Respekterer du andres syn på ting?

[Gjest Mankiw]

Om en person har et annet syn på ting enn deg f.eks motstander av dagens liberale abortregler. Klarer du å tenke "jeg er uenig, men synes han er smart og redelig i diskusjonen?"

Fleste har vel lyst til å svare ja, men tror mitt ærlige svar er nei. Kan egentlig ikke huske at jeg har tenkt at en person var smart samtidig som jeg ikke hadde samme syn som personen eller ble overtalt.

[Gjest Faerunpedia]

Kommer an på hva slags tema som diskuteres.

[Gjest Mankiw]

Kommer an på hva slags tema som diskuteres.

Men det burde vel bare komme an på argumentene?

[Silfen]

Nei. Alle andre er idioter.

[Sylvari]

Når det kommer til såpass sterke grunnverdier som abort, rasisme og generelle menneskesyn så skal det mye til for at jeg tenker at personen virker "smart og redelig" i en diskusjon.

Når det kommer til om man syns nugatti eller nutella er best kan jeg derimot være enig med noen selv om jeg er uenig.

[Mizzyy]

Ja, jeg kan respektere dem, men trenger ikke å forstå dem.

Mener at alle kan få tro og tenke det de selv vil så lenge de respekterer at alle ikke er enige.

[Pysa]

Selv om man skal respektere andre, er det ikke alltid de andre er så smarte.

Det hender at jeg selv ikke er så smart, kan jeg jo innrømme. Jeg er mer deltidssmart. :-)

[Gjest black nailpolish]

Nei. Enkelte ting er ikke opp for debatt i min verden. Om noen vil bestemme at andre skal gjennom med et svangerskap de ikke vil gå gjennom med eller at jeg ikke har like rettigheter som andre fordi jeg er lesbisk kan de kjøsse meg i ræva og ha seg til helvete ut av livet mitt, for sånne folk vil jeg ikke omgås.

[Gjest Faerunpedia]

Men det burde vel bare komme an på argumentene?

Selvsagt, men merker at noen meninger kan jeg ikke respektere. Sier ikke at det er riktig, men jeg innrømmer at jeg reagerer slik.

[AnonymBruker]

Ja med et men:P Så lenge en persons meninger ikke fullstendig bryter med det jeg ser på som helt grunnleggende menneskelighet, så har jeg problemer med å respektere dem. At noen synes det er helt ok å gifte seg med en 8åring når du selv er 50 for så å pule unge på henne, så er det ikke lengre snakk om ulikt syn for meg. Da bryter de for meg med sin egen menneskelighet, og da klarer jeg ikke å respektere deres syn eller dem som person.

Men det kommer jo an på hvordan en diskuterer også da. Jeg hadde en i min kampsportklubb som var svært konservativ kristen og syntes ikke at kvinner skulle trene kampsport. Og selv om det bryter helt med mine meninger og likestilling er en av mine "hjertesaker," så var det jo ikke et problem for han at jeg var der, det var nå min sak. Vi hadde aldri noen konflikter eller noe slikt, så selv om jeg var uenig i hans syn så var det jo gjensidig respekt der fordet.

Anonymous poster hash: 6a547...61a

[skreppamedleppa]

Vel jeg har ikke lyst til å si ja engang, så jeg er ikke en av disse "flere" du nevner ts.

Det er ikke slik at meningene til en nynazist gjør at jeg tenker " jaha du har syke meninger og når du ytrer disse må selv rævhullet ditt være misunnelig på hva kjæften din klarer å spy ut av drit, men ellers virker du som en sympatisk, smart og rederlig type som virker som svigermors drøm".

En idiot er en idiot og mye av det som danner en idiot er meningene til idioten.

[Marie90]

Iblant, men kommer selvsagt an på tema. Og hvorvidt vedkommende mener noe for seg selv eller om det gjelder for andre. Og om det er noe som påvirker andre eller ei.

Hvis noen er konsekvent imot abort er det greit så lenge de ikke forsoker å stanse andre i å ta abort.

Hvis vedkommende ikke skader andre i sitt syn eller forsoker å tvinge sine verdier over på dem, er det langt lettere å tenke "deg om det". Jeg deltar som regel ikke i diskusjoner som ikke går noe sted bare for å endre deres syn. Har et par venninner som er slik og det er ekstremt slitsomt. De skal overbevise alle andre hele tiden. Iblant tror jeg det handler om å overbevise seg selv - f.eks. de som er ekstremt påståelige om at det ikke er noe galt i å knulle rundt og skal prate om det - hele. tiden.

[Gjest Mankiw]

Vel jeg har ikke lyst til å si ja engang, så jeg er ikke en av disse "flere" du nevner ts.

Det er ikke slik at meningene til en nynazist gjør at jeg tenker " jaha du har syke meninger og når du ytrer disse må selv rævhullet ditt være misunnelig på hva kjæften din klarer å spy ut av drit, men ellers virker du som en sympatisk, smart og rederlig type som virker som svigermors drøm".

En idiot er en idiot og mye av det som danner en idiot er meningene til idioten.

Poenget var at personen hadde gode argumenter for synet sitt, ikke at han hadde gode argumenter for ting som ikke var relevant for diskusjonen. Og ja det er en dårlig egenskap å ikke kunne se at en person man er uenig med faktisk også kan ha rett. I de fleste spørsmål så er sjansen rimelig stor for at det finnes mennesker som er på den andre siden av spekteret, som både er smarte, redelige og har studert spørsmålet i langt større grad enn en selv, ville vært rart om disse ikke hadde minst like gode argumenter for sitt syn som det en selv har selv om man ikke er enige.

[Mann 42]

Man bør selvsagt være åpen for at motparten kan ha rett, og være villig til å moderere sitt standpunkt dersom han argumenterer tilstrekkelig bra for sitt syn.

Men nå finnes det jo problemstillinger der referanserammene i seg selv er så forskjellige, og uenigheten kan spores tilbake til fundamentalt forskjellige oppfatninger av hvordan verden fungerer.

Ta nå abortspørsmålet. Grunnlaget for å hevde at en tidlig abort er et drap, er at man tilkjenner fosteret noen egenskaper og et potensiale for opplevelse som det vitenskaplig sett ikke er i stand til å ha. Men dersom man postulerer at mennesket har en sjel, som er uavhengig av kroppen, og som blir til ved unnfangelsen, så kan man hevde et slikt standpunkt.

Men i en diskusjon der en part mener at mennesket har sjel, og den andre parten mener at det ikke har det, kan man ikke forvente noen enighet eller at noen av partene skal renonsere på sin stilling.

[Zinnia]

Nei, jeg er ikke istand til å respektere alle meninger. Stort sett er jeg veldig diplomatisk, og respekterer at folk er veldig forskjellige, og jeg er ikke akkurat a4 selv heller. Men samtidig vet jeg at deler av personligheten min kan være ganske dømmende, og at når jeg først har meninger, så er de gjerne sterke. Så lenge man er klar over sine egne tendenser og er i stand til å minne seg selv på dem, synes jeg ikke det er galt heller. Og selvfølgelig alltid prøver å forstå eller om ikke annet respektere den andres mening.

[AnonymBruker]

Ja, er i grunn ganske careless når det gjelder andres syn på ting De får mene hva de vil, så lenge jeg får beholde mine meninger også. Og jeg gidder ikke diskutere.

Anonymous poster hash: ac321...472

[Gjest Corto Maltese]

Jeg respekterer bare de som har samme syn som meg

[TooHawt]

Ja, er i grunn ganske careless når det gjelder andres syn på ting De får mene hva de vil, så lenge jeg får beholde mine meninger også. Og jeg gidder ikke diskutere.

Anonymous poster hash: ac321...472

Samme her. Leste noe om at det er et tegn på intelligens når man skjønner at hvis noen har div. meninger man er sterkt uenig i, og samtidig klarer å respektere dem, da er man på rett spor. Man forstår grunnprinsippene til andre, og er ikke indoktrinert til å rette på andres "feile tanker". Som de selvfølgelig ikke er nyskgerrige på, de vil bare "tA" noen.

Dessverre føler mange her er på hugget til å angripe andres oppfattelser, og da tenker jeg på dem som firkantede og enkle i tankegangen. Hvorfor gidde å gi slike mennesker ordentlige svar.

Gjelder personer som x, x og x. Må være deilig i deres verden. På meg virker de enkle, man har hørt alt de har sagt før. De er som maskiner som spyr ut ferdigtygde svar, selv om de i god tro tenker at de har selvstendige meninger. Lucky them.

Endret 17. mars 2014 av TooHawt

[Blod]

Det spørs. Hvis man diskuterer saklig og ordentlig så kan det jo hende.

[Edvarda]

Nei, særlig når det gjelder viktige temaer tenker jeg aldri "men han er jo smart og redelig i diskusjonen". Rett og slett fordi det er selvmotsigende å være smart, redelig og abortmotstander. Eller en smart og redelig rasist.

Og selv om et lite mindretall av misogynistene her inne klarer å bruke mange flerstavelsesord i innleggene sine tenker jeg aldri "Huh, så smart og redelig han skriver"