foretrekker besteforeldrene bestandig?

[AnonymBruker]

Noen flere som opplever dette?

Mitt barn kjenner sine besteforeldre godt da vi har bodd nære de hele deres liv. (Har ikke vært barnevakt nye, men vi har alle vært der eller hatt besøk av de mye)

Og når vi nå når minstemann er 2 år er på besøk så vil særlig minstemann kun at bestemor og bestefar skal gjøre ting. Feis sitte ved siden av, trille i vogn, skifte bleie osv.

Er dette normalt?

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[AnonymBruker]

sånn er mine tantebarn med moren min også, men gjett hvem de løper til om de har slått seg da.... Det er mamma!

Anonymous poster hash: 49f14...c40

[AnonymBruker]

sånn er mine tantebarn med moren min også, men gjett hvem de løper til om de har slått seg da.... Det er mamma!

Anonymous poster hash: 49f14...c40

Tenker du på sin egen mor eller din mor de løper til?

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[AnonymBruker]

Ja, helt normalt.

Hvordan det? Blir du sjalu?

Anonymous poster hash: ecd5d...222

[AnonymBruker]

Ja, helt normalt.

Hvordan det? Blir du sjalu?

Anonymous poster hash: ecd5d...222

Ikke akkurat, men i noen situasjoner begynner jeg å lure på om kanskje det ikke er så normalt. At jeg kanskje har sviktet en plass..

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[AnonymBruker]

Tenker du på sin egen mor eller din mor de løper til?

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

deres mor, de går ikke til bestemoren sin, hvis de skal ha trøst, og moren er der...

Anonymous poster hash: 49f14...c40

[AnonymBruker]

deres mor, de går ikke til bestemoren sin, hvis de skal ha trøst, og moren er der...

Anonymous poster hash: 49f14...c40

Akkurat i den situasjonen tror jeg ikke at jeg har tenkt over hvem de går til. Antageligvis den som er nærmest? Men stort sett meg tror jeg..

Men er det unormalt at de søker trøst hos bestemor/bestefar hvis de har slått seg og de står nærmest?

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[Hypnotica]

TS, barn er gjerne veldig beundrende ovenfor besteforeldre fordi de vanligvis "alltid" fremstår som blide og kjærlige med en godteripose på lur

Foreldrene ser barnet oftere, og både sur, lei seg, blid, krevende, setter grenser, kjefter osv. Med andre ord; ikke så stas når man har den blide bestemoren der.

Eller mener du selv at du kan ha gjort mer alvorige ting som gjør ungene dine mer glad i besteforeldrene?

[AnonymBruker]

TS, barn er gjerne veldig beundrende ovenfor besteforeldre fordi de vanligvis "alltid" fremstår som blide og kjærlige med en godteripose på lur

Foreldrene ser barnet oftere, og både sur, lei seg, blid, krevende, setter grenser, kjefter osv. Med andre ord; ikke så stas når man har den blide bestemoren der.

Eller mener du selv at du kan ha gjort mer alvorige ting som gjør ungene dine mer glad i besteforeldrene?

Nei, jeg tror da ikke det?

Men jeg føler selv at de kanskje foretrekker bestemor/bestefar og at jeg har gjort ting på feil måte.

Jeg har aldri slått, sparket, ristet eller andre måter vært voldelig eller slem, hvis det var det du tenkte på?

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[AnonymBruker]

TS, barn er gjerne veldig beundrende ovenfor besteforeldre fordi de vanligvis "alltid" fremstår som blide og kjærlige med en godteripose på lur

Foreldrene ser barnet oftere, og både sur, lei seg, blid, krevende, setter grenser, kjefter osv. Med andre ord; ikke så stas når man har den blide bestemoren der.

Eller mener du selv at du kan ha gjort mer alvorige ting som gjør ungene dine mer glad i besteforeldrene?

Altså, barna kommer til meg og koser når de er slitne og de oppsøker også meg.

De har jo bodd oppå besteforeldrene hele sitt liv, så er jo normalt at de er trygge på dem. Og jeg synes det er veldig positivt at de har et så godt og nært forhold, da vi ikke har så stor familie og at de andre besteforeldrene ikke er spesielt interessert, så er det godt og vite at de har noen andre enn mamma og pappa de er trygge på.

Og det er veldig sjeldent at jeg tenker noe over dette, da jeg som liten hadde god kontakt med mine besteforeldre og hadde mye glede av dem. Men innimellom så er det situasjoner som oppstår der de tydelig vil at besteforeldrene skal gjøre noe, der jeg tar meg i å lure på om jeg kanskje ikke er en bra nok mor.

Ja, jeg kna jo bli sinte på de hvis de gjøre kom,og innimellom så kan jeg være irritabel og mer enn en gang hver dag sier jeg jo nei til ting de vil (feks en kjeks, is osv). Mot jeg har tatt tak barnet og løftet det da det selv nekter å sette seg inn i bilen og bare vræler.

Kanskje jeg bare er litt sår nå for tiden, fordi trassalderen er her og at innimellom så kan vanlige hverdagslige gjøremål bli en evig kamp (skifte bleie, vaske hender, ha på klær, ha av klær, ta på sko, sette seg i bile osv) så føler jeg er mer i en evig kamp og at jeg da blir mer irritabel.

Huff, jeg lurer innimellom på om jeg burde blitt mor. Elsker barna over alt, men etter en tøff oppvekst så Lurer jeg ofte på om jeg kanskje ikke er en god nok mor.

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[AnonymBruker]

Er det ingen som har samme erfaring?fikk litt vondt inni meg da noen spurte om jeg kanskje har gjort noe alvorlig for at barna er mer glad i besteforeldrene.

Ts

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[Kattugla]

Er det ingen som har samme erfaring?fikk litt vondt inni meg da noen spurte om jeg kanskje har gjort noe alvorlig for at barna er mer glad i besteforeldrene.

Ts

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

Jeg tror ikke at dette handler om at du ikke er god nok mor, tvert i mot, det er nok nettop fordi du er en god mor som setter grenser og ikke lar barna styre showet. De virker trygge på deg, og synes sikkert bare det er stas med besteforeldrene som er der utelukkende for kos (og som i motsetning til deg og far, er ikke er der for å sette grenser). Helt normalt og ikke noe du bør føle deg bekymret over, de er nok mer enn klar over hvem som er mammaen deres 😊

[Vera Vinge]

Men dette handler jo ikke om at barnet er mer glad i besteforeldrene. Dette høres helt vanlig ut. Husker det fra jeg var barn selv, at det var ekstra stas med besteforeldrene, og vår 2-åring er også sånn.

Det er kanskje ikke så rart at du tenker over en del ting rundt din rolle som mor etter en tøff oppvekst, men det er jo et godt tegn at du reflekterer rundt dette. Du kan jo være en veldig god mor for dine barn selv om foreldrene dine ikke klarte å være det for deg (om så var tilfellet).

[Ylva Virvla]

Da vi var på hytta i påsken, ville jenta mi på to at farmor skulle pusse tenner og skifte bleie. Synes bare det er koselig og ser at farmor blir glad, nesten rørt. Veldig normalt!

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar!

Er godt og få høre fra andre at dette er normalt, når man selv spinner rundt på tanker som ikke nødvendigvis er så positive.

Jeg hadde ikke noe særlig god oppvekst, og er livredd for å ikke strekke til som mor. Så hver gang jeg blir sint eller er irritabel, så er samvittigheten min svart. Og jeg tenker at jeg burde virkelig klare å være en mor uten å bruke kjeft eller måtte bare han sskrikends i bil/på badet osv.

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[Schadenfreude]

Poden får knapt revet seg løs fra besteforeldrene når de er her. Og han snakker MASSE om dem. Stort sett syns jeg det er helt supert, selv om det kan være litt sårt hvis jeg har sett lite til ham den dagen selv. Han er snart to.

Når det bare er mannen og jeg her så er poden mest på mannen fordi han leker så mye med ungen. Men enkelte ting er det bedre at mamma gjør.

Innimellom føler jeg på den usikkerheten, men prøver å slå meg til ro med at han er trygg på meg og vet at jeg er der.

[AnonymBruker]

Er det ingen som har samme erfaring?fikk litt vondt inni meg da noen spurte om jeg kanskje har gjort noe alvorlig for at barna er mer glad i besteforeldrene.

Ts

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

Min nevø er fire og han er veldig opptatt av bestefar. Når han kommer på besøk så glemmer han mor, far, bestemor og tante bare for å løpe i hælene til bestefar som en liten hund. Han har vært sånn så lenge jeg kan huske og jeg tror det er helt normalt:) Bestefar har alltid smil og masser av tid til overs og leker med han hele tiden og er sjelden streng. Er det ikke bra at barna trives Med besteforeldre da?

Anonymous poster hash: 41be3...bb1

[Version 2.0]

Akkurat i den situasjonen tror jeg ikke at jeg har tenkt over hvem de går til. Antageligvis den som er nærmest? Men stort sett meg tror jeg..

Men er det unormalt at de søker trøst hos bestemor/bestefar hvis de har slått seg og de står nærmest?

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

Ja, det er unormalt.

[AnonymBruker]

Ja, det er unormalt.

Er det unormalt at de lar seg trøste av besteforeldrene hvis de står nærmere enn meg?

Hmmm. ..

Jeg har som sagt aldri tenkt over det, men det skal jeg gjøre neste gang. Nå er det evigheter siden han slo seg hos sine besteforeldre når jeg har vært med som jeg husker.

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[Version 2.0]

Er det unormalt at de lar seg trøste av besteforeldrene hvis de står nærmere enn meg?

Hmmm. ..

Jeg har som sagt aldri tenkt over det, men det skal jeg gjøre neste gang. Nå er det evigheter siden han slo seg hos sine besteforeldre når jeg har vært med som jeg husker.

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

Det betyr imidlertid ikke at du nødvendigvis er en dårlig mamma. Det har hverken jeg eller noen andre grunnlag til å uttale seg om, siden vi ikke kjenner deg eller barna dine. Men det er veldig vanlig at barn kommer til mor eller far når de slår seg, dersom mor eller far er til stede.