113 skjellte meg ut og slang på røret, tre ganger!

[Gjest Blubberella]

Fins et enkelt svar! VENTE....dør man var det ikke panikkangst og vedkommende hadde rett, overlever man var det atter engang panikkangst. Gevinsten med denne metoden er at man slipper å ringe ned 113 med tulletlf

Gjelder dette uansett hvilke symptomer man kjenner? Vente å se om man faktisk dør?

[Mkigjen]

Gjelder dette uansett hvilke symptomer man kjenner? Vente å se om man faktisk dør?

Hvis man har opptil flere panikkanfall i uken og tror at man skal dø hver gang, men opplever at man overlever, er ung og fysisk frisk så er svaret ubetinget JA!

[Gjest Blubberella]

Hvis man har opptil flere panikkanfall i uken og tror at man skal dø hver gang, men opplever at man overlever, er ung og fysisk frisk så er svaret ubetinget JA!

Problemet er bare at mens et panikkanfall står på tenker man ikke så klart. Mesteparten av energien går med til å puste, roe seg ned og unngå å besvime eller dø. Noen klarer å tenke såpass klart oppi et anfall at de innser at det atter en gang er et panikkanfall og at det går over uten dødelig utgang, mens andre er så psykisk dårlig i anfallet at de kun tenker "hjelp jeg dør!". Det finnes forskjellige grader og TS høres ut til å være veldig dårlig.

Har du noen gang opplevd panikkangst selv?

[Mkigjen]

Problemet er bare at mens et panikkanfall står på tenker man ikke så klart. Mesteparten av energien går med til å puste, roe seg ned og unngå å besvime eller dø. Noen klarer å tenke såpass klart oppi et anfall at de innser at det atter en gang er et panikkanfall og at det går over uten dødelig utgang, mens andre er så psykisk dårlig i anfallet at de kun tenker "hjelp jeg dør!". Det finnes forskjellige grader og TS høres ut til å være veldig dårlig.

Har du noen gang opplevd panikkangst selv?

Da er svaret en annen bruker ga her genialt: Legg en lapp ved tlf med at det er mest sannsynlig et panikkanfall og ring et dertil egnet tlfnr til noen som kan hjelpe med psykiske lidelser. Alternativet er å rykke ut med blålys til alle som har panikkangst og tror de skal dø. Tror de fleste innser at dette er unødvendig ressursbruk!

[AnonymBruker]

Symptomene i panikkanfall er samme symptomene som man får av hjerteproblemer eller blodpropp og andre livstruende skader. Intens hodepine, pustebesvær, hjerteklapp, uregelmessig puls,kaldsvetting, disorientering, smerter i brystet, uklart syn og alt det der. Så det er helt umulig for meg når jeg faktisk står helt oppi anfallet å bedømme om det er et annfall eller ikke. Eneste grunnen til at jeg ringte 113 var fordi jeg var sikker på at det ikke var panikkanfall denne gangen. Luckyness, du skriver: "Du visste jo tydeligvis selv at du hadde panikkangst under anfallet siden du sa dette under samtalen med 113".

Jeg visste ikke at det var panikkanfall. Hun spurte meg hvilke relevante sykdommer og medisiner jeg går på og da var panikkanfall et av svarene mine til det spørsmålet. Det er standar prosedyre for å få en oversikt over forholdene rundt oppringeren slik at det er lettere for ambulansepersonellet å forholde seg til pasienten som trenger akutt hjelp. Poenget mitt her er at jeg er mennesklig jeg også og den dagen jeg er alene og faktisk får hjerteinfarkt så får jeg ikke hjelp fordi at "han har bare panikkangst".

Jeg må si tusen takk til alle som har støttet meg. Jeg setter veldig stor pris på folk som forstår at min tilstand også er en alvorlig sykdom.

Til dere som ikke klarer å sette dere inn i min situasjon:

Se for dere at legen ringer dere og sier at han trenger en prat.

når dere kommer til timen så legger han en hånd på deg og sier " Jeg beklager å måtte informere deg om dette, men du har uhelbredelig kreft. Spredningen er ikke til å stoppe, du er heldig hvis du har mer enn en uke igjen å leve."

Den følelsen som dere sitter igjen med da er den samme følelsen som jeg sitter med hver bidige gang jeg har et panikkanfall. Jeg er utrolig sliten og utmattet. Det er ufattelig vanskelig for meg som person og måtte dø opptil flere ganger i uka. Hadde det ikke vert for at jeg var så redd for å dø så hadde jeg hengt fra taket i garasjen for lenge siden.

Blir helt skremt av hvor lik tankegang og erfaring vi har! Hadde også hengt i taket om ikke frykten for døden hadde vært så sterk. Som deg har jeg hatt problemer med å skille anfall fra alvorlige ting, spesielt om det er en stund siden forrige anfall. Hos meg er det dobbeltslag og hals som snører seg som er problemet, og da min verste frykt er å bli kvelt ved for eksempel spasmer i halsen er jeg alltid litt redd for at "kanskje denne gangen" Har også fått flere bekymringsbeskjeder fra leger om for høy hvilepuls uten videre oppfølging, så hver gang hjertet galloperer tenker jeg at noe er galt grunnet den pulsen. Vært er par ganger på legevakten ja.. Men dette DPS opplegget som ble skrevet om her må jo være supert for deg da. Jeg har en usympatisk lege som også har kjefta når jeg har lurt på hva det og det symptomet er, da hadde jeg ikke fått konstantert panikkangst og skjønte ikke hva som foregikk. Googlet symptomene mine og da var det gjort og starten på helvete. Har gått fra legen oppløst i tårer uten noe form for oppfølging eller informasjon om hva jeg skal gjøre, så har med tiden måtte ordne opp i dette på egenhånd, har skrevet noen forslag nederst til hva du kan gjøre. Uff blir sint av å tenke på hva slags folk som er ansatt i helsetjenesten jeg altså. Men du er ikke alene

1. Skaff deg en fast alliert du kan ringe til som vet hva slags symptomer som er panikkanfall og ikke, og som evt kan ringe ambulanse eller taxi til legevakt for deg når det blir så ille, om de ikke ringer har du ihverfall tryggheten at noen ringer OM noe skulle skjedd.

2. Skriv også ned alle symptomene dine i detaljer rett etter anfall når du husker de best. Når du får anfallet leser du disse.

3. Sjansen for at anfallet plutselig er noe annet enn nettopp et anfall er veldig liten, spesielt når du har samme symptomer. Fikk høre en gang av en lege at er det noe galt er du ikke i tvil, tror det ligger noe i dette! Og du er jo alltid litt i tvil, ikke sant?

4. IKKE GOOGLE! Søk i verste fall opp panikkanfall og se heller hvor like symptomene er.

Ønsker deg lykke til i livet, er ikke for evig dette

Anonymous poster hash: b210b...dc5

[Gjest Blomst83]

Det kan du bli.

Jeg syns uansett det er en "tullelidelse". Dette fantes ikke for ikke så mange år siden, så hvorfor har det eksplodert i senere tid, tro?. Hmmm...

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Hvordan kan du vite at det ikke fantes for ikke så mange år siden?Selvom man kanksje ikke hørte om ting,eller at ting ikke hadde noe navn så betyr det ikke at det ikke fantes.

Jeg sliter selv med panikkangst,og jeg skal love deg at det ikke er noe tull.Det er ikke bare noe jeg finner på just for fun.

[AnonymBruker]

Fins et enkelt svar! VENTE....dør man var det ikke panikkangst og vedkommende hadde rett, overlever man var det atter engang panikkangst. Gevinsten med denne metoden er at man slipper å ringe ned 113 med tulletlf

Endelig noen som kaller en spade for en spade.

Vi må slutte med å sy puter under armene på alt og alle som kommer med disse "lidelsene"

Virker jo som folk applaudere alt som kommer av alskens lidelser....Og så er det såååå fælt når noen retter et kritisk blikk på alt dette.

Siden det har eskalert så mye som det har i senere tid, hvoran tror du det ser ut om 10 år? 20? 50?

Self mye verre enn i dag. Fordi det stadig dukker opp nye tullelidelser.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[AnonymBruker]

Blir helt skremt av hvor lik tankegang og erfaring vi har! Hadde også hengt i taket om ikke frykten for døden hadde vært så sterk. Som deg har jeg hatt problemer med å skille anfall fra alvorlige ting, spesielt om det er en stund siden forrige anfall. Hos meg er det dobbeltslag og hals som snører seg som er problemet, og da min verste frykt er å bli kvelt ved for eksempel spasmer i halsen er jeg alltid litt redd for at "kanskje denne gangen" Har også fått flere bekymringsbeskjeder fra leger om for høy hvilepuls uten videre oppfølging, så hver gang hjertet galloperer tenker jeg at noe er galt grunnet den pulsen. Vært er par ganger på legevakten ja.. Men dette DPS opplegget som ble skrevet om her må jo være supert for deg da. Jeg har en usympatisk lege som også har kjefta når jeg har lurt på hva det og det symptomet er, da hadde jeg ikke fått konstantert panikkangst og skjønte ikke hva som foregikk. Googlet symptomene mine og da var det gjort og starten på helvete. Har gått fra legen oppløst i tårer uten noe form for oppfølging eller informasjon om hva jeg skal gjøre, så har med tiden måtte ordne opp i dette på egenhånd, har skrevet noen forslag nederst til hva du kan gjøre. Uff blir sint av å tenke på hva slags folk som er ansatt i helsetjenesten jeg altså. Men du er ikke alene

1. Skaff deg en fast alliert du kan ringe til som vet hva slags symptomer som er panikkanfall og ikke, og som evt kan ringe ambulanse eller taxi til legevakt for deg når det blir så ille, om de ikke ringer har du ihverfall tryggheten at noen ringer OM noe skulle skjedd.

2. Skriv også ned alle symptomene dine i detaljer rett etter anfall når du husker de best. Når du får anfallet leser du disse.

3. Sjansen for at anfallet plutselig er noe annet enn nettopp et anfall er veldig liten, spesielt når du har samme symptomer. Fikk høre en gang av en lege at er det noe galt er du ikke i tvil, tror det ligger noe i dette! Og du er jo alltid litt i tvil, ikke sant?

4. IKKE GOOGLE! Søk i verste fall opp panikkanfall og se heller hvor like symptomene er.

Ønsker deg lykke til i livet, er ikke for evig dette

Anonymous poster hash: b210b...dc5

Du sliter også med dette, ser jeg.

Men du har iallefall funnet ut at dette må du ordne opp i selv. Det er bra. Jeg synes ikke at legen din er usympatisk, han har sikkert sett mer enn nok av disse "tilfellene" og er sikkert rimelig lei av det.

Du trenger heller ikke hisse deg opp over "hva slags folk som er ansatt i helsetjenesten". Disse folkene vier livet sitt til å hjelpe folk med reele problemer som de virkelig KAN dø av. Da sier det seg selv at de blir noe oppgitt av å bruke tid på sånt som bare finnes inni ditt hode og du slett ikke dør av.

Men bra av deg å ordne opp selv. Fortsett med det.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[Gjest Blomst83]

Endelig noen som kaller en spade for en spade.

Vi må slutte med å sy puter under armene på alt og alle som kommer med disse "lidelsene"

Virker jo som folk applaudere alt som kommer av alskens lidelser....Og så er det såååå fælt når noen retter et kritisk blikk på alt dette.

Siden det har eskalert så mye som det har i senere tid, hvoran tror du det ser ut om 10 år? 20? 50?

Self mye verre enn i dag. Fordi det stadig dukker opp nye tullelidelser.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Det er ikke det at jeg ønsker andre mennesker å kjenne på den smerten psykise lidelser kan føre med seg,men enklelte ganger tar jeg meg selv i å ønske at sånne mennesker som deg som er så dømmende og tror de er bedre enn alle skal gå på en heftig smell selv så kansje fløyta får en annen lyd.

[AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg ønsker andre mennesker å kjenne på den smerten psykise lidelser kan føre med seg,men enklelte ganger tar jeg meg selv i å ønske at sånne mennesker som deg som er så dømmende og tror de er bedre enn alle skal gå på en heftig smell selv så kansje fløyta får en annen lyd.

Joda, ser den.

Men når jeg er syk er jeg bare....syk. Fysisk. Influensa eller vondt i rygg e.l.

Jeg kommer nok aldri til å slite med noe psykiske greier, nei...

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[AnonymBruker]

Jeg har lest at antall "tulletelefoner" til 113 har økt veldig de siste årene, i så stor grad at det er blitt et problem. Ting som egentlig hører hjemme på legevakta, ringer folk 113 for, og terskelen for å ringe nødnumrene er langt lavere hos folk flest.

Jeg har selv opplevd at folk har tryna på sykkel og kanskje må syes pga kutt i armen, som ringer 113 slik at de slipper å betale taxi til legevakta. Jeg har også opplevd å ligge 1 time (!) i ei snøfonn i 15 minus og vente på ambulanse, fordi det var for mange som trengte hjelp...

Anonymous poster hash: 22778...354

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre om TS får hjelp i form av terapi først og fremst? Nå vet jeg ikke hvor gammel hun er, men noe sier meg at hun ikke er særlig gammel. Da er fremtiden hennes ganske fæl dersom hun skal gå fast på Sobril og Xanor hver dag resten av livet.

Enig i det men terapi fjerner ikke panikkangsten på to sekunder, det tar tid. Så her og nå kan medisiner være greit å ha, og så trappe ned og forhåpentligvis slutte. Så hun slipper flere slike fæle hendelser før hun er forhåpentligvis frisk.

Har ikke lest hele tråden...

Anonymous poster hash: 124b1...6bc

[Gjest Blomst83]

Joda, ser den.

Men når jeg er syk er jeg bare....syk. Fysisk. Influensa eller vondt i rygg e.l.

Jeg kommer nok aldri til å slite med noe psykiske greier, nei...

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Det er det ingen garati for. En psykisk lidelse er ikke noe man velger selv, dessverre.

[Gjest Blomst83]

Det kan du bli.

Jeg syns uansett det er en "tullelidelse". Dette fantes ikke for ikke så mange år siden, så hvorfor har det eksplodert i senere tid, tro?. Hmmm...

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Definer for ikke mange år siden. Den første utgaven av DSM(søk på google hvis du ikke vet hva det er) kom ut i 1952.Den innholdt en god del psykiske lidelser,og i 1980 kom den 3 utgaven som da innholdt alle de psykiske lidelsene. Og spør du meg er dette mange år siden.

[AnonymBruker]

Det er det ingen garati for. En psykisk lidelse er ikke noe man velger selv, dessverre.

Jo i stor grad tror jeg det. Spes med tanke på alle tullediagnosene som er kommet i senere tid. Disse velger man nok i høy grad selv, dog sikkert ikke alle.

Jeg er nå 41 år og har det svært så bra. Som alltid.

Tror nok bestemt dette holder livet ut .

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[AnonymBruker]

Definer for ikke mange år siden. Den første utgaven av DSM(søk på google hvis du ikke vet hva det er) kom ut i 1952.Den innholdt en god del psykiske lidelser,og i 1980 kom den 3 utgaven som da innholdt alle de psykiske lidelsene. Og spør du meg er dette mange år siden.

Da kan du jo selv se at antallet type diagnoser stiger etterhvert som årene går, ikke sant?

Og ekvivalent antallet som lider av de forskjellige diagnoser.

Rart det der...hvor skal dette ende? Svaret er desverre at det ender nok aldri. Tallet på tullediagnoser øker jevnt og trutt hele tiden... og vi applauderer og bifaller alt hele tiden. Rått.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[Gjest Blomst83]

Jo i stor grad tror jeg det. Spes med tanke på alle tullediagnosene som er kommet i senere tid. Disse velger man nok i høy grad selv, dog sikkert ikke alle.

Jeg er nå 41 år og har det svært så bra. Som alltid.

Tror nok bestemt dette holder livet ut .

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Nå vet ikke jeg hva du betenger som tullediagnoser,men jeg har i hvert fall ikke valgt en eneste en selv.

Ja du får håpe det stemmer,men det er ingen garanti. Jeg har selv vært innlagt med folk mye eldre enn deg som hadde gått gjennom livet uten store problemer før de plutselig gikk på en smell.

[Gjest Blomst83]

Da kan du jo selv se at antallet type diagnoser stiger etterhvert som årene går, ikke sant?

Og ekvivalent antallet som lider av de forskjellige diagnoser.

Rart det der...hvor skal dette ende? Svaret er desverre at det ender nok aldri. Tallet på tullediagnoser øker jevnt og trutt hele tiden... og vi applauderer og bifaller alt hele tiden. Rått.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Det betyr ikke at de ikke fantes i 1952 eller før det for den saks skyld selvom de ikke kom inn i systemet før i 1980.

[AnonymBruker]

Det betyr ikke at de ikke fantes i 1952 eller før det for den saks skyld selvom de ikke kom inn i systemet før i 1980.

Er jo det jeg sier...? Vi applauderer og roper de inn, fler og fler, år etter år....

Uansett om de fantes eller ikke er ikke det problemet. Problemet er at ANTALLET som har disse diagnosene øker eksplosivt....

Hvorfor?

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[AnonymBruker]

Jo i stor grad tror jeg det. Spes med tanke på alle tullediagnosene som er kommet i senere tid. Disse velger man nok i høy grad selv, dog sikkert ikke alle.

Jeg er nå 41 år og har det svært så bra. Som alltid.

Tror nok bestemt dette holder livet ut .

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Dessverre høres du nok ikke særlig psykisk sunn ut, til din opplysning.

Anonymous poster hash: 113e6...0e9