hjelp! føler ikke for å leve lenger.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette. Men jeg orker ikke mer og den lille delen av meg som skriker etter hjelp minsker for hver dag.

Jeg har slete med deprisjon i 6 år eller mer enn det men det var da det begynte å bli ille, jeg har utviklet sterk sosial angst og en aggresjon jeg ikke klarer å styre til tider. Jeg gikk til psykolog i noen måneder før jeg måtte flytte igjen. Det ble sakte bedre, men nå er jeg falt enda mer tilbake enn da jeg kom til psykologen.

Jeg sliter med å sove å det gjør at alle de negative tankene blir enda verre. Jeg har ikke fått anti deppresiva for jeg ville helst klare meg uten piller, men jeg spurte etter sove piller for rundt 3 år siden men fikk ikke dette. Jeg vurdere å prøve å spørre om dette igjen, siden jeg selv merker at søvnmangelen spiller inn på tankene mine. Jeg håper på at det kan være min siste løsning på å klare å komme meg igjennom dette.

Jeg har veldig lyst å nå denne såkalte oppturen som de fleste folk skriver at kommer. Jeg vil ikke sitte med et knivblad i pulsåren, mens den lille delen av meg skriker stopp. Det gjør så vondt hver gang jeg ser arrene fordi jeg vil ikke selv om mer enn halvparten av meg har lyst.

Jeg vet ikke hva jeg får ut av dett innlegget, men håper på at noen kan si noe som kan hjelpe meg så jeg ikke går under....

hilsen jente 20 som er misshandlet, voldtatt, mobbet og utestengt.

Anonymous poster hash: 9a13f...be8

[AnonymBruker]

Begynn med antidepressiva så fort du kan og trapp sakte opp i samarbeid med lege. Det er ikke noe nederlag å måtte ta medisin, men en god hjelp til å få det bedre. Ring og bestill time i morgen.

Anonymous poster hash: de939...6af

[AnonymBruker]

ja, jeg får gjøre det. takk for svar.

Anonymous poster hash: 9a13f...be8

[AnonymBruker]

søk hjelp på klara klok

Anonymous poster hash: 6b2c5...262

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i hvordan du har det. Ønsker deg alt godt og at du finner den oppturen

Anonymous poster hash: 41b1f...d12

[AnonymBruker]

Tusen takk dere! Skal samle meg sammen og få tak i hjelp igjen..

Anonymous poster hash: 9a13f...be8

[dillyduzit]

Begynn med antidepressiva så fort du kan og trapp sakte opp i samarbeid med lege. Det er ikke noe nederlag å måtte ta medisin, men en god hjelp til å få det bedre. Ring og bestill time i morgen.

Anonymous poster hash: de939...6af

Enig.

Som AB skrev, så er det å ta medisiner ingen nederlag. Jeg syntes du er tøff for å ha prøvd uten medisiner og jeg vet hvor jævlig det kan være til tider, men medisiner tror jeg faktisk er løsningen din her nå. Å starte på sovepiller tror jeg faktisk ikke er så lurt når du er så nede som du er nå, noen piller for mye og du er borte, og det er det ingen som vil.

Jeg kjenner jeg blir lei meg når jeg leser det du skrev, for det var ikke mange årene siden jeg satt i samme posisjon. Jeg kan love deg 100% at livet vil bli bedre og en dag kommer du til å tenke på denne delen av livet som en "lekse" som du tar med deg videre. Du vil komme deg ut av denne situasjonen, men jeg lover deg, det vil ta tid, og det er en tung prossess.

Når dagen endelig kommer og du føler deg bedre så vil du ha dårlige dager, du vil ha dårlige dager hvor det virker som helvete frøs til is og det eneste du vil er bare å ligge i senga og bli der. Ikke, kom deg opp og gjør noe. Gjør noe du liker, for meg ble baking (lol, like really?) noe som jeg kunne slappe av med, og når de dagene kommer, blir det 2 nye brød.

"What's another life time like mine, we all die a little sometimes and it's alright. Mothers hold your children, don't you ever let them go. There is weakness in your grip and they are holding all the hope, don't you ever let me go."

Denne settningen hjalp meg enormt, kanskje den gjør det for deg og?

Poenget er at ting vil bli bedre, men du må søke om hjelp før det er forsent, og medisin blir nå din eneste mulighet fra mitt ståsted.

Good luck.

Endret 10. april 2014 av dillyduzit

[AnonymBruker]

Enig.

Som AB skrev, så er det å ta medisiner ingen nederlag. Jeg syntes du er tøff for å ha prøvd uten medisiner og jeg vet hvor jævlig det kan være til tider, men medisiner tror jeg faktisk er løsningen din her nå. Å starte på sovepiller tror jeg faktisk ikke er så lurt når du er så nede som du er nå, noen piller for mye og du er borte, og det er det ingen som vil.

Jeg kjenner jeg blir lei meg når jeg leser det du skrev, for det var ikke mange årene siden jeg satt i samme posisjon. Jeg kan love deg 100% at livet vil bli bedre og en dag kommer du til å tenke på denne delen av livet som en "lekse" som du tar med deg videre. Du vil komme deg ut av denne situasjonen, men jeg lover deg, det vil ta tid, og det er en tung prossess.

Når dagen endelig kommer og du føler deg bedre så vil du ha dårlige dager, du vil ha dårlige dager hvor det virker som helvete frøs til is og det eneste du vil er bare å ligge i senga og bli der. Ikke, kom deg opp og gjør noe. Gjør noe du liker, for meg ble baking (lol, like really?) noe som jeg kunne slappe av med, og når de dagene kommer, blir det 2 nye brød.

"What's another life time like mine, we all die a little sometimes and it's alright. Mothers hold your children, don't you ever let them go. There is weakness in your grip and they are holding all the hope, don't you ever let me go."

Denne settningen hjalp meg enormt, kanskje den gjør det for deg og?

Poenget er at ting vil bli bedre, men du må søke om hjelp før det er forsent, og medisin blir nå din eneste mulighet fra mitt ståsted.

Good luck.

tusen takk for svar! det hjalp veldig å vite at noen har kommet seg ut av det, i stede for å se setningen som alle folk skriver "når man er så langt nede kan det bare gå oppover".

Grunnen til at jeg sa nei til medisiner var pga tidligere erfaring med medisin mot epilepsi som virket motsatt av det den skull (fikk flere anfall enn uten). Men denne gangen er det ikke en nevrotisk skade men et psykisk problem, så jeg bør vell kanskje ikke sammenligne medisin funksjonen.

Jeg får ordne med lege time i måren og se om de kan hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 9a13f...be8

[AnonymBruker]

Hadde gitt opp jeg også, jeg så på medisin som siste utvei, jeg klarte ikke mer av denne angsten og depresjonen så sa ja til å starte ganske snart, og angrer ikke et sekund på det!

Klart, noen dager er verre enn andre, men sånn er det jo hos alle.

Du er veldig ung, har mye fremfor deg. Lei meg for fortiden din, men det er bare å se fremover.

Tøffe seg opp og ta fatt i dagene og sett pris på alle små ting vi har.

To skritt frem og et tilbake, i det minste går det fremover.

Lykke til♥

Anonymous poster hash: 1ba42...3c3

[dillyduzit]

tusen takk for svar! det hjalp veldig å vite at noen har kommet seg ut av det, i stede for å se setningen som alle folk skriver "når man er så langt nede kan det bare gå oppover".

Grunnen til at jeg sa nei til medisiner var pga tidligere erfaring med medisin mot epilepsi som virket motsatt av det den skull (fikk flere anfall enn uten). Men denne gangen er det ikke en nevrotisk skade men et psykisk problem, så jeg bør vell kanskje ikke sammenligne medisin funksjonen.

Jeg får ordne med lege time i måren og se om de kan hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 9a13f...be8

Med antidep. så vil du nok prøve noen forskjellige som virker for deg, og du vil nok kjenne på noen av bivirkningene, men det finnes en medisin for deg der ute. Men jeg skjønner hva du mener, du får medisiner som virker nøyaktig motsatt av hva de skal, been there done that (eller, er i den situasjonen nå, nada med depresjoner å gjøre, heldigvis)

Det er bra og vi vil gjerne høre en update on how thing's go

[jajustdoit]

Hadde gitt opp jeg også, jeg så på medisin som siste utvei, jeg klarte ikke mer av denne angsten og depresjonen så sa ja til å starte ganske snart, og angrer ikke et sekund på det!

Klart, noen dager er verre enn andre, men sånn er det jo hos alle.

Du er veldig ung, har mye fremfor deg. Lei meg for fortiden din, men det er bare å se fremover.

Tøffe seg opp og ta fatt i dagene og sett pris på alle små ting vi har.

To skritt frem og et tilbake, i det minste går det fremover.

Lykke til♥

Anonymous poster hash: 1ba42...3c3

Tusen takk! jeg skal gi det en sjangse for lenger ned klarer jeg ikke å komme så må nesten ta imot alt som kan hjelpe

Og det hjelper på å se at det er flere som har kommet seg oppover med medisiner !!

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å ringe Kirkens SOS eller ta kontakt på chatten de tilbyr ved sin hjemmeside (https://www.soschat.no). De frivillige der er spesialtrent i selvmordsforebyggende veiledning, og har vært til god hjelp for utrolig mange mennesker.

Mulighetene for et godt liv ligger der alltid, men noen ganger trenger man hjelp til å se lyset i tunellen.. <3 For det er der!

God klem til deg <3.

Anonymous poster hash: 527a0...a66

[AnonymBruker]

Tusen takk! Jeg skal oppdatere etter hvert! hjalp utrolig mye på det dere skriver og setter stor pris på det!

Anonymous poster hash: 9a13f...be8

[Gjest Daenerys]

Kjære ts,

jeg må dessverre stenge tråden din fordi du beskriver selvmordstanker. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen).

Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no. Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Håper du får hjelp.

Daenerys, mod.