Jeg tør ikke spørre om hjelp

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje jeg trenger hjelp.

Jeg føler alt er så tungt. Jeg har ikke overskudd til noe som helst selv om livet mitt ikke er travlere enn andres, likevel føler jeg at jeg ikke strekker til for noe. Jeg klarer ikke å møte alle forventningene folk har til meg fra alle kanter.

Absolutt alt føles som et ork. Innsiden av hodet mitt er et mørkt og dystert sted, og jeg gjør mye for å distrahere meg fra å tilbringe for mye tid der, men ens eget hode følger jo med en.

Det er ok dager og dårlige dager. På ok dager blir jeg flau over å tenke på hvordan jeg har det på dårlige dager. Jeg vil ikke erkjenne den personen. Men dette er en dårlig dag.

Jeg er redd for å spørre om hjelp. Jeg vet ikke hvem jeg skal spørre. Jeg er redd for hva som skjer etterpå. Om jeg blir satt på vent av verden eller om alt vil fortsette som før mens andre ser annerledes på meg, jeg er redd for å få et stempel på meg som aldri går vekk. Jeg er redd kjæresten min ikke skal takle det hvis jeg innrømmer til andre enn meg selv på en dårlig dag at ikke alt er bra og gå fra meg. Jeg er redd for den dagen noen spør hvordan det går og jeg ikke lenger klarer å svare at alt er fint. Jeg er så sliten av å være alltid sliten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg tror kanskje jeg trenger hjelp.

Anonymous poster hash: cf8e7...9f0

[AnonymBruker]

Du er ikke alene!

Anonymous poster hash: afabf...c70

[Crobern]

Prat med fastlegen din. Om du synes det er vanskelig å si noe, så print ut det du har skrevet her. La h*n få lese det.