om jeg fikk deg til å føle seg såret. Jeg er virkelig lei meg, ikke det jeg ønsket.

Takk for svar begge to.

Du såret meg langt i fra.Jeg bare trodde du svarte meg siden det var rett under mitt,og det var det jeg svarte ut i fra

[Minisara6]

Det var godt å høre.

Men opplever du noen gang å møte en holdning om at dette er du for gammel til?

[Gjest Blomst83]

Det var godt å høre.

Men opplever du noen gang å møte en holdning om at dette er du for gammel til?

Nei overhodet ikke! Jeg har vært syk siden jeg var 12 så dette er noe alle er vandt med. Detter er ikke en sykdom som er forbeholdt barn/unge.Jeg har vært innlagt med damer i 40 årene,og en som var over 60.

[AnonymBruker]

Jeg vet at moren min har vært selvskader de siste årene, selv om hun prøver å skjule det.

Anonymous poster hash: 51089...e69

[AnonymBruker]

Du burde slutte å omtale det som ungdomsproblemer, ikke minst ovenfor deg selv. Du risikerer å sette deg selv i en sinnstilstand der du undervurderer deg selv og ikke tar de psykiske plagene alvorlig.

Anonymous poster hash: 9b0c9...835

[Minisara6]

Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne ved å kalle det ungdomsproblemer. Men et kjapt søk på nettet på selvskading gir ingen treff på noe som tilsier at dette er noe voksne tyr til. Ulike spiseforstyrrelser er nok mer vanlig i voksen alder.

I hjelpeapparatet hører jeg ofte; er dette noe du har gjort tidligere i livet? Virkelig ikke?

Føler vantro...

[Gjest Blomst83]

Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne ved å kalle det ungdomsproblemer. Men et kjapt søk på nettet på selvskading gir ingen treff på noe som tilsier at dette er noe voksne tyr til. Ulike spiseforstyrrelser er nok mer vanlig i voksen alder.

I hjelpeapparatet hører jeg ofte; er dette noe du har gjort tidligere i livet? Virkelig ikke?

Føler vantro...

Nå skal ikke jeg utale meg om hvor "vanlig" det er å begynne med selvskading i voksen alder,men jeg vet om mange godt voksne som driver/har holdt på med selvskading.

[AnonymBruker]

Det er nok vanlig at problemene man får i ungdommen kan fortsette i voksen alder. Men hos deg har de sikkert ligget latent, og så manifistert seg senere. Det er jo like alvorlig uansett. Det viktige er jo å se hva selvskadingen skyldes, for skadingen i seg selv er kun et symptom. Kan du ha borderline personlighetsforstyrrelse, for eksempel? Jeg fikk denne diagnosen i voksen alder, men hadde hatt den hele livet uten at noen oppdaget det.

Anonymous poster hash: cecaa...a0b

[Minisara6]

Kan det være at man på en måte går tilbake til da man var ungdom, på en måte.

At både tanker, følelser, oppførsel og problemer blir til en ungdom. At jeg blir en ungdom. Eller at en ungdom liksom overtar meg?

Noen ganger oppleves det som jeg ikke er meg selv, men er en annen, mye yngre, og annerledes. Ikke sånn jeg var som ungdom selv, men en helt annen.

Gir det noe mening?

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt på sykehus og ved siden av meg lå en (sansynligvis) pensjonert dame, som hadde tatt overdose på tabletter. Jeg var 23 og hadde gjort det samme. Trodde faktisk ikke det skjedde i så høy alder, men jeg vil ikke kalle det for "ungdomsproblemer".

Ikke skam deg

Anonymous poster hash: 4d8ba...24d

[AnonymBruker]

Jeg var innlagt på sykehus og ved siden av meg lå en (sansynligvis) pensjonert dame, som hadde tatt overdose på tabletter. Jeg var 23 og hadde gjort det samme. Trodde faktisk ikke det skjedde i så høy alder, men jeg vil ikke kalle det for "ungdomsproblemer". Ikke skam deg Anonymous poster hash: 4d8ba...24d

Mange i høy alder ønsker også å ta selvmord når livet blir for vanskelig. Ingen aldersgrense for det. Mange eldre dør av det også, men det blir fortiet. Det er synd selvmord og selvmordsforsøk skal være så skambelagt.

Anonymous poster hash: cecaa...a0b

[pantora]

Du er jo med på å stigmatisere og tabulegge det ved å selv kalle det "ungdomsproblemer" og bruke uttrykk som "vokse det av seg".

[Minisara6]

Jeg er klar over det.

Jeg er full av fordommer og stigma i forhold til meg selv og mine problemer, men også i forhold til psykisk sykdom generelt.

Gjør meg ikke til noe bra menneske og gjør heller ikke at jeg klarer å angripe egne utfordringer.

[AnonymBruker]

Jeg er klar over det.

Jeg er full av fordommer og stigma i forhold til meg selv og mine problemer, men også i forhold til psykisk sykdom generelt.

Gjør meg ikke til noe bra menneske og gjør heller ikke at jeg klarer å angripe egne utfordringer.

Derfor tror jeg du hadde hatt mye å vinne på å forsøke å legge de fordommene vekk og tillate deg selv å søke hjelp.

Anonymous poster hash: cecaa...a0b