AnonymBruker Skrevet 14. mars 2014 #41 Skrevet 14. mars 2014 Bare verdens nydeligste <3 Anonymous poster hash: a8f8c...254
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2014 #42 Skrevet 14. mars 2014 Min mor er slem. Min mor slo meg gjennom hele oppveksten min. Min mor nektet meg mat da jeg var sulten. Min mor brukte penger på seg selv og huset mens hun lot meg og mitt søsken gå i fillete klær. Min mor reiste på ferie og lot meg være alene hjemme i en uke da jeg var 9 NI år. Min mor kan ikke forstå hvorfor jeg nekter å ha kontakt med henne. Anonymous poster hash: 87ce6...3e5
AnonymBruker Skrevet 14. mars 2014 #43 Skrevet 14. mars 2014 Gud, utrolig hvor mange som sliter med forholdet til sin mor her.. Trodde jeg nærmest var alene! Min mor.. Hvor skal jeg begynne? Fra jeg var liten var hun svært overbeskyttende, nærmest hysterisk, noe som i seg selv er bra fordi det er et tegn på at hun bryr seg, men hennes mørke side er at hun krever all oppmerksomhet rettet mot seg hele tiden. Fra jeg var liten fikk jeg høre utroskapshistorier om faren min og ble hele tiden trukket inn i konflikter mellom dem. Hun informerte meg om alt slags mulig som strengt tatt en datter aldri burde vite, og har i grunn behandlet meg mer som en psykolog eller venninne. Når jeg da ble voksen har hun hele tiden jobbet mot alt jeg har valgt å gjøre. Bare det å reise på ferie med venner eller alene har vært et helvete fordi hun hele tiden skal jobbe med samvittigheten "hva med meg?? du kommer ikke hjem til din gamle mor? du vil ikke reise med meg?". Altså hun unner meg virkelig ikke å bruke fritid eller ferie på å reise på egenhånd sammen med min kjæreste eller liknende. Hun vil enten bli med eller at jeg kommer hjem. Det har aldri vært noe snakk om at jeg må ha en fin ferie eller kose meg masse, bare kritikk, sjalusi og anklagelser. Min mor er rett og slett sjalu på meg. Hun forstår jeg har et godt forhold med min kjæreste og at vi sjeldent krangler. Dette spår hun at vi snart kommer til å gjøre og at vi kommer til å ha et helvete slik som hun og pappa har hatt, ingen kan være lykkelig i et forhold, det som er normalt er å slenge dritt til sin partner og krangle. Jeg vet ikke, men jeg setter egentlig ikke pris på en mor som ikke unner meg å være lykkelig og sier rett ut at jeg har et helvete i vente. Når hun kommer på besøk sier hun i fra kanskje 2 dager før eller toppen 1 uke , og kan aldri si hvor lenge hun blir (hun reiser med enveisbillett). Så jeg og min samboer må sove på stua på ubestemt tid, stå opp og legge oss når det passer moren min, uten å i det hele tatt vite om hun skal bli i en måned eller 3 dager eller 2 uker. Vi må gå ut på dyre restauranter hver gang hun kommer, og bryr seg ikke om at vi da må bruke penger selv om hun ellers sier at vi må spare og slutte å reise på ferie. Min mor fokuserer kun på alt det negative som har skjedd i fortiden og alt det negative som kommer til å skje i fremtiden. Hun sier hele tiden at pappa kommer til å forlate henne og stakkars henne ditt og stakkars henne datt, mens hun kjefter alle huden full hele tiden (men dersom du sier til henne at hun kanskje er litt kranglete eller oppfordrer til krangling sier hun at hun overhodet ikke er kranglete, det er alle andre som har feil. Hun har aldri innrømmet at hun har feil i noe som helst!). Jeg vet ikke hvor mange ganger i det siste året jeg har sagt fra til henne at jeg orker ikke mer negativitet fra henne eller anklagelser for at jeg ikke bruker alle mine feriedager på henne. Og ja.. min mor har ingen venner og har alltid kommet i konflikt med alle. Hun har til og med slått til enkelte personer i fylla. Men det var selvsagt ikke hennes feil. De fortjente det! Hun har derfor ingen å reise med eller gjøre ting med noe som gjør at hun skal leve gjennom sine barn.. vi må være hennes venner. Pappa vil ikke gjøre noe sammen med henne, han er dritt lei. Nå er alt ansvaret på oss barna. Ja jeg er sliten... jeg vil bare han en mor som en gang i blant sier "jeg er så glad på vegne av deg at du har fått en bra jobb og en kjempe kar av en mann. jeg unner deg virkelig et slikt liv!". Er det for mye å be om? Hilsen ei som hater bitre mødre som skal forsure livet til sine barn............. Anonymous poster hash: 798a2...edf
Brunhilde Skrevet 14. mars 2014 #44 Skrevet 14. mars 2014 Mamma er arbeidsom og effektiv. Veldig sosial. Hun er nok litt dominert av pappa, hun er typen som ofrer seg selv for husfred og andres lykke. Hun gav meg en kjempegod barndom, med masse oppmerksomhet. Hun stiller opp med det meste. Og jeg kan alltid be henne om hjelp. Vi har et kjempegodt forhold! Anonymous poster hash: 74786...047 Disse ordene kan beskrive min mor, hvis jeg bytter ut "er" med "var". Dessverre døde hun for en del år siden, og selv om jeg ikke sørger over henne lenger, så går det ikke en dag uten at hun er innom tankene mine.
chouette Skrevet 15. mars 2014 #45 Skrevet 15. mars 2014 Mamma er søt og snill hun, men veldig selvopptatt. Er sånn 'først meg selv og så min neste' tankegang der i gården.
oslojente1980 Skrevet 15. mars 2014 #47 Skrevet 15. mars 2014 Mammaen min bor i nærmiljøet til meg og min datter. Jeg har vært alene med jenta mi i 6år, i dag er hun 7år. Har kjæreste nå, men bor ikke sammen ennå. Pappa og mamma skiltes for 5år siden. Mamma er omtenksom og bryr seg, men jeg skulle ønske at hun ville vært mer sammen med barnebarnet sitt. Eneste barnebarn hun har. Selvsagt før hun ble syk. I dag er mamma kreftsyk og det er ingen vei tilbake.
AnonymBruker Skrevet 16. mars 2014 #48 Skrevet 16. mars 2014 Min mor er meget usympatisk,egosentrisk/selvsentrert, oppmerksomhets-kåt, et brutalt dårlig forbilde. En kvinne som ikke klarer å gi omsorg og kjærlighet til sine barn og utsetter dem for farer og negative opplevelser som virker traumatiserende. Hun er totalt hemningsløs og har INGEN grenser. Hun er garantert å ødelegge en hver koselig begivenhet. Jeg vokste opp uten støtte, kjærlighet, fysisk kontakt, oppmuntring og trygghet fra begge foreldrene mine. Jeg har minst mulig kontakt med mamma og ser henne kanskje en gang i året. For meg blir det helt unaturlig å se gode mor/datter relasjoner på tv feks, fordi jeg aldri har vært i nærheten av det selv. Selv er jeg blitt helt omvendt av henne, heldigvis! Vurderer å gå til sak på grunn av henne og hvor jævlig jeg og mine søsken har vokst opp. Skulle ønske jeg også hadde hatt en sånn god mamma som mange beskriver her inne. Anonymous poster hash: 20e10...089
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå