Eponines dagbok

[Eponine]

:dagensrose: 4 måndeder siden du døde fra meg..elsker deg såå høyt..vil alltid elske deg, uansett hva som skjer..

tenner et lys for deg i dag, 8 juni.

døden kan ikke skille oss av.

diktet jeg aldri får til:

look at all that style and flare

its the glamour girl

golden locks and polished nails

its the glamour girl

come and see

come and see

come and see for yourselves

she will be

she will be

queen at jabbas palace

glamour girl so nice and young

steps up to jabbas throne

jabba flashes her a lusty grin

a slimy drool appears on his chin

Jabba puckers up ready for a kiss

One of Jabba's guards push her towards the fat creature

She is the palace' new feature

[-Fisken-]

For et nydelig dikt..

Får så vondt av å lese det du skriver. :trøste:

Ønsker deg velkommen som dagbokskriver.

[Gjest Chrizzy]

Å det var så trist å lese det du skrev :dagensrose:

En rose til deg! Å gratulerer så masse med å ha åpnet dagbok i dag du å (jeg åpnet nettopp)!

[Eponine]

Hei Chrizzy og Fisken :-) hyggelig at dere kom innom for å hilse på

Denne dagen har vært en stressbombe, masse ting og ordne og det blir ikke mindre ting.

Urk noen gang lurer jeg på om jeg orker å pusse opp enda en leilighet, uuuuuurk

Når man først kommer inn i leiligheten, ok man ser at det er mye som trengs og gjøres , greit nok...

men det blir jo ALLTID mer å gjøre, vet det av erfaring...

Jaja men så blir det bra til slutt

Syns det er tøft å flytte i fra leiligheten vår, meg og klumpen min sitt kjærlighets rede....

husker når vi var på visning for 3 år siden, det var en kjølig mars dag. Vi var innom to leiligheter den dagen...

den ene var dyrere og pent pusset opp, mens den andre var et oppussingsobjekt.

Rik på lykke, men litt fattigere på penger gikk vi for oppussingsobjektet. Folk kom i bøttevis for å hjelpe, og vi hadde det så morro med å pusse opp. Hendene mine var fulle av maling og dritt, helt til at jeg fant ut at det kanskje var en ide å bruke hansker

så deilig det var når leiligheten var ferdig innflyttet og jeg og drømmemannen kunne kose oss i vår første leilighet, bare 21 år gamle. Mars 2001 var en lykkelig måned:)

Vi hadde 3 gode år her...men jeg kan ikke bli..fastlåst i minner, og en fremtid som aldri vil bli noe av.

Men jeg håper jeg kan ta med en del av deg med meg...og håper at du vil være med oss goingen min [...] Når jeg og din kjære søster flytter sammen i en ny leilighet..

Jeg håper at du kan tilgi meg for at jeg bryter opp hjemmet vårt og flytter herifra...elsker deg..du vill alltid leve videre i oss:)

[Gjest Chrizzy]

God natt til deg! Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det men jeg :cry: når jeg leste hva du har skrevet i kveld. Synes det er så trist for deg, og handler kanskje om frykt for selv og miste noen som er nær. Du skriver så vakkert.

I morgen har jeg lovt meg selv at jeg skal stresse litt med eksamen, tror jeg stresser litt for lite m de akkurat nå Ha en strålende ny dag!!!

[Eponine]

I dag har jeg hatt en så fin natt og dag at jeg har nesten dårlig samvittighet

Var sammen med noen gode venner, lo , spøkte og snakket tull. Føler meg egentlig littegranne lykkelig nå :o Med all respekt til min avdøde mann. Men man kan vel ikke grave seg ned i sorg konstant heller...

*tviholde på de gode øyeblikkene og humoren*

Vet jeg uansett kommer til å se tilbake på de gode stundene og være takknemlig når sorgen setter inn for fullt igjen...

*dytter all dårlig samvittighet bort*

Jeg elsker vennene mine, bare så det er sagt :klem2:

Uten de og familien min vil jeg absolutt ikke komme igjennom denne tiden.

[Gjest Chrizzy]

Så flott

Fikk meg til å tenke på at venner er jo den familien man velger selv, og begge deler gjør en rik...

Håper du har ei fin helg! Jeg jobber med den eksamen. Den skal leveres inn om tre dager å jeg er snart ferdig, så de er flott, merker nesten ikke at jeg har jobbet engang, men det er blitt bra mange sider.

Hva liker du best å gjøre på fritiden, har du noen hobbyer? Klem til deg :klem2: Å dagens rose :dagensrose:

[Diaz]

Heisann.

Har "smuglest" i dagboken din, og synes det er utrolig vondt å lese at du har mistet din kjære.

Kan ikke forstille meg hvor vondt det må være.

Ønsker deg lykke til videre, både med flytting, men også med å finne nytt rotfeste i livet ditt.

Godt at du hvertfall har gode venner og familie som hjelper deg videre.

Stoor fra Betty. :blomst_opp:

[Gjest Chrizzy]

Kjæresten min e helt spille gal. For tia e de HALO de får på. Har ikke klart å få helt take på de der. Vi hadde et fox adventures spill her ei helg, de va arti! Men de va på en Game cube vi hadde lånt så vi måtte levere den tilbake. Nån av de spillan han spill blir litt for heavy for mæ.

For tia sitt han ofte å spill å æ sitt på nette.

Ja, håpe de går bra med eksamen, til tider syns æ at æ gjør de kjempe bra, andre stunda lure æ.

Har bestandi vært gla i å skrive, men etter min sønn kom har de ikke blitt så mye. Han e fire år nu, å med han å skole så blir de stort sett bare tid til oves på kveldene. Skriv når æ e sint på kjæresten da :evil: De hjelp ofte ikke

Drømmejobben e journalist, eller å ha et reise program.... Trur æ, lik alt for mye, har ofte vært et problem. Vet ikke kosn av de tusen fotan æ skal stå på

Håpe du har de fint

[Eponine]

Til Betty:Tusen takk for lykkeønskningene, de skal jeg ta godt vare på

Jo uten familie og venner hadde dette aldri i verden gått, de er grunnen til at jeg er i live i dag.

Setter stor pris på alle de hyggelige meldingene jeg har fått her i dagboken.

Vet at mange syns det er litt "skummelt" å snakke til sørgende om sorgen eller å nevne ting som har skjedd, mener nå i både virkeligheten og på nett. derfor setter jeg alltid pris på når noen faktisk tørr å kommentere det, eller stiller spørsmål om ting de lurer på, jeg har aldri noe imot å svare

Det å gå igjennom en slik ting som dette har ført til at jeg har snakket med utrolig mange forskjellige mennesker. Både på godt og vondt.

Noen har sett min situasjon til sin fordel(menn!!!! :evil:), mens andre har fortalt meg sin historie, eller kommet med varme smil eller lykke ønskninger.

Nå merker jeg at karusellen begynner å gå igjen... :-? Litt skummelt med alle disse svingningende av følelser.

Grunnen da til at jeg nå er så redd egentlig..vel jeg har angst for å se graven, og jeg har angst for å se de sette ned urnen.

Vet ikke om jeg klarer det...

Har ikke lyst til å se hans navn på en sten nå..ikke ennå...helst etter min død, men ihvertfall ikke før om ihvertfall 60 år til.

Vet ikke hvordan det er mulig i det hele tatt at jeg skal klare dette? Det er jo da han som er i urnen...

Jeg skjønner fortsatt ikke at han er død...selv ikke etter 4 mnd.

Satt og snakket med svigerne i dag(hans familie) vi hadde en fin stund hvor vi pratet om alt det morsomme han gjorde.

Han hadde sååå mange sprø påfunn

Var vel derfor jeg falt for han og hmm som på første daten da han begynte å gå sidelengs og baklengs og masse rare skritt, forklaringen var at han var så lei av å ga vanlig.

husker også at han satt og leste i avisen og plutselig holdt den opp for meg, viste frem et bilde av en gris og sa "nåååååååååååååhhhhh sååå søøøøt!"

Matings ritualet av chinchillane, når vi danset rundt i stua på vei til dem mens vi sang "vi vil ha rosin ja, en liten blå rosin ja, men den må være blå, putt den inn i munnen, ikke oppi kurven for da er den ekstra søt"

Syns det hele er så urettferdig...

han var så god tvers igjennom, alltid morsom, alltid munter, alltid tenkte på andre...

men fikk aldri de jobbene han ville ha, kom aldri inn på skolene han ville...

og når han fikk blodkreft så sa ikke engang legene til han at han hadde blodkreft, han fikk aldri behandling, aldri en sjangs til å leve, aldri noen sjangs i livet noensinne...

Men en ting hadde han, og det skal gudene vite, han hadde samboer, familie og venner som elsket han sååå høyt. bare håper han visste hvor høyt vi virkelig elsker han.

Ble litt emosjonell her nå ja

[Eponine]

sliten rygg og sliten kropp etter en lang dag med oppussing ellers er det ikke så mye nytt.. 22 juni nærmer seg med stormskritt

[Diaz]

Hei igjen Eponine.

Så bra at du kan både skrive og snakke om alt som er så utrolig vondt.

Har heldigvis ikke mistet min kjære mann, men for et år siden fant jeg moren min død hjemme hos seg.

Skulle kjøre henne til legetime, men fant henne død i sengen istedenfor :cry:

Behøver vel ikke og si at det var et kjempesjokk, og brukte mange måneder bare på og komme meg over synet av henne død :cry:

Et dødsfall er så endelig, og når det attpå til skjedde helt uventet som i mitt tilfelle, fikk vi aldri sagt adjø.

Det synes jeg fremdeles er fryktelig vondt og tenke på.

På urnenedsettelsen valgte jeg selv og sette urnen ned, og selv om det var utrolig vond, var det på en måte godt også, og få lov til og sette henne ned på hennes siste hvilested.

Jeg brukte masse tid på og finne en gravstein, og idag, nå et år senere, synes jeg det er godt og sitte i ro ved steinen hennes og pusle i beddet.

4 mnd er så kort tid, og du vil nok ha mange bølgedaler og passere enda, fremdeles kan jeg begynne og gråte over ting som jeg gjerne skulle ha vis mamma eller hatt hatt henne med på.

Men det er faktisk sant at tiden legger alle sår, selvom jeg ikke trodde det for bare noen måneder siden.

Lykke til, og fortsett og skriv og snakk med folk, det hjelper

Stooor fra Betty

[Eponine]

Hei Betty

Lei meg over å høre om at du mistet din mor..det må ha vært fryktelig å oppdage henne slik.

Jeg er enig med deg når det gjelder gravsted. Vi brukte også lang tid på gravsted til han og ble så fornøyde

Syns gravstedet hans er et godt sted å være, det er fredfullt og føler at jeg da kan slappe av og gråte litt.

Det var litt spesiellt når vi valgte gravsted og..men det er en annen historie.. :-?

Jeg satte også ned urnen, det var godt på mange måter..

Jo jeg vet det kommer til å ta tid..tar bare en dag av gangen:)

Heldigvis har jeg mange gode venner og søstern hans som tar så godt vare på meg og passer på helsa mi

[Arkana]

Hei Eponine! Gratulerer med "ny" dagbok. til deg fordi jeg vet du har det vondt nå. Jeg har selv mistet noen ganske nylig, min kjære Pappa døde for bare 3 mnd siden. :cry: Men litt etter litt blir det bedre, livet går (heldigvis) videre.

[-Fisken-]

[Eponine]

arkana, trist å høre om faren din :trøste: Jo det blir nok lettere etterhvert...

Nå har jeg pusset opp i tja 3 uker snart?

Jo man kan si jeg begynner så lett å bli litt lei

De to siste ukene har det vært konstant jobbing, hver dag, omtrent 10 timer pr dag...lite mat, lite søvn. Jo man blir lei:p

særlig i dag da vi oppdaget at tapeten er bulkete og at den må rives av

Men uansett, selv om vi kun har gjort ferdig kjøkkenet og gangen på 3 uker....:s så er det verdt det.

Jeg ser frem til å kunne bo sammen med noen igjen, og især det å kunne dele leilighet med min samboers søster som jo deler samme sorgen som meg. Tror vi kommer til å få det gøy:) bare vi blir ferdige en gang..........

[Eponine]

NEI! jeg tror jeg har fått influensa :o det passer jo ekstreeeemt ekstreeemt dårlig da....

Men jeg kan ikke slutte å pusse opp selv om jeg er syk, må bare fortsette.... :o

[Eponine]

jeg hater min flaks, for det er ingen flaks i det hele tatt! Her ligger jeg og har feber, hoster opp alt jeg har guts til, mens jeg egentlig burde ha vært og pusset opp. Det verste er vel at godingen min ikke er her og passer på meg

Jeg har ikke vært skikkelig syk siden han døde og dette er en av situasjonene hvor han ville vært på pletten og trøsta meg.

Ny situasjon= kraftig reaksjon

Jeg føler meg så teit og, jeg vil at han skal være her og synes synd på meg, når han døde av blodkreft :-? Er jo han det skal syns synd på egentlig...

Var skikkelig deilig å få skrevet dette, og få grått litt gjennom hostinga

[Diaz]

Heisann

Kommer bare innom for og trøste litt og servere en liten kopp varm melk med honning.

Håper du er på bedringens vei.

Stor godbedrings fra meg

[Eponine]

Hei betty Tusen takk, en varm kopp melk med honning gjorde godt nå

Egentlig littegranne digg å være syk nå som jeg ikke er fullt så syk som jeg var for da kan jeg litt

Tilbake til oppussing i morgen da