foretrekker besteforeldrene bestandig?

[AnonymBruker]

Det betyr imidlertid ikke at du nødvendigvis er en dårlig mamma. Det har hverken jeg eller noen andre grunnlag til å uttale seg om, siden vi ikke kjenner deg eller barna dine. Men det er veldig vanlig at barn kommer til mor eller far når de slår seg, dersom mor eller far er til stede.

Nei, mulig det. Det har jeg bare aldri tenkt over. Altså, generelt når det gjelder alle barn, men jeg kan ikke huske sist han skadet seg mens vi sist var samlet alle sammen, så jeg har aldri tenkt over dette da det har skjedd.

Men jeg skal gjøre det neste gang.

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[Schadenfreude]

Det betyr imidlertid ikke at du nødvendigvis er en dårlig mamma. Det har hverken jeg eller noen andre grunnlag til å uttale seg om, siden vi ikke kjenner deg eller barna dine. Men det er veldig vanlig at barn kommer til mor eller far når de slår seg, dersom mor eller far er til stede.

Hva er det for vås du serverer en allerede usikker TS? Hvem sier at det er unormalt at en unge lar seg trøste av andre enn mor, dersom de er nærmere?

TS: toåringen min søker trøst både hos besteforeldre og andre voksne han er trygg på hvis det er snakk om en liten au som bare trenger å blåses litt på eller noe man kan få sympati for. Og jeg ser ikke på det som unormalt i det hele tatt.

Hvis han derimot er veldig lei seg, sint eller hysterisk for noe er det mamma for alle pengene. Så sant jeg er i nærheten, altså.

Heldigvis skjer sistnevnte veldig sjelden, det er oftest bare små uhell, snubling osv som skjer.

Ungen din høres helt normal ut, TS.

Endret 28. april 2014 av Schadenfreude

[AnonymBruker]

Hva er det for vås du serverer en allerede usikker TS? Hvem sier at det er unormalt at en unge lar seg trøste av andre enn mor, dersom de er nærmere?

TS: toåringen min søker trøst både hos besteforeldre og andre voksne han er trygg på hvis det er snakk om en liten au som bare trenger å blåses litt på eller noe man kan få sympati for. Og jeg ser ikke på det som unormalt i det hele tatt.

Hvis han derimot er veldig lei seg, sint eller hysterisk for noe er det mamma for alle pengene. Så sant jeg er i nærheten, altså.

Heldigvis skjer sistnevnte veldig sjelden, det er oftest bare små uhell, snubling osv som skjer.

Ungen din høres helt normal ut, TS.

Tusen takk for svar!

Anonymous poster hash: ad73d...8ce

[Vera Vinge]

Min gutt kan også gå til den nærmeste besteforelderen dersom han slår seg litt. Dette gjelder vel og merke de besteforeldrene han kjenner best. Ved de større fallene har han villet til meg eller faren.

[AnonymBruker]

Jeg tenker du er heldig siden barnet har så godt forhold til besteforeldrene. Jeg regner med at også du har et godt forhold til barnets besteforeldre? Dette merker barn og er bare positivt. Jeg er tante til 4 barn. Jeg har veldig godt forhold til de 4 barna, men spesielt jenta på 5 år har vært tantejente siden hun var baby. Fremdeles kommer hun til meg dersom jeg er til stede. Da hun var 2-3 år var det bare jeg som fikk skifte bleie, legge henne, lage mat og mye mer. Jeg er mye sammen med alle barna, det vil si flere ganger i uka og i ferier. Hele familien bare smiler når 5 åringen bare skal til meg, blir lei seg når jeg skal reise hjem, vil sove hos meg og vil bo hos meg. Jenta har verdens snilleste foreldre, men likevel har vi ett spesielt bånd hvis man kan si det på den måten. Likevel er foreldrene best når hun er syk. Jeg tenker dette er helt normalt (og veldig hyggelig for tante) og slettes ikke betyr at hun virkelig ville bodd hos meg dersom det var en reell mulighet. Det er bare ord som kommer fra en 5 åring med en veldig snill tante.

Anonymous poster hash: b9a40...d81

[GammelKaktus]

Jeg har en liten gutt på 2, og han er veldig glad i tanten sin. Leker med henne hele tiden når hun er hos oss, er ikke så interessert i meg da nei

Men han er sånn at etter 15 min eller noe i den duren så komme han å gir meg en kos, og hvis han faller og slår seg eller blir lei, så kommer han alltid løpende til meg og får trøst.

Hvis jeg ikke er i rommet, i dusjen eller noe så får han trøst av tanten og det går bra, men kommer til meg hvis jeg kommer, han foretrekker altså trøst fra meg. Noe som er normalt.

Han er vant med at det jeg som bytter bleie, gir mat osv. Så han har aldri sagt at han vil hun skal gjøre det, men det er min jobb så det gjør jeg. Er ikke noe hun kunne tenkt seg å gjøre heller...

Han kan godt gå å sette seg litt med henne å se tv, eller snakke osv... Men det er jo koselig.

Det er jo ikke rart at barna våre synes det er kjekkt med nære venner eller slektninger av oss da de som regel alltid er i strålende humør og alltid har tid til å sette seg ned å leke med de når de vil osv. Det betyr ikke at de foretrekker de foran oss. Jeg kan være rundt lillegutt hele tiden mens vi har besøk og han overser meg nesten, bortsett fra når han vil ha en liten kos eller mat, men forsvinner jeg på badet for å ta meg en dusj, så er han der med en gang for å konstatere at jeg er der, og så går han igjen

Men jeg vil ikke si at det er unormalt med ditt barn heller, barn er forskjellige, miljøet rundt er forskjellig. Jeg tror kanskje det er lett å over analysere når du ikke har hatt en god oppvekst selv, vi tenker over ting som andre folk ikke legger merke til engang...

I mitt tilfelle så er det jeg som er med lillegutt hele tiden, vi har aldri noen andre rundt oss over lang tid, og da er det ikke naturlig at de tar del i bleieskift eller mating, når jeg er der. Hadde jeg hatt skikkelige besteforeldre til sønnen min som var tilstede så hadde jeg kanskje hatt det som deg...

Jeg synes du virker som en mamma som tenker og reflekterer over forholdet til barnet ditt og det er et kjennetegn på en god mor

[AnonymBruker]

Jeg har en liten gutt på 2, og han er veldig glad i tanten sin. Leker med henne hele tiden når hun er hos oss, er ikke så interessert i meg da nei

Men han er sånn at etter 15 min eller noe i den duren så komme han å gir meg en kos, og hvis han faller og slår seg eller blir lei, så kommer han alltid løpende til meg og får trøst.

Hvis jeg ikke er i rommet, i dusjen eller noe så får han trøst av tanten og det går bra, men kommer til meg hvis jeg kommer, han foretrekker altså trøst fra meg. Noe som er normalt.

Han er vant med at det jeg som bytter bleie, gir mat osv. Så han har aldri sagt at han vil hun skal gjøre det, men det er min jobb så det gjør jeg. Er ikke noe hun kunne tenkt seg å gjøre heller...

Han kan godt gå å sette seg litt med henne å se tv, eller snakke osv... Men det er jo koselig.

Det er jo ikke rart at barna våre synes det er kjekkt med nære venner eller slektninger av oss da de som regel alltid er i strålende humør og alltid har tid til å sette seg ned å leke med de når de vil osv. Det betyr ikke at de foretrekker de foran oss. Jeg kan være rundt lillegutt hele tiden mens vi har besøk og han overser meg nesten, bortsett fra når han vil ha en liten kos eller mat, men forsvinner jeg på badet for å ta meg en dusj, så er han der med en gang for å konstatere at jeg er der, og så går han igjen

Men jeg vil ikke si at det er unormalt med ditt barn heller, barn er forskjellige, miljøet rundt er forskjellig. Jeg tror kanskje det er lett å over analysere når du ikke har hatt en god oppvekst selv, vi tenker over ting som andre folk ikke legger merke til engang...

I mitt tilfelle så er det jeg som er med lillegutt hele tiden, vi har aldri noen andre rundt oss over lang tid, og da er det ikke naturlig at de tar del i bleieskift eller mating, når jeg er der. Hadde jeg hatt skikkelige besteforeldre til sønnen min som var tilstede så hadde jeg kanskje hatt det som deg...

Jeg synes du virker som en mamma som tenker og reflekterer over forholdet til barnet ditt og det er et kjennetegn på en god mor

Tusen takk for oppmuntrende svar

Anonymous poster hash: ad73d...8ce