ReginaBT Skrevet 27. april 2014 #1 Del Skrevet 27. april 2014 Livet går ikke alltid som man ønsker, livet er uretferdig.. det er tungt å miste noen, jeg mista mitt barn i magen, det var tøft, jeg gråt og gråt i flere dager. det værste var å komme ut av sykehuset og se på de nybakte foreldene som var lykkelige sammen. var sint på alle, følte noen ganger at hvorfor fortjente de barn og ikke meg? er det normalt å tenke? bli mussunelige på venner som er gravide...blir litt forbanna på spessielt en som er russ og driver å henger ute og ikke jobber som skal ha barn, synes det er teit egentlig.. jeg snakket med en jeg kjenner, hu har 2 barn, eldste barnet er albino og andre er nesten blind på ene øye og ble født med hull i ganen. hu følte noe av det samma som meg, bare litt annderledes. hun gikk å så etter feil på andre barn, og hu var også sur på seg selv fordi hun gjør det..på en måte så er det normalt, tenker jeg. sorg er vannskelig jeg mistet en god venninne av kreft.. hun ble bare 16 år ! 7 dager senere mistet jeg bestefaren min på 17 mail.. jeg kjente en som tok livet sitt, hang seg rett og slett 18 år! en annen jeg kjenner fikk jeg høre dem fant død, jeg vet ikke noe mer og hvor han er nå..det er det ingen som vet av de jeg kjenner. en venninne av meg hadde en bror som døde av overdose kjæresten miste to bekjente fra utøya. hvil i fred <3 min kjære engle barn, mamma og pappa elsket deg så høyt, savnet er stort <3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. april 2014 #2 Del Skrevet 27. april 2014 Vet nøyaktig hvordan du har det. Har opplevd tunge sorger på kroppen jeg også. Mistet et barn i spontanabort. Hatt litt sykdom i familien. Mannen min var utro, og forlot meg til fordel for en annen, Jeg sliter fortsatt med sorg over det. Har to barn igjen, så skal ikke klage, men jeg har ikke hatt det enkelt, og har ikke fått det til slik jeg vil i livet jeg heller. Jeg og eksen prøvde å få flere barn uten å lykkes. Legene fant ikke en grunn til det. Etter at vi fikk to barn da jeg var i tenårene, men da han traff ny dame lykkes han, og da sa han at han savnet ikke meg i det hele tatt. Den stikker ennå, og er vond. Jeg forstår hvordan du har det. Jeg er sånn og. Jeg ser på alle andre som ser ut til å være kjempelykelige, også tenker jeg at sånn skulle jeg også hatt det. klem til deg! - Tenker på deg, og forstår dine følelser anngånde barnet du mistet. Sånnt er skikkelig vondt og urettferdig. Anonymous poster hash: eea13...a4f Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå