Folk som griner over at de er fattige og som får 4-5-6 unger

[AnonymBruker]

Man kan faktisk ikke forutse alt som kan skje i livet. Jeg ble alene med flere barn. Min mann døde plutselig. Har du vært fornuftig og gjort alle slags foranstaltninger for at ditt liv kan fortsette problemfritt uansett hva som kan skje?

Det er vel vanlig og ha forsikringer orden da man skaffer seg familie. Som feks livsforsikring, uføre osv.

Jeg kommer til å være bortimot gjeldsfri hvis min mann dør og han motsatt. Da kan man enten fortsette og bo eller selge og Få seg et hus nærmere familie.

Vi har også solide uføre forsikringer.

Jeg sier ikke at vi er forberedt på alt som skal skje, men døde og uføre er jo ting som skjer veldig mange i en fase av livet man er i etablering eller med små barn.

Anonymous poster hash: 1fdf4...46c

[AnonymBruker]

Det er vel vanlig og ha forsikringer orden da man skaffer seg familie. Som feks livsforsikring, uføre osv.

Jeg kommer til å være bortimot gjeldsfri hvis min mann dør og han motsatt. Da kan man enten fortsette og bo eller selge og Få seg et hus nærmere familie.

Vi har også solide uføre forsikringer.

Jeg sier ikke at vi er forberedt på alt som skal skje, men døde og uføre er jo ting som skjer veldig mange i en fase av livet man er i etablering eller med små barn.

Anonymous poster hash: 1fdf4...46c

Hvis en livsforsikringens engangsutbetaling gjør at du nesten er gjeldfri, betyr det likevel at hvis mannen din dør skal din inntekt (pluss mulig enkepensjon som ikke utgjør spesielt mye?) dekke den daglige driften av familien. Og det går sikkert helt fint med ett eller to barn. Men hadde det gått like fint med 4-5-6 (som jo er trådens tema)?

Kan jo svare for meg selv, men hvis vi skulle fullforsikre inntekten vår ved for eksempel uførhet, ville det kostet nesten 4000 i måneden. Det blir for mye, så vi har valgt en forsvarlig men lavere dekningsgrad.

Med andre ord tjener vi nok til å forsørge en stor familie nå hvis vi ville ha det, men selv med helt greie forsikringer ville det blitt trangt dersom en av oss fikk redusert inntekt eller inntekten falt bort. Selv med nedbetalt hus ville det vært dyrt å holde fire tenåringer i kosten og ta dem med på ferie på bare en lønning.

Anonymous poster hash: 77c96...db3

[AnonymBruker]

Enig med TS' spissformulering: Hva tenker disse kvinnene med egentlig, som får unge etter unge når de VET at de ikke har råd?

At folk kan få få uforutsette problemer er bare trist, og ikke irriterende i det hele tatt. Men de som virkelig klager (og klager og klager) på dårlig råd, og samtidig, av egen fri vilje, fortsetter om og om igjen å gjøre ting som påfører dem enda dårligere råd, så de deretter klager ENDA mer og ikke ser sitt eget ansvar..er ikke lett å forstå.

Anonymous poster hash: 9423f...c39

[AnonymBruker]

Hvis en livsforsikringens engangsutbetaling gjør at du nesten er gjeldfri, betyr det likevel at hvis mannen din dør skal din inntekt (pluss mulig enkepensjon som ikke utgjør spesielt mye?) dekke den daglige driften av familien. Og det går sikkert helt fint med ett eller to barn. Men hadde det gått like fint med 4-5-6 (som jo er trådens tema)?

Kan jo svare for meg selv, men hvis vi skulle fullforsikre inntekten vår ved for eksempel uførhet, ville det kostet nesten 4000 i måneden. Det blir for mye, så vi har valgt en forsvarlig men lavere dekningsgrad.

Med andre ord tjener vi nok til å forsørge en stor familie nå hvis vi ville ha det, men selv med helt greie forsikringer ville det blitt trangt dersom en av oss fikk redusert inntekt eller inntekten falt bort. Selv med nedbetalt hus ville det vært dyrt å holde fire tenåringer i kosten og ta dem med på ferie på bare en lønning.

Anonymous poster hash: 77c96...db3

Vi betaler nok ca 2000-3000 kr for dette i måneden.

Men poenget vårt er at ved å ha feks nedbetalt hus, så kan man da evt ha tid til å selge huset og kjøpe seg noe nærmere familien, og kanskje noe mindre sånn at man har da noe penger til over på sparekonto, sånn at tiden man har til å venne seg til å leve på en lønn, finne nytt hus og være alene skal bli mindre smertefull. For det er jo på en måte nok med sorgen i seg selv, om man ikke må tenke på at man ender opp med å gå under økonomisk fordi man ikke har råd til å leve mens man selger hus osv.

Nå har vi flyttet litt unna familien og kjøpt hus der det er litt billigere. Sånn at hvis noe skal skje, så må vi ikke selge huset. Dette fordi min mann kan tjene veldig bra, men er i en bransje der det kan være at ting blir fort usikkert og permitteringer kan plutselig stå ved døra.

vi har kun opplevd det enn gang på flere år, men det satte støkk i oss. Og det å gå omtrent blakke i flere måneder gjorde inntrykk. Dette var før vi fikk barn, så derfor valgte vi å kjøpe bolig et billigere sted og være forsiktige.

Derfor har vi også dyre forsikringer sånn at vi er forberedt på noe (selv om det "kun" er for uføre og liv).

Anonymous poster hash: 1fdf4...46c