Kan man få en fin fødsel på tross av igangsetting?

[Gjest Maman]

Min første fødsel var lang og hard, og ga meg litt fødselsangst. Har derfor denne gangen jobbet med angsten, har fødeplass på ABC, tatt Lamazekurs og ønsker meg sårt en fødselsopplevelse jeg kan si i ettertid at var fin.

Men med mindre noe skjer innen fredag, går det mot igangsetting... Og da tenker jeg stormrier, epidural, full overvåking uten mulighet til å bevege seg, fare for babyen, revning, klipping, sugekopp, tang..... Alt det som skjedde første gang og som jeg ønsker å unngå denne gangen.

Har dere noen positive fødeopplevelser fra fødsler med igangsetting?

[cypress]

Jeg ble satt i gang da jeg fødte mitt andre barn. Dette skjedde fordi jeg fikk vannavgang uten rier. Igangsettingen gjorde ikke at fødselen ble noe værre enn normalt, faktisk syns jeg den var ganske lik som den første fødselen, da jeg ikke ble satt i gang. Riene var helt normale, jeg verken revnet eller klippet, og ungen kom ut uten bruk av sugekopp eller tang. Jeg tror ikke igangsetting har noen sammenheng med disse tingene i det hele tatt. Jeg kjenner flere også som har blitt satt i gang som har hatt fine fødeopplevelser.

Lykke til!!

[Gjest åffårno]

Jeg hadde kjempefin opplevelse, selv om det jo ikke var spesielt deilig.

Ble igangsatt, men vannet kunne tas med en gang siden jeg var 5 cm. Det sparte meg nok for endel timer, men samtidig var jeg utmattet før jeg troppet opp på sykehuset grunnet smerter døgnet rundt i endel uker samt null søvn- så tror vinninga gikk opp i spinninga

Jeg kunne bevege meg selv om jeg ble overvåket, man får bruke alt utenom basseng sålenge man holder seg ca i nærheten av senga. Du kan og koples fra for å bruke badet, og ei annen som ble igangsatt samtidig brukte dusjen.

Hadde sugekopp og dermed klipping, og ineffektive rier- og ja, de var jæææævlig vonde, men med epidural ble straks verden langt bedre

Hører endel si at de opplever igangsettelse og sugekopp som en "tung/hard fødsel", og det er det nok for noen- men jeg tror du kommer langt om du prøver være åpen mentalt for å ta ting som det kommer.

Jeg tenkte bare det, så når da ting ikke gikk 100% etter boka fikk jeg ingen panikk eller skuffelse.

Hadde og vaktbytte midt i verste del, men også det gikk helt fint.

Epidural hadde jeg og, og det var som guds gave til en fødende kvinne

Måtte ligge på barsel halvannet døgn fordi jeg var svimmel/ikke kunne tisse selv, men det og gikk helt fint.

Jeg hadde alle tingene du nevner som "skrekkscenarie" men synes overhode ikke det føltes som noe å ha engstelse for.

Hadde ingen vonde tanker/følelser etterpå, og har ingen problemer med å gjennomgå en liknende fødsel igjen.

Babyen trenger absolutt ikke få det dårlig underveis, her skjedde ikke det.

Hadde ikke tatt noen fødselsforberedende kurs, fokuserte bare på pust sålenge det gikk.

Kan være opplevelsen min var positiv fordi jeg hovedsakelig var engstelig for død baby, så da ble liksom alt annet veldig overkommelig Men tror egentlig det ville vært en positiv opplevelse uansett.

Hun andre som ble igangsatt begynte på 0 cm omtrent, lå leeenge, ventet lenge på epidural, revnet mye ++++, men allerede dagen etter var hun oppe i full fart og kunne gjøre alt selv.

Altså; det jeg prøver å si er at selv om enkelte av de samme tingene skjer for deg så kan det godt bli en fin opplevelse fordiom - her skjedde jo mange av de samme tingene, men babyen hadde det helt fint og det hele foregikk rolig og greit.

Så det kam ende fint og selv om det blir noen gjentakelser, og som flergangs går det nok raskere

Endret 17. mars 2014 av åffårno

[*Frida*]

Har dere noen positive fødeopplevelser fra fødsler med igangsetting?

Ja!

Min første fødsel var også lang og tung. Feilstilling (stjernekikker) og normalt langdryg førstegangsfødsel (18 timar), enda i ineffektive pressrier (eg var utslitt), og sugekopp.

Andre fødsel måtte setjast igang pga overtid. Var moden og hadde 4 cm, så det holdt å ta vatnet. Fekk drypp for å styrke riene etterkvart, men eg hadde ein superfin fødsel med lystgass. Fødselen var over etter 5 timar - knallfornøyd og i god form!

Min tredje fødsel måtte også setjast igang pga overtid, og også då var eg moden og hadde 4 cm (og små rier). Denne fødselen blei ganske intens, og fordi eg var utslitt pga maserier og lite søvn i tida i forkant var det ein meir slitsom fødsel. Fekk satt epidural, men fekk pressrier med det samme den var satt, så lite hjelp i den. Men utdrivinga gjekk flott, og babyen var ute 3,5 time etter vatnet blei tatt.

[Arkana]

Jeg ble satt i gang med nr 2, og det var den beste av mine tre fødsler. Jeg kom inn på termindagen og det viste seg at jeg var så moden at de ikke trengte begynne med modningstablett, men gikk rett på å ta vannet. Så skulle jeg få ca halvannen time til å få egne rier før de evt begynte med riestimulerende. Det trengte jeg heldigvis ikke, for riene begynte raskt og var sterke og tette omtrent med en gang. Deretter gikk det slag i slag og bare to timer etter første ri var han født. Ganske heftig, men det var godt å ikke føle seg så utslitt som jeg var etter første fødsel. Første fødsel varte mye lengre og endte med tangforløsning og tredjegrads ruptur (og store smerter i flere uker, jeg var ikke oppe og spratt dagen etter fødsel for å si det slik), og alt det slapp jeg med nr 2.

Endret 17. mars 2014 av Arkana

[AnonymBruker]

Men mange av fødslene dere har nevnt nå er jo ikke igangsettelse i den forstand. Jeg,og sikkert også TS, snakker om igangsettelse fra umoden tilstand. Ikke bare å ta vannet og la det gå sin gang.

Hva når man må ha tabletter og gel og drypp og det hele?

Anonymous poster hash: 3a529...f9e

[Silfen]

Du har født før, så det er jo banet vei.

Ble satt i gang med nummer to. Kort, men veldig tøff fødsel med nummer en.

Fikk to dager med prostaglandiner grunnet umodent. Ingen virkning. Ble sjekket dag tre og skulle egentlig ha en pausedag, men da var det brått blitt 4 cm og jeg hadde nok på bishops til å bli satt på drypp. Startet pitocin kl 16. Første murringer kl 18. Første vonde rie kl 20. Epidural 21.30. Pressetrang 21.40. Her fikk jeg litt panikk og holdt igjen på pressriene, men når jeg først presset så gikk det fort. Baby født 22.05.

Så det går fint an at det er helt overkommelig. Men riene var vonde, hadde ikke sjans til å puste meg gjennom dem eller takle de på noe vis i det hele tatt. Banning og steiking og trusler om å hive dryppet vegg i mellom.

[Gjest åffårno]

Men mange av fødslene dere har nevnt nå er jo ikke igangsettelse i den forstand. Jeg,og sikkert også TS, snakker om igangsettelse fra umoden tilstand. Ikke bare å ta vannet og la det gå sin gang.

Hva når man må ha tabletter og gel og drypp og det hele?

Anonymous poster hash: 3a529...f9e

Det går ikke nødvendigvis sin gang bare man kan ta vannet, og det trenger ikke drøye i det uendelige med piller.

Det er umulig å forutse fødsel utfra forløpet og hvilke tiltak man bruker. Noen opplever at tiltakene virker godt og effektivt, andre(og få tilfeller statistisk sett) må gjennom mange uten god virkning.

Men det tilhører faktisk ikke i nærheten av flertallet.

Jeg trengte det meste etter vannet ble tatt, og var som sagt totalt utmattet av smerter og søvnmangel før igangsetting, men hadde likevel det jeg synes var en grei fødsel alt i alt.

Men jeg fryktet kun dramatisk hastesnitt og overhengende fare for barnet, så kanskje noe ligger der.

Endret 17. mars 2014 av åffårno